Arkiv

Hei! Jeg har bedt min fastlege om utredning for Dermatitis herpetiformis (DH). Jeg har blitt henvist til hudlege og fått time i AUGUST. Kjenner dere til en bra hudlege som er god på dette feltet som jeg kan henvises til eller bestille privattime hos med kortere ventelister?

Åshild, 25. januar 2022 21:13

Beklager, men dette er for det første veldig avhengig av hvor du bor da hudspesialister er ujevnt fordelt rundt i landet, og de gode har nesten alltid lange ventelister. Men du kunne fått Dapson av din fastlege om utbruddene dine er uutålelige (og det er de ofte). Da ville kløen og utslette gå raskt tilbake (og det ville nesten vært diagnostisk om du reagerte superbra på slike medisiner).

Trond S. Halstensen, 26. januar 2022 18.40

Jeg fikk påvist cøliaki for 5 år siden og har vært veldig nøye med kostholdet. De siste to årene har jeg vært plaget med «kviser» i hodebunn og svak kløe i perioder. Hodebunn har tidligere vært rød, men hadde ikke da svie og kløe. Jeg har de siste årene vært mer sosial og spist mer hos venner og ute. Da hender det skjer uhell hvor jeg nok får i meg gluten. Jeg har tenkt på om jeg har DH. Vært hos hudlege og tatt biopsi. Når jeg spør han i ettertid så sier han at jeg ikke har DH. Jeg har IgA mangel. Kan man se DH på biopsi da? Jeg har fått resept på 2 mnd antibiotika. Jeg er ikke motivert til den behandlingen.

DM, 24. januar 2022 10:21

Dersom du har IgA mangel vil ikke en hudbiopsi som sendes til immunhistokjemisk undersøkelse for å kunne påvise de karakteristiske DH (dermatitis herpetiformis)-assosierte granulære IgA nedslagene i hudens "papiller", det er riktig (om biopsien ble sendt til slik spesialundersøkelse. Men DH klør intenst (helt forferdelig intenst), har små væskefylte blærer i grupper, som man klorer opp. Rødt lett-kløende flassende utslett i hodebunn (kan komme ved nesevinger, hake, øyebryn etc) er best forenlig med Seboreisk eksem, og det er det noe helt annet (en liten midd som spiser på fettet i talgkjertlene og så reagerer man på midden og bakteriene den har på føttene (veldig liten skapning dette). Man behandler dette med tetracycliner (antibiotika) i minst 2 mnd, og dersom det er utslett i ansiktet så har man spesialkrem som dreper midden, i tillegg. Vi får anta at hudlegen har sett at dette var Seboreisk eksem, og gitt deg behandling deretter.

Trond S. Halstensen, 26. januar 2022 18.32

Hei, jeg har en lengre periode vært plaget med for høyt stoffskifte og har i den forbindelse fått påvist cøliaki, mer nøyaktig marsh 3a. Dette fikk jeg vite etter å ha tatt gastroskopi. Spørsmålet mitt er hva vil det si? I brevet jeg fikk står det at jeg bør redusere inntaket av glutenholdig mat. Jeg er 19 år og føler informasjonen jeg har fått er veldig uspesifisert. Håper på svar på dette da det plager meg veldig... spiser ikke gluten for øyeblikket, men vil gjerne vite om det er nødvendig eller ikke.

Nikken, 20. januar 2022 01:10

Velkommen som cøliaker og du vil snart oppdage at du er ikke alene og at det er en hyggelig og kunnskapsrik gruppe mennesker som deler din "sjebne". Først en lite to-do liste:

1. Meld deg inn i Norsk cøliakiforenings ungdom  (ncfu.no)

2. Delta på kurs/møter som ditt lokallag arrangerer, slik at du treffer andre med cøliaki, mye man kan lære.

3. Ja, du har cøliaki og det er nødvendig å kun spise glutenfri mat. Dette er en livslang situasjon, uavhengig av om du reagerer akutt på glutenholdig mat eller ikke, skaden/betennelsen skjer likevel, og det må man unngå.

4, Søk NAV om grunnstønad med dokumentasjon/legerklæring fra fastlegen din (som må vise til diagnosen satt av spesialist) eller fra den spesialisten på sykehuset som stilte diagnosen. Det koster mer å spise glutenfritt, iallfall om man skal kjøpe glutenfrie erstatningsprodukter for glutenholdig mat (f.eks glutenfrie pølsebrø), så NAV sitt bidrag kommer godt med.

Det kan ta litt tid (mnd-år) før du blir helt frisk av din cøliaki, reaksjonen sitter såpass hardt i, og de reagerende cellene lever lenge, så lenge at du må betrakte dette som en livlang tilstand.

Konsekvensene av å spise glutenholdig mat er at du får ernæringsproblemer, blir sliten, får jernmangel (anemi) problemer med å holde vekten, etc. og på sikt kan du, selvom det er uvanlig, utvikle lymfekreft i tynntarmen pga den kroniske betennelsen gluten lager hos deg. Uten gluten, ingen cøliaki, og derigjennom blir du "frisk" fra din cøliakisykdom så lenge du spiser glutenfritt. Bare godta det, du er ferdig med å spise gress (korn), nå er det andre matvaner som gjelder.

