Arkiv

Hei! Finnes det en oversikt et sted over fastleger/privatleger som er gode på cøliaki? Opplever en fastlege som ikke kan svare meg på ting vi lurer på. Det er veldig frustrerende å ha et lite barn med cøliaki og nesten føle at du må "runde internett" og spørre overalt for å få svar. Vi trenger å føle oss trygge, og at man kan ha noen å rådføre seg med om cøliaki. Område Oslo/Lillestrøm/Lørenskog.

Trine, 07. oktober 2021 10:49

Dessverre har ikke NCF noen kvalitetsliste over kompetente leger (eller barneleger) som vi "kan gå god for". Du kan få en del  generelle svar her, men ikke "pasientrettet". Jeg kan ikke besvare spørsmål som kun gjelder ditt barn (selv om jeg ofte gjør det via prinsipielle svar). Vi i NCF forstår frustrasjonen din og alle andre som opplever at de ikke får lege-kompetente svar på sine spørsmål, men til legenes undskyldning så må det sies at de håndterer mange sykdommer som har mer behandlingsmessige utfordringer enn cøliaki som nok oppfattes av de fleste leger som en "kjedelig" sykdom da den "kureres" av glutenfri kost. 

Prinsippet er at en glutenfri cøliaker etterhvert blir frisk fra sin cøliakisykdom (så lenge man ikke spiser gluten), og ikke trenger særbehandling i helsevesenet utover at legen bør være oppmerksom på den økte forekomsten av andre autoimmune sykdommer hos de med cøliaki. At regelmessige legekonsultasjoner hjelper å motivere pasientene til å holde seg glutenfri er en annen sak, så her kommer kapasiteten til helsevesenet/legen inn i bildet.

Trond S. Halstensen, 13. oktober 2021 18.04

Hei, jeg har slitt med vondt i magen i flere år, og hatt lite energi og vært egentlig helt på bånn. I romjula fikk jeg corona, men var egentlig ikke så syk av dette. Utover vinteren ble ting verre og verre. Jeg fikk et svimmelhetsanfall i januar og ble innlagt på sykehus med full nevrologisk sjekk som viste ingenting. Konklusjonen ble at det kanskje var ettervirkninger av corona. Jeg har også i alle år slitt med konsentrasjon og sosiale sammenhenger. Nå utredes jeg endelig, og det heller mot en ADHD- diagnose. Fastlegen sendte meg omsider til gastroskopi i begynnelsen av mai. Gikk til indremedisin i Sarpsborg, Andresen. Konklusjonen var at jeg hadde endringer i tarmslimhinnen, noe som mest sannsynlig betydde at jeg hadde cøliaki. Etter to måneder kom han frem til at det var overveiende sannsynlig. Jeg gikk dermed over til glutenfri kost i juli. Var på det strikt i over to måneder. Plagene mine ble noe bedre, men fortsatt noe magesmerter og dårlig kraft i all muskulatur. Andresen sendte inn søknaden til NAV for grunnstønad til spesialkost, men jeg fikk avslag. Grunnen var at jeg hadde Marsh-grad 1, eller bare en blodprøve som slo ut. NAV-legen mente da at jeg skulle spise vanlig glutenholdig kost i to måneder, og inn til ny gastroskopi i slutten av november. Da ringte jeg til Andresen og spurte om dette var riktig. Han sa da at NAV har siste ordet i slike saker. Dermed har jeg spist vanlig mat siden 14.09 og jeg føler meg matforgifta. Jeg har det helt forferdelig i kroppen min. For cøliakien slår jo ikke bare ut på magen, men jeg er også utmattet, smerter i alle muskler og ledd og har eksem. Alt dette blir jo bare verre og verre. Det jeg lurer på er hvor viktig er det å få den diagnosen hvis jeg ikke ønsker støtte fra NAV. Å utsette meg selv for smerte i så lang tid bare for 1000 kr i måneden, det er ikke verdt det. Men det jeg lurer på hvor viktig er den ellers. Som at den står i kjernejournalen min, eller når jeg skal ut å reise. Må jeg virkelig ta gastroskopi en gang til? Siden jeg har blitt så syk, kan det slå ut på begge blodprøvene og det er nok? Det å ta en gastroskopi er traumatiserende, og jeg vil gjøre alt for å slippe unna det. Håper du kan gi meg noen svar og råd. Mvh Ada