Ditt høye stoffskifte er sannsynligvis en del av ditt autoimmune tilbøyelighet, hvor cøliakien også inngår. Ved glutenspising vil du, som cøliaker, lage autoantistoffer mot et bindevevsenzym, transglutaminase-2 som binder og holder dette enzymet aktiv i hele kroppen, men selvsagt mest i tynntarmen. Det er ikke lurt å ha et slikt autoantistoff sirkulerende rundt i kroppen, det er ikke verdt det, så hold deg glutenfri.

Trond S. Halstensen, 26. januar 2022 18.07

Hei, Jeg fikk påvist cøliaki ved en tilfeldighet for tre år siden etter lange tider som syk. Jeg hadde blodprøveverdier på 13 og hadde March 3C. Vår datter (7 år) hadde 9 i verdier for 1,5 år siden. Det ble vurdert å ta en gastro på henne da hun hadde symptomer som mye luft, treg mage, oppblåst og mye sykdom og slapphet. Prøvene ble tatt august 2020 og de viste at tarmen var helt fin og ingen cøliaki. I september i 2021 tok hun nye blodprøver fordi hun ofte klagde på magevondt og var mye survete og sliten. Verdiene hadde da økt til 12, hun hadde også lavt jerninnhold. Hun har ikke mye magesmerter, men det har jeg aldri hatt heller. Så til dilemmaet: Vi ønsker ikke at hun skal gjennomgå en ny narkose og gastro hvis det er forgjeves, samtidig vil vi jo ikke at hun skal spise gluten hvis hun har cøliaki. Hun spiser gluten nå og har gjort det hele tiden. Vikaren for fastlegen vår var usikker på om det var cøliaki og om det var nødvendig med henvisning til spesialist og gastro. Datteren vår var også hos tannlegen for første gang siden hun var tre (etterslep etter corona!!) og hun hadde da skader på voksen-jekslene. Når jeg spurte om det kunne relateres til cøliaki og emaljeskader var tannlegen usikker. Hun sa det så ut som syreskader og spurte om datteren vår hadde reflux. Dette kjenner vi ikke til. Og hun drikker ikke brus og sjeldent juice eller spiser annet av sitrus. I dag tok vi nye blodprøve for å sjekke verdiene på nytt. Vi venter i spenning. Hva ville du ha vurdert at vi bør gjøre? Ny gastro? Avvente? Prøve glutenfritt? Vikar-legen sa vi burde bruke fordøyelsemiddel, dog ser jeg ikke på dette som noe hovedproblem.
Takk for svar, Ida

Ida, 19. januar 2022 17:16

Klassisk problemstilling i en cøliakifamilie, Tallverdiene av IgA anti-TG2 (cøliakitesten) titeret, den hun hadde 9 U/ml må tolkes i relasjon hva som er øvre normale verdi: Fürst laboratorier har 7 U/ml, Ullevål ous har hatt 3-5 U/ml, Drammen et mye høyere tall etc. Men tar vi utgangspunkt i at hun er testet via Fürst så er 9 over øvre normal-grense, hun har arvelig risiko, hun har symptomer inkludert jernmangel, og svak /tynn emalje på jekslene (fortenner?). De cøliakispesifikke emaljeskadene affiserer typisk fortennene, men dette er avhengig av når sykdommen påvirket emaljedannelsen, da tennene emaljeres på ulike steder i ulike aldere. Hvor mye gluten spiser hun egentlig?, vi pleier å anslå at det skal minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag (i minimum 6 uker) for at de fleste med cøliaki skal få reaktiver/ha en aktiv cøliaki, og man kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Det finnes andre teknikker for å påvise en cøliaki, men de er forskningsverktøy som klinikken ikke har tatt i bruk (dels omkostninger og personell/kompetanse mangel), så enn så lenge må man spise seg cøliakisyk før man får en cøliakidiagnose. Det er mye mulig din datter er i en aktiv regulasjonsfase hvor hun enten utvikler klassisk cøliaki, eller blir tolerant, men dette vet vi lite om, bortsett fra noen undersøkelser som har vist at italienske barn med forhøyete antistoffnivå  (IgA mot TG2) har flukturende nivåer og hos mange forsvant disse autoantistoffene uten at de utviklet cøliaki, men vi vet ikke helt hva dette betyr for den enkelte. En cøliakiutredning vil måtte inkludere ny narkose med tynntarmsbiopsi, men da burde muligens autoantistoffnivået være høyere for å være mer sikker på at cøliakiforandringene kan påvises i tynntarmen. Var tynntarmsbiopsien helt normal, eller var den en såkalt Marsh-1 lesjon, med for mange lymfosytter i overflateepitelet? (be om kopi av svaret), det siste er egentlig det første tegnet på cøliakiforandring, men tolkes alene som for uspesifikk til å være diagnostisk for cøliaki. Muligens må du bare øke mengden gluten hun spiser til hun blir såpass cøliakisyk at man kan diagnostisere henne, men enkelt er dette ikke siden hun har plager og tegn på malabsorbsjon.

Trond S. Halstensen, 19. januar 2022 18.28

Hei! Det har seg sånn at eg reagerer på gluten i ekstremt små mengder. Må spise bare 100 % glutenfritt. Det eg lurer på er om det lar seg gjøre å få havre 100 % glutenfritt, viss eg kjøper hel havre og skyller den godt? Så kan eg male den selv. Har egen «mølle».