Ada, 06. oktober 2021 10:49

Det er spesilisten (indremedisineren) som har det siste ordet. Dersom han har kommet frem til at du har cøliaki på bakgrunn av  forhøyete IgA-anti transglutaminase-2 og intestinal Marsh-grad 1 forandringer så har du cøliakisk autoimmunitet. Men da vil nok tilstanden raskt forverre seg så er du blitt syk av glutenholdige kosten kan du få tatt nye blodprøver og er de stigende så få ny tynntarmsbiopsi. Få indremedisineren til å dokumentere/beskrive at du er blitt verre på glutenholdig kost. Sier NAV igjen nei etter at indermedisineren (helst en gastroenterolog) går god for diagnosen, så anker du, og ber om å få alle sakspapirene fra NAV i forbindelse med at du forbereder sak for trygderetten (da pleier de å gi seg). Har en spesialist konkludert med cøliaki, så skal NAV godta dette, det sier deres egne instruksjoner. Diskusjonen går på asymptomatiske individer med potensiell cøliaki, dvs. forhøyet IgA-anti-TG2 og kun Marsh-grad 1 i tynntarmen, er det nok tynntarmsendringer til å rettferdiggjøre glutenfri kost? Vel, blir du dårlig av glutenholdig kost i tillegg så skal du spise GFD og da må/skal NAV bøye seg. 

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 19.39

Barnet mitt på 14 år har nylig tatt blodprøve som viser at hun trolig har cøliaki. Jeg ser at ubehandlet cøliaki kan være årsak til redusert vekst hos barn, og bekymrer meg nå for det. Hva er prognosen for økt vekst for barn (i puberteten) med cøliaki etter at man fjerner gluten fra kosten?

Dagrun, 05. oktober 2021 22:16

Først, ikke ta bort gluten fra kosten før alle tester er tatt og man har konkludert. Dersom det er en veksthemming så tar de fleste denne igjen på GFD, selv om man diskuterer om de klarer å ta igjen alt. Det er veldig individuelt hvilken effekt det er og hvor lenge veksthemmingen har pågått, hvilken høyde man genetisk ville fått, når puberteten kommer, hormonnivå, proteininntak etc. Men førs tmå dere få en sikker diagnose (evt. etter tynntarmsbiopsi) og ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 19.25

Hei, jeg er mann i 40-årene som fikk påvist cøliaki for 7 år siden. Hadde før det sannsynligvis hatt ubehandlet cøliaki lenge, kanskje hele livet. Tilstanden min ble mye bedre etter glutenfri diett, og jeg har vært i mitt 'livs form' de siste årene. Samtidig har jeg fortsatt dårlig mage ofte, og diaré innimellom. Dette gjør at jeg også nok er mer sliten, og oftere, enn det som er kanskje er vanlig. Jeg er veldig nøye med hva jeg spiser, samtidig er det grenser for hva man kan kontrollere av eventuell glutenforurensning i kantiner o.l. Jeg merker det spesielt ved fysisk belastning, selv ved lett trening får jeg ofte lett diaré de påfølgende 1-3 dagene. Vet ikke helt om det handler om cøliaki. Den eneste kontrollen jeg har vært på siden diagnosen (m/ påfølgende kontroller) var en blodprøve jeg tok initiativ til selv, fikk da sjekket vitaminer, mineraler o.l. Dette var vel ca 1,5 år etter diagnosen. Er det noen retningslinjer for hvordan en cøliakidiagnose bør følges opp? Er det noen tester/kontoller jeg burde ta?

Tore, 04. oktober 2021 17:39

Vi jobber med nye retningslinjer for oppfølgning av voksendiagnostiserte cøliakere. Men man skal være klar over at selv en cøliaker kan ha andre tilstander som gir mageplager, inkludert dårlig blodforsyning til tarmene (som kan gi diaré ved løping), og irritabel tykktarmskatarr (IBS) som gir oppblåsthet, smerter +/- og diaré/obstipasjon. Ved IBS må man redusere på inntaket av matvarer rike på ikke-absorberbare (FODMAP-rike) matvarer. Samtidig vet vi fra andre studier at voksendiagnostiserte cøliakere kan bruke en del år på å bli friske, så man må forvente at det tar tid. De fleste fastleger undersøker om ting går den rette veien på GFD, og er det ikke noe spesielt så er man "utskrevet" til NCF, og pasientdrevet omsorg. Men har man plager så får man fremlegge disse uten å tviholde på at alt skal forklares via cøliakien, man kan få all verdens andre sykdommer/plager selv om man har en behandlet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 19.02