Havre, 19. januar 2022 11:00

Hvordan vet du at du reagerer på ekstremt små mengder gluten (<20ppm?)? Har du noen ganger blitt blind-testet med ren gluten? Gluten kommer oftest sammen med hvetestivelsen og/eller andre komponenter av hveten som man også kan reagere på. Spesialdyrket havre skal i utgangspunktet være glutenfri ved at den ikke inneholder andre kornsorter og males/valses på egne møller, det er dette man kaller glutenfri havre. Det burde være glutenfritt nok. Men noen reagerer på havre, også (på en annen måte enn cøliakireaksjonen) så man kan reagere på annen mat uavhengig av cøliakien uten at denne maten inneholder gluten, f. eks. fordi man er allergisk.

Trond S. Halstensen, 19. januar 2022 18.20

Hei Hvis man har hatt en glutenfri periode (5 måneder), hvor lenge må man provosere med glutenkost før det vil vises på tarmprøve? Er det noen privatklinikk som man kan kan få hjelp av?

Gluten, 18. januar 2022 10:14

Det varierer mye hvor lenge man må spise gluten før sykdommen reaktiveres og er synlig på biosiene. Desto mer gluten, desto mer reaksjon, og desto raskere kommer reaktiveringen. De fleste vil få tilbake cøliakireaksjonen med 2 glutenholdige måltider  og/eller 2 brødskiver pr dag, i MINIMUM 6 uker, ofte lengre. Prinsippet er at desto mer glutenholdige produkter (spagette/pizza/boller etc) man spiser, desto raskere går det, og desto sykere blir man. Til en viss grad kan man følge sykdomsutviklingen med å se stigene IgA-antistoffer mot autoantigenet Transglutaminase-2, og da burde tarmbiopsien vise typiske cøliakiforandringer. Det er ingen private klinikker som gjør dette bedre enn det offentlige helsevesenet.

Trond S. Halstensen, 19. januar 2022 18.19

Jeg har i mange år slitt med utmattelse og tung pust. Legene mener det kommer av at jeg har fibromyalgi. Etter flere år på lavkarbo/keto med litt bedring, gikk jeg gradvis over til et glutenfritt kosthold som jeg kunne leve med. Her ble jeg jeg gradvis mye bedre, men merker forverring hvis jeg får i meg noe som er glutenfritt, men inneholder hvetestivelse. Har tatt prøver for cøliaki, men da jeg har levd glutenfritt såpass lenge slo de ikke ut. Tenker å be om nye prøver, men er redd for hvor syk jeg kan bli hvis jeg må spise gluten i flere uker. Ble også testet for hveteallergi, den testen var også negativ. Lurer på om noen kan forklare meg hvordan jeg kan bli så syk av hveteholdig kost uten at det gjør utslag på noen prøver? På forhånd takk for svar!

Mari, 16. januar 2022 16:54

Der berører du et aktivt forskningsområde: Hva er det i hveten, som man reagerer på, utennom gluten, og som gir sykdom? Det som før ble kalt ikke-cøliakisk gluten intoleranse/sensitivitet, viste seg ikke å være en reaksjon på gluten, men hva er det en reaksjon på? De eneste godkjente overfølsomhetsformer er klassisk IgE-mediert allergi og gluten-indusert cøliaki. Det er mer i hveten man kan reagere på, både et spesielt protein kalt amylase-trypsin inhibitor (ATI), og karbohydrater man ikke kan absorbere (Fruktaner), som da fungerer som ikke-absorberende FODMAP-karbohydrater og gir IBS-liknende reaksjoner. Men, det er kun IgE mot hvete påvist i blodprøver og/eller cøliaki som er "NAV-godkjente" diagnoser. Det som fortsatt er under forskningsmessig undersøkelser er foreløpig kun det, under forskningsmessig undersøkelser. Det er alltid et spørsmål om hvor langt man skal gå, hvor syk skal man måtte spise seg for å få en cøliaki-diagnose, dersom man har spist glutenfritt i lang tid og blitt bra/bedre. Dette er det nesten bare du selv som kan svare på, diagnostisk må du spise deg cøliakisyk før man kan diagnostisere en cøliaki. De andre tingene man kan reagere på, som ATI, er foreløpig kun på forskningsstadiet, så det er tilstander som ikke er avklart og som ikke lar seg diagnostisere eller gi en NAV godkjent diagnose. Du må selv vurdere hva som er viktigst, helsen eller å få en diagnose. 

Trond S. Halstensen, 19. januar 2022 18.04

Hei, har nylig blitt diagnostisert med cøliaki. Kan jeg fortsette å spise på McDonald's en gang i blant? Ser at de har glutenfrie burgere. Og kan jeg spise pommes frites fra McDonald's? Ser at folk er litt uenige på nettet. Mvh Tobias

Tobias , 06. januar 2022 00:19

Du kan selvfølgelig spise på McDonald's en gang i blant. Gi beskjed om at du må ha glutenfritt så ordner de ansatte de. De har glutenfrie burgerbrød og er opplært til å håndtere mat til de med cøliaki.

Lise Friis Pedersen, 12. januar 2022 18.00

Når kan man få tak i Fiberhusk igjen? Brødene blir veldig tunge og hever dårligere. Finnes det noe annet jeg kan bruke i stedet som har like gode egenskaper?

Aud-Elin, 12. januar 2022 10:13

Du kan bruke fiberhusk fra en annen leverandør, for eksempel Brisk eller Finax. Brisk sin "Psyllium malte frøskall" selges på Rema 1000, Finax sitt produkt "Psyllium" får du tak i hos Allergikost.no, på Meny og i utvalgte Coop-butikker.

Lise Friis Pedersen, 12. januar 2022 18.00

Hei, hvor sikkert er hudbiopsi med tanke på svar på Dermatitis? Er det vanlig at blodprøvene for cøliaki er normale, men at man har Dermatitis?

Christine , 11. januar 2022 22:16

Vanlige hudbiopsier evt fra selve lesjonen viser bare varierende grader av betennelse, men en biopsi fra frisk hud som sendes til et laboriatorium (på saltvann) for å bli undersøkt med tanke på "granulære IgA nedslag i hudens papillespisser", en slik immhunhistokjemisk undersøkelse av huden er, når den er positiv, diagnostisk for dermatitis herpetiformis (DH). Ca 1/3 av alle med DH har ikke samtidig cøliaki (fordi deres antistoffer er rettet mot transglutaminase-3) så da er cøliaki-blodprøven (IgA mot TG2) negativ.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.41

Hei :-) Januar 2021 fikk jeg påvist cøliaki. Har siden da spist glutenfritt, uten å bli bedre. Fant i går ut at smoothien jeg kjøper hver uke inneholder SPELT og BYGG. Jeg har spurt to forskjellige ansatte om den er glutenfri og det har de sagt den er. Så jeg har drukket den i god tro. Har ila dette året vært i gjennom et svangerskap og født et barn med lav fødselsvekt. Føler hele dette året med kjempedyr glutenfri mat har vært bortkastet og mange tusen kroner ut vinduet. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men er kjempefrustrert over at dette skjer. Har jeg krav på noe erstatning eller hva tenker du om dette?

Silje, 12. januar 2022 13:49

De ansatte i butikken er nok ikke juridisk ansvarlige for sine råd/kunnskaper. Du har et selvstendig ansvar for å lese innholdsfortegnelsen og der står det nå, eksplisitt, at det inneholder gluten /hvete/rug/bygg, og det fant du ut etterhvert. Det meste av råmaten vår er glutenfri "by nature", problemet er ferdigmat som kan inneholde glutenholdige produkter, men dette skal stå på innholdfortegnelsen. De dyre erstatningsproduktene er heller ikke fullverdige erstatningsprodukter mhp næringsinnhold så styr unna om du kan. Men når det er sagt (og selv om det var uheldig at du hadde en glutenkilde i maten din, så har du nok mye bedre kontroll nå) så skal du være klar over at det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki i voksen alder. Selv om de fleste føler seg vesentlig bedre etter ca. 3 mnd på GFD, så er det mange som må spise GFD vesentlig lengre (1-3 år eller mer) før de er "friske".

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 19.31

Hei! Jeg har begynt å følge nøye med på avføringen min de siste ukene. Den er oftest gul, litt grønn, mørkegrønn, nesten mørkegrå, brun, litt blek/grå. Har hittill ikke sett noe som er helt svart, men den kan være veldig mørk. Ofte merker jeg at den er mørkere når den kommer som små harde klumper, enn når den kommer som en pølse. Har nylig fått cøliaki. Er dette symptomer på cøliaki? Eller burde jeg bekymre meg for noe annet?

Robin, 07. januar 2022 11:10

Litt vanskelig å svare på, men dersom du nylig har blitt diagnostisert, så tar det tid, lang tid å roe ned tarmen på GFD, vi snakker minimum 3 mnd, så gradvis bedring 1-3 år før man føler seg "normalisert", så rett etter en diagnose er det meste normalt. Hva annet slikt kan være bør du ta opp med fastlegen din. Fargen og konsistensen på avføringen vår er primært avhengig av hva vi spiser, så det meste er egentlig variasjoner over normal avføring (få har lærebok normal avføring). 

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 18.47

Ok. Jeg har skrevet her før og er litt forvirret. Målte for et halvår siden tTG IgA til 21 U/ml så målte jeg 32 U/ml i høst og 34 U/ml før jul, Men så målte jeg sånn anti endomysium greier og noe annet som jeg ikke husker. Tror endomysium test greia ble målt til 17 (var visstnok samme greia som det tTg IgA skjønte jeg det som (?) men aner ikke) og 10 for noe annet tror jeg (eller kanskje det var den endomysium aner ikke). HlA Dq2 positiv. Tidligere målt marsh grad 1 (2 år siden) ny gastroskopi om en måned . Kan du forklare forskjellen på endomysium test og vanlig blodprøve tTG ? Og hvor spesifike disse testene er. Og hvorfor endomysium prøven måler lavere enn tTg. Er det for eksempel slik at ved svakt positive verdier at det kan være noe annet enn cøliaki? Null symptomer her. Eller kan man ha naturlig forhøyde verdier? Uten cøliaki?