Hei! Jeg har har en jente på snart 5 år som har cøliaki. Fikk påvist i mars 2020. Ved første kontroll, etter 6 mnd, fikk vi beskjed om at alle verdier så bra ut, og vi gjorde alt riktig. Så vi har da fortsatt som før. I dag fikk vi beskjed om at hun har forhøyet anti-deam-glia IgG og denne verdien er økt. Skal være under 7 og hun har 8. Dette sier meg ikke så mye. Er det noe vi gjør feil? Kan vi endre noe? Og et spørsmål til, jeg skulle gjerne funnet en fastlege i Oslo/Akershus med god kunnskap om cøliaki. Har forsøkt å undersøke om det finnes en slik oversikt noe sted.

Trine, 04. oktober 2021 14:59

Nei, dette ser greit ut. IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG) er nogså uspesikt, og immunsystemet har hukommelse så mange pasienter produserer forhøyete verdier av dette uavhengig av evt. aktivitet i sin cøliaki.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.59

Desse Gluten GO-tablettene, er det noe som er så bra testet at ein veit at det fungerer?

Sol, 03. oktober 2021 17:24

Dessverre, ikke egnet til cøliakere, er ikke effektive nok. 

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.58

Jeg har hatt ganske kraftige reaksjoner ved flere tilfeller når jeg for eksempel spiser ute, eller ved middager hos andre. Jeg har så vidt jeg vet aldri spist mat med gluten i, eller hatt "glutenuhell". Selv om maten i seg selv er glutenfri, så lurer jeg på om jeg kan reagere på maten fordi det er laget på et kjøkken hvor mat med gluten tilberedes, eller om det for eksempel brukes samme redskaper. Reaksjonen jeg har er at jeg ganske fort etterpå får kraftig magesmerter, og MÅ på do. Dette kan vare i noen timer. Magen er i ulage i flere uker etterpå. Jeg lurer på om dette kan være en reaksjon grunnet cøliaki, eller om det kan være noe annet? Jeg kan ofte ha magetrøbbel uten at jeg vet hvorfor, og ofte flere uker i strekk, noe jeg mistenker er fordi jeg har fått i meg gluten uten at jeg vet om det, da perioder med dårlig mage ofte starter med at jeg blir skikkelig dårlig som jeg beskrev over. Takk for svar!

Pernille, 02. oktober 2021 16:46

Det er veldig vanskelig å svare eksplisitt på ditt problem, til det vet jeg for lite. Men jeg skal svare deg generelt, og det er at en velregulert cøliaker på GFD tåler stor tsett "spor av", men en cøliaker kan utmerket også ha irritabel tykktarmssyndrom (ofte kalt IBS), og da kan man få urge etter måltider og må på do for å tømme seg. Ofte kan det være enkelte matvarer som man reagerer på, som f.eks. hvitløk, andre ganger er det klassiske FODMAP-rike matvarer dvs. matvarer som inneholder mye ikke-absorberbare karbohydrater (løk, eple, hvitløk...), og da må man redusere inntaket av slike FODMAP-rike matvarer, og holde fast lav-FODMAP diett (i tillegg til den glutenfrie dietten) i minimum 10-14 dager før man opplever at disse plagene blir svakere/borte. Legen din kan finne ut om du har IBS og evt. henvise deg til klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med dietten, om det er er dette som er årsaken til plagene dine. Jeg har ingen tro på at du reagerer på maten fordi den er laget i samme lokaler som man også har laget glutenhodlig mat. 

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.49

Som medlem av NCF har jeg fått en oppgave i å finne ut av hvor en kan få hjelp til å tolke prøvesvar, og spesielt når prøvene viser rødt/ikke er optimale. Min henvendelse går på at fastlegen ikke vet, spesialisten på sykehuset er fraværende og tilbake står en bekymret og fortvilet cøliaker, som er i svært dårlig form. Hvor kan vedkommende komme i dialog med fagpersonell som kan hjelpe til? Er det f eks greit å ringe T Halstensen?