Ida, 06. januar 2022 15:14

Slike målingsverdier er det litt vanskelig å forholde meg til, da tallene er avhengig av hvilken test man benytter. Fürst laboriatorier benytter en vanlig test hvor 7 U/ml er høyeste verdi de uten cøliaki kan ha. Endomycium er en spesifiseringstest som synliggjør at IgA anti transglutaminase-2 (ELISA) testen (ATG-IgA) ikke var "feil", men den har sine egne tall-verdier. Du er HLA-DQ2.5 +, har forhøyet ATG-IgA, positiv (?) anti-endomycium test og Marsh-1, men ikke påvist det som heter kryptcellehyperplasi, så man fant ikke klare tegn til at din gluten-induserte autoimmunitet (samme mekanisme som ved cøliaki) hadde påført tynntarmen så mye betennelsesreaksjon at du hadde fått påvisbar, såkalt tynntarmstottatrofi (=cøliaki), iallfall ikke på den mengden gluten du spiste da. Reaksjonen på gluten er mengdeavhengig, desto mer gluten du spiser, desto sterkere blir immunreaksjonen og forandringene i tynntarmen. Du har det som noen legespesialister vil kalle potensiell eller subklinisk cøliaki. Muligens bør du nå få et endelig, konklusivt svar, så du kan slutte å lure på om du har eller ikke har cøliaki. Da skal du øke glutenmengden du spiser frem til du har tatt biopsien, desto mer, desto bedre. Spis så mye du kan, morgen, middag kveld av det som inneholder gluten brød, pizza, spagetti, boller, etc. Vær sikker på at når du nå får tatt en tynntarmsbiopsi så skal du har provosert systemet såpass klart at om du ikke har cøliaki så er tynntarmen din normal, men har du egenetlig cøliaki, men har tidligere spist for lite gluten til å få tydelige tynntarmsforandringer, så har du nå gjennomført en såpass klar glutenprovokasjon slik at tynntarmen burde ha reagert med de cøliaki-typiske slimhinneforandringene patologen leter etter, da får du iallfall en konklusjon.

Du har ingen selverkjente plager, men de fleste voksne som får diagnosen, opplever først etter å ha spist glutenfritt ett års tid hvordan det egentlig er å være frisk. Så gled deg, men først etter at du har spist så mye gluten du bare kan, frem til biopsien er tatt.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 18.18

Jeg har en datter på 4 år som fikk påvist cøliaki for 9 mnd siden. Vi har siden da spist matvarer uten gluten. I barnehagen har hun vært med å bake rundstykker som inneholder hvetemel, det ble også brukt hvetemel på bordet når de trillet ut rundstykkene. Den samme kvelden ville ikke datteren min spise så mye, og hun klaget over vondt i magen og natten ble dårlig pga vondt i magen. Hun har ikke spist disse rundstykkene, bare vært med på å lage dem. Kan det hvetemelet som var på bordet og som hun brukte for å bake ha medvirket til dårlig matlyst og smerter i magen? Bør min datter unngå å bake bakst med hvetemel?

Cøliaki og hvetebakst , 05. januar 2022 22:50

Forstår problemstillingen, og vi må ta høyde for at hun fikk i seg hvetemel, men ikke nødvendigvis fordi hun hadde hvetemelsdeig på fingrene og bakte bollene ut på et bord med hvetemel. Man må få hvetemelet inn i munnen og svelge det skal det kunne utløse cøliaki-induserte plager. Det er nok veldig lett å putte hvetemelsfingre i munnen, smake på deigen, etc for en 4 åring som er alene om å ha cøliaki i barmehagen. Dere har sikkert spurt og hun har sikkert ristet på hodet/sagt at hun ikke spiste noe av bollene etc. Man må nesten bare sette det på vanlig barneadferdskontoen å håpe det ikke blir mange slike episoder. Prinsippielt synes jeg hun burde ha fått egen deig (mye mulig dere måtte ha gitt henne det, barnehagens erfaring og ressurser er begrenset) slik at hun kunne ha bakt, og ikke minst, spist det etterpå. Men hovedregelen er at så lenge hvetemelet holder seg utenfor tarmkanalen, så gjør det ingenting å håndtere det.

Trond S. Halstensen, 12. januar 2022 18.05

Hei! Legen min har funnet ut at jeg er allergisk mot mye, hvete, rug og bygg er bare litt av det. Men det vises ikke at det er cøliaki på prøven? Men bare vi tar direkte hvete mm. Hvorfor? Har jeg cøliaki? Har Totalt Ige over 500.

Jessica, 03. januar 2022 14:10

IgE-medierte allergiske reaksjoner har ingen sammenheng med cøliaki, som er en gluten-indusert autoimmun prosess. Du har da IgE-medierte allergiske reaksjoner mot bl.a. hvete, men ikke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 05. januar 2022 19.05

Jeg er nydiagnosert og har fulgt en 100 % streng diett siden juni. Jeg har også lest det jeg kan om ferdigbrød, da jeg har tre barn og svært lite tid til baking. Det jeg har bakt opplever jeg også som ganske uengasjerende i smak dessverre. Så jeg har lest på det dere skriver om ferdigbrød i butikk, og at det bør gå en alarm om første ingrediens i innholdsfortegnelsen på brødet er stivelse. Men samtidig så har jo Schär Vital-brødet som dere gav en 6-er i karakter i glutenfri brødtest, nettopp dette, altså stivelse som første ingrediens. Er veldig forvirret. Kan jeg spise dette brødet daglig eller er det ikke anbefalt? Jeg skal bli bedre på bakingen, men om dette brødet er godt nok så sparer det meg for svært mye styr :) Her er det omtalte brødet: https://meny.no/varer/bakeri/brod/brod-vital-8008698011065 Tusen takk for alle råd!

Bjørn, 03. januar 2022 22:16

Testen ble utført av klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, som har lang erfaring i å teste næringsinnholdet i produkter. Hun la vekt på brødets innhold av fiber, mettet fett, umettet fett, protein, sukker og salt. Det er det man tester "vanlige" glutenholdige brød utfra. Mengden stivelse og fullkorn ble ikke vurdert, da det ikke er noe krav til å oppgi det på emballasjen og er derfor vanskelig å måle. Personlig synes jeg det er like viktig, om ikke viktigere, men det er vanskelig å måle og sammenlikne i en slik test.

Glutenfrie brød bakes tradisjonelt med mye stivelse for at de skal «likne» mer på vanlige brød i smak og konsistens. De fleste ferdigbrødene bakes på samme måte, derfor anbefaler vi å bake selv. Det er ikke så vanskelig som man tror. Hvis man kjøper en ferdigmiks, for eksempel Møllerens grove glutenfrie rundstykker, som for øvrig har full score på Brødskala’n, er den veldig enkel å tilberede! Lykke til med bakingen :)

Lise Friis Pedersen, 05. januar 2022 18.00

Hei, vår datter på fire år har akkurat fått diagnosen cøliaki. Hun har akkurat startet med glutenfri diett. Leser flere steder at barn under 18 år ikke bør spise havre. Gjelder dette også havreprodukter som er glutenfrie og som står i allergihyllene? Alle de sunneste produktene er jo stort sett med havre ser jeg. Vil hun skal få mest mulig næringsrikt brød osv. Hvor finner jeg svaret på dette spørsmålet?

Ida , 04. januar 2022 19:56

Det er mange år siden at barn ble frarådet (glutenfri) havre, så det må være gammel informasjon du har lest. Du kan trygt gi din datter havre, men pass på at den er glutenfri, for vanlig havre kan være forurenset av glutenholdige kornsorter på åkeren, under innhøstingen eller i mølla. Flott at du har fokus på at hun bør spise sunt og næringsrikt! Havre er jo en viktig bidragsyter til et sunt glutenfritt kosthold, sammen med andre naturlig glutenfrie kornsorter som bokhvete, teff, hirse, quinoa og amarant. Lykke til!

Lise Friis Pedersen, 05. januar 2022 18.00

Jeg fikk min cøliakidiagnose i juni -21. Grunnen til undersøkelse var tidvis følelse av utmattelse og litt "rar" mage. Blodprøve slo ut, gastro viste Marsh B/C men negativ gentest. Da jeg fikk diagnosen var det rett over på et ekstremt strengt glutenfritt regime. Her er det ingen diskusjon!. Havregrøt med mandler til frokost (aldri spist før), Schar Vital brød til lunsj, grove GF rundstykker osv. Alt jeg spiser har jeg sjekket at får 6-ere på test osv. via cøliakiforeningen. Etter ca. en måned opplever jeg for første gang i mitt liv en solid forstoppelse. Altså svært treg mage til full forstoppelse. Jeg fikk Movicol av lege for å takle dette, og har gått nå siden august på dette på blå resept. Nå tar jeg en pose om morgen, en om kvelden og ting går fint. Men jeg vil jo gjerne av dette stoffet. Jeg drikker 2 liter vann pr. dag. Har ingen bivirkninger av Movicol og legen sier dette er et helt trygt stoff å bruke over tid. Men går jeg av så stopper ting seg til over tid før det er full stopp. Det jeg opplevde straks jeg gikk over til GF-diett i juni-21 var at avføring gikk fra å være "putrete", løs, luftig til helt fast og lang i formen (type 4). Jeg opplevde også at sviing og en lett avføringslekkasje forsvant på dagen så og si. Dette var jo grunn til feiring, men etter en måned så stoppet altså alt opp noe som er veldig fortvilende for meg. Dette skulle jo feires, men etter diagnose er jeg mye i samme form, bare forstoppet. Så nå sitter jeg her på Movicol (blå resept) 1 pose x 2, og tør ikke hoppe av for da stopper alt opp igjen. Det går noen dager uten og så tykner det til. Dette er heller ingen hyggelig opplevelse da jeg i et tilfelle rett og slett måtte gjennomføre manuell evakuering... I tillegg har jeg blitt diagnosert med generalisert angstlidelse med helseangst etter GF-diagnose (forstoppelsesproblemet) og går til DPS for hjelp med dette. Flere leger har undersøkt det de kan der bak, og sier det er ingenting som tilsier at dette skal være noe skummelt (kreft) hverken på form, alder, historie osv, og ser ingen behov for kolonoskopi. Blodprøver og alle verdier er helt fine sier han. Ikke noe blod i avføring etc. Følgende fagfolk har uttalt: -Ernæringsekspert: Finner ingen grunn til forstoppelse i din diett. -Fastlege: Dette tar tid og vil gå seg til på GF-diett. Alle prøver er fine. -Psykolog: Dette er ikke et medisinsk-problem og det er bundet til at du har Generalisert angstlidelse med helseangst. Du må begynne å trene tre ganger i uken. Da løser dette seg. Skal nå begynne å trene, men jeg forstår ikke at man kan påføre seg full forstoppelse etter kort tid på GF-diett. Angst osv. kom ETTER første forstoppelse så jeg kan ikke se hvordan denne ble trigget av dette. Beklager tverrfaglig spørsmål, men jeg var veldig usikker på hva/ hvem jeg skulle spørre her. Tusen tusen takk for alle svar og råd!