Siggen, 02. oktober 2021 14:32

Lege-pasient forholdet inkluderer at legen informerer pasienten om hva de ulike prøvesvarene betyr. Dersom legen ikke vet, så burde man kunne forvente at legen finner ut av det til neste besøk. Spesialistene på sykehuset forholder seg stort sett til fastlegen og det problemet de er forelagt. En dårlig pasient er i utgangspunktet fastlegens ansvar, uavhengig av prøvesvar, så utredning, henvisning etc. styres via fastlegene våres. Dersom man trenger ekstravurdering så kan man evt. benytte "second opinion" funksjonen til NCF, da havner saken på Halstensen sitt bord.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.43

Har gått på Dapson i 2 til 3år, og har fått veldig dårlig pust. Jeg har sluttet med Dapson (ca. 3 måneder), og nå har jeg fått mange blemmer igjen. Kan jeg unngå blemmer om jeg er nøye på glutenfritt? Og hvor lang tid vil det ta før jeg er kvitt blemmer?

Einar, 01. oktober 2021 17:16

DH-pasienter blir symptomfrie på STRENG glutenfri kost, men det tar tid (fort mange år) før de blir helt symptomfrie. Ofte tåler man veldig dårlig glutenuhell. I tillegg må man holde seg unna jod-rik mat (tang-produkter-kumelk-salvannsfisk, skalldyr etc.) da dette også utløser utbrudd. Dapson er effektivt, men har mange, til dels ubehagelige bivirkninger. Du skulle ha fått beskjed om å være glutenfri i de årene du har brukt Dapson slik at du nå lettere forble symptomfri på GFD. Du må bare fortsette med GFD, og ta opp Dapsonbruken med legen din. Er du sikker på at tungpusten skyldtes Dapson?

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.38

Hei, gutt på 13 år fikk diagnose for 2 år siden, og har vært på glutenfri kost siden da. Siste blodprøve resultat i år visse gode IgA nivåer. Mindre enn 2. Han har også vokst 10 cm i løpet av de 2 årene, og han ligger innefor vekstkurven for hans aldersgruppe. Problemet er at vekten har stagnert det siste året. Han gikk opp 4 kilo i 2020, men ingen vektøkning så lagt i år. Han er særspisen, men spiser en god porsjon av det han liker. Pasta med kjøttsaus går det veldig mye av. Lite frukt og grønt, men litt smoothie får han. Drikker mye melk og biola. Litt youghurt. Ingen nøtter. Spiser ris og potet og veldig mye pølser. Han ser tynn ut, og er mye lavere i høyde enn jevnalder. Som nevnt er hans IgA nivåer gode. Har du vært borti barn som har gått på glutenfri diett i 2 år, men som ikke legger på seg? Hva kan være årsaken til at han ikke tar i seg næring og vokser? Kan du si noe rundt tema?

Mamma til cøliakern, 01. oktober 2021 10:41

Puberteten er utfordrende for både ham og deg. Mye kroppsfiksering, mye følelser, mye av alt. Dette rammer både cøliakere og andre. Matsærheten er vel nå ikke koblet med cøliakien, siden han ikke opplever mageplager når han spiser, bare at han er litt sær på hva han vil ha og ikke spiser mer enn han forbruker. Vil han opp i vekt? I såfall er det karbohydratrike ("junk") mellommåltider som gjelder. Men problemet er at dette kan bli en greie og lettere krevende for dere. Mulig han kan snakkes med (ikke til), og høre hvordan han vurderer situasjonen. Dersom han vil opp i vekt, så er det muskeltrening og mye proteinrik mat som gjelder. Vi må anta at tarmen fungerer som den skal.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.20

Det var kanskje ikke et sjakktrekk å starte med GFD uten å ha konferert med fastlegen, samt stilt diagnosen først. På den andre siden begynte plagene å bli såpass påtrengende at jeg så på GFD som plan A, og den eneste planen. Nå viste det seg at flere av plagene har minsket tildels mye i styrkegrad, og flere er til og med vekk. Det er fortsatt noe halsbrann og magevondt, men i mye mindre grad, så jeg vil mene at det er overveiende sannsynlig at plagene kan ha vært relaterte til gluten. I så fall, mener dere at spor etter antistoffer fortsatt kan befinne seg i tarmen, og at tarmen kan være betent etter i underkant av ett år på GFD? Jeg ser frem til tiden fremover, spesielt med tanke på det kognetive, da jeg ila. studietiden merket at jeg "hadde på håndbrekket" mens jeg studerte, og innlæringsprosessene gikk påfallende tregt til tross for god motivasjon. Finnes det forresten data på forholdet mellom cøliaki og akademisk prestasjon?