Anonym, 02. januar 2022 18:37

Kost-indusert forstoppelse skyldes oftes mangel på kostfibre (bare loff og kjøtt/fisk), men kan også sees hos de som har forstoppelsesvarianten av irritabel tykktarmskatar (IBS-O). Dette er en fellesbetegnelse på mageplager med hovedsakelig forstoppelseplager uten at man finner en klar årsak til det. Mens diaré-varianten av IBS lettere lar seg behandle med kostomlegging ved å redusere kraftig på mat som inneholder de ikke-absorberbare karbohydratene, er det vanskeligere å behandle forstoppelsesproblemer. Hos barn er det ofte kumelk-drikking som er en del av årsaken, så da fjerens melk fra kosten. Få voksne drikker så mye melk at det er det første man skal tenke på (antas å skyldes melkeproteiner som spaltes ned til morfin-liknende peptider som derigjennom" lammer" tarmebevegelsene, på samme måte som at alle som må ta paralgin-forte får forstoppelse pga kodein innholdet i de tablettene (blir morfin etter å ha passert leveren). Det nye er at man har funnet holdepunkter for at pasienter med IBS-O oftere har neon noen metangass-dannende primitive bakterer (Arker) i tarmen og at metan hemmer signaloverføringen i tarmens muskulatur og det gir derved mindre tarmbevegelse (persialstikk). Men det endrer ikke problemet, hvordan endre kosten slik at det som har forårsaket forstoppelsen blir borte/redusert. Når man blir engstelig for sykdom (kreft) etter at det skjer en endring i f.eks. avføringsmønsteret så er dette ikke helseangst, men en helt naturlig reaksjon på en (helse/funksjons)-endring som kan ha stor betydning. Man skal da gå til lege og bli undersøkt (litt avhengig av alder). Når det da ikke finnes noen (farlig) årsak til plagene etter f.eks en invendig tykktarmsundersøkelse (kolonoskopi) så kan man slå seg til ro med at dette ikke skyldes noen farlig sykdom, men mye mulig en funksjonell forstyrrelse pga endringene i kosten. Dersom man, på tross av gjentatte undersøkelser ikke klarer å slå seg til ro med at det ikke er farlig, så kan dette utvikle seg til det man definerer som helseangst (men da bør det være angst for flere sykdommer). Så blir spørsmålet: hvilke endringer ble gjordt bortsett fra at du startet på en glutenfri kost? Introduserte du mange erstatningsprodukter og "rare" korn-erstatninger i kosten. Det meste av maten vi omgir oss med er naturlig fri for gluten. Det går an å spise glutenfritt uten å ty til erstatningsprodukter (om du har gjordt det). Prøv ut kjøtt/fisk sammen med salater/godt kokte grønne grønsaker (for å bryte ned FODMAP-karbohydrater) med lavt FODMAP innhold (nettet er full av lister), i allfall for en periode for å se om det løser noe av problemet. I tillegg skal man være klar over at tarmen er en redd liten sak, det skal ikke mye uro/angst/dårlig tid før den legger seg helt stille. Man må ha rutiner, god avslappende tid, ikke bli stresset av at det ikke kommer, ta med lesestoff/film på do og se om ikke naturen kommer igang av seg selv. Havregrøt pleier å være "mageregulerende" og gi mye kostfiber, og den vanligeste reaksjonen på havre er ikke forstoppelse (heller tvert i mot), så den er ikke hovedmistenkt. 

Noen får situasjonsbetinget forstoppelse (f.eks. på reiser) som tenderer å bli stående når de kommer hjem, og så stresser de for å få det til og dermed "tørr" ikke tarmen å bevege seg. Det finnes medikamenter som kan øke tarmmotiliteten, men Movikol er å foretrekke og får du det til med å bruke Movikol så behøver du egentlig ikke å stresse. 

Trond S. Halstensen, 05. januar 2022 18.31

Hei, jeg skal etter 15 år på glutenfri kost spise gluten i forkant av gastroskopi. Jeg fikk i 2007 påvist ikke cøliakisk glutenintoleranse etter blind-test provokasjon ved Ullevål sykehus. Det ble gjort med bakgrunn i at jeg ikke har den gentypen som kan tyde på cøliaki. Jeg har i alle disse årene fått støtte fra NAV på lik linje med de som har diagnosen cøliaki. Nå har min diagnose forsvunnet med et pennestrøk, og jeg har bestemt meg for å finne ut om det kan være cøliaki jeg har. Jeg er av de som blir svært syk over lang tid etter selv små mengder gluten. Har fått beskjed om å spise gluten i 14 dager, holder det for å finne ut av om det er cøliaki? Beklager lang innledning, men er fortvilet over å ha mistet diagnose og støtte til fordyret kosthold. Mvh Lise.

Lise, 30. desember 2021 12:08

Etter 15 år på GFD så er neppe (svært lite sannsynelig) at tynntarmsbiopsien viser de forandringer man pt forlanger for å stille cøliakidiagnosen. Når vi sier at minimum 2 brødskiver (blingser) glutenholdig brød eller 2 glutenholdige måltider (pasta/pizza etc) pr dag i minimum 6 uker, før man kan forvente at den autoimmune cøliakiprosessen blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere, så er det basert på folk som spiser gluten, men muligens for lite til å ha store nok utslag på tynntarmsbiopsien, eller de har spist glutenfritt en kort stund (uker-mnd), ikke i 15 år. Etter så lang tid har biopsistudier vist at noen har en immunologisk hukommelse lokalt i tarmen og lettere aktiverer cøliakireaksjonen, mens hos andre har immunhukommelsen tilsynelatende forlatt tarmslimhinnen så det kan ta lengre tid for å reetablere cøliakireaksjonen. Fra enkelttilfeller vet vi at noen tilsynelatende må spise gluten noen år før de blir såpass dårlige at de lett lar seg diagnostisere, mens andre lett reaktiveres. Det er altså individuelt hvor lett man reaktiverer en eventuell cøliaki. De som har dobbelt dose av vevs-risikoen: HLA-DQ2.5 får lettere, og mer kraftig reaksjon enn de som kun har et (av to mulige) risikogener. I tillegg betyr dosen gluten mye, desto mer gluten man spiser, desto lettere fremkommer,  og desto sterkere blir cøliakireaksjonen, som derved kan diagnostiseres lettere.

Mye mulig reagerer du på andre bestandeler i hvete/brød enn gluten. Noen som reagerer akutt på brød ser ut til å reagere på de ikke absorberbare karbohydratene (FODMAP-karbohydratene Fruktaner i hvete) og er derved i samme diagnostiske gruppe som de som ikke tåler FODMAP-karbohydrater, (som da diagnostiseres med irritabel tykktarmskatarr såkalt IBS). Andre forskere påpeker at det finnes andre proteiner i hveten som man kan reagerer på slik som amylase-trypsin inhibitor (ATI). Det siste er det pt. ingen diagnostiske metoder til å avsløre og problemstillingen med ikke-cøliakisk hveteprotein sensitivitet (altså ikke gluten indusert) er under konstant forskningsmessig diskusjon.

Så vidt jeg vet så har vi ikke en komersiell kilde til ren gluten som kunne brukes til å gjennomføre ren gluten provokasjon, så man må ty til ulike hvetebaserte produkter. Noen som (også) reagerer på fruktanene i vanlig hvete, tåler bedre speltbrød, pga det lavere fruktaninnholdet (men det mer enn nok gluten i spelt til å vekke en cøliakireaksjon til live).

Du må også vurdere hvor syk du blir av hveteprovokasjonen, særlig om du må spise dette lenge. Man ville også forventet at du ville fått økning av IgA antistoffene mot transglutaminase-2 (ATG-IgA) i blodprøver som kan være en god pekepinn om at cøliakireaksjonen kommer/er vekket til live/at det var det du hadde. Selv om du ikke har de klassiske risiko HLA-DQ vevstypene så kan man ha/få cøliaki, men det er mer uvanlig, og som oftest er det da vevstyper som deler noen av kjedene til risiko-vevstypene, så hvor eksluderende din HLA-DQ variant er mhp cøliaki er avhengig av hvilke HLA-DQ molekyler du har. 

Spiste du nok gluten da du ble forsøkt diagnostisert for 15 år siden, og du ikke hadde autoantistoffer mot (ATG-IgA) i blodet og ingen cøliakiforandringer i tynntarmsbiopsien som ble tatt da, så hadde/har du neppe cøliaki. Hva det er i hveten du da reagerer på kan være vanskelig å dokumentere (antar du ikke har påvistbar klassisk IgE mediert hveteallergi). Og NAV forlanger dokumentarbar reaksjon, evt: reaksjon ved dobbelt blindet gluten/hvete-provokasjon (som ingen gjør rutinemessig) før de kan innvilge grunnstønad. En dokumenterbar hvetereaksjon vil også kunne utløse en grunnstønad, men den må påvises av relevant legespesialist (gastroenterolog/indermedisiner).

Trond S. Halstensen, 05. januar 2022 18.05

Hei 😊 Jeg mener å ha sett at man kan kjøpe klistermerker hvor det står «glutenfri» på. De er hvite med gul skrift. Stemmer dette? Og hvordan går jeg fram?

Linda, 16. desember 2021 07:28

Vi selger slike klistremerker. 1 ark med 48 stk klistremerker koster 25 kr. Du kan bestille de ved å sende en epost til post@ncf.no

Lise Friis Pedersen, 05. januar 2022 09.00