Vipe, 30. september 2021 15:01

Ett år på GFD kan lett a helbredet tarmen til uspesifikke forandringer og lavt TGA-IgA (IgA mot transglutaminase-2) nåvåer i blodet, så det kan være vanskelig å få en sikker diagnose. Men dette vet man ikke før man undetrsøker da det er så stor individuell variasjon. Alternativet er at du må tilbake på  glutenholdig kost i en 6-ukers tid for å reaktivere cøliakien. Ta dette opp med legen din og vurder kost-benefit. Det er best med en sikker diagnose, men da må man ha aktivitet i cøliakien. Det er noen som har forsøkt å sette mål på "the brain fog" som er beskrevet ved udiagnostisert, aktiv cøliaki, men det er ikke mye forskning på det. Det fine er at det blir borte på GFD, selvom det kan ta tid hos voksen-diagnostiserte cøliakere.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.08

Kan jeg som har cøliaki spise produkter som innholder soyalecithin?

Jan , 05. oktober 2021 15:17

Det kan du. Soyalechitin er et stoff som er fremstilt av soyabønneolje og er glutenfri.

Lise Friis Pedersen, 06. oktober 2021 18.00

Hei. Når babyen var liten, var han plaget med mye forstoppelse i ammeperioden. Da han begynte med morsmelkerstatning, pleide jeg å blande litt maltekstrakt i melken. Dette hjalp mot forstoppelsen. Han fikk også mye most svisker. Nå er han tenåring med cøliakidiagnose. Legen mente at han er genetisk disponert (faren har cøliaki, og det er mistanke om at farens far hadde cøliaki). Spørsmålet mitt er om cøliakien ble ‘aktivert’ i perioden han fikk morsmelkerstatning blandet med maltekstrakt allerede ved 4/5 måneder alder?

Mamma, 04. oktober 2021 21:56

Nei, det er for lite, og all moderat gluteninntak etter ca. 4 mnd alder er greit. Det er ingen redusert risiko for cøliaki hos risikobarn ved 5-10 årsalder selv om man ikke gir gluten før ved 12 mnd alder, i forhold til fra 4-6 mnd alder. Så neida, dette hadde han nok fått uansett.

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 19.23

Er det slik å forstå at tanken bak "Glutenpillen" (Knut Lundin og co.) som har blitt diskutert i media den siste tiden skal kunne gi meg som cøliaker muligheten til å leve 100 % som før jeg fikk diagnosen? F.eks ta tre piller (Frokost, middag og kveld) og spise det jeg ønsker, selv om det inneholder gluten? Fikk litt inntrykk at en slik pille "bare" var for å behandle uhell, og ikke som livslang behandling for å slippe glutenfri diett?

Bjørn, 28. september 2021 14:18

Meningen med publikasjonen var å teste om dette var trygt og om det virket med relativt lavt gluteninntak. Foreløpig er det vel kun et håp, og ikke vist at det også virker ved høyere gluteninntak, men der er man ikke ennå. Det må gjøres mye mer forskning og undersøkelser før man kan konkludere. Dette er vel tredje "cøliakipille"-forsøk, alle med ulike virkemåter.  Ting tar tid, ofte lang tid, så jeg ville ikke håpet på en helbredende behandling uten bivirkning med det første. Det gjenstår mye arbeid.

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 19.40

Er det vanlig å være svimmel når en har cøliaki?

Skorpionen, 29. september 2021 19:23

Svimmel?? Det er så mangt som kalles å være svimmel. Ta selve opplevelsen og svimmelheten opp med legen din som bedre kan avklare hva slags svimmelhet du har. Det er ikke vanlig å ha svimmelhet som et fremtredende symptom ved (ubehandlet) cøliaki.

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 19.38

I forlengelsen av spørsmålene jeg sendte inn i forrige uke lurer jeg på om det er vanlig at appetitten reduseres på GFD. Tidligere kunne jeg spise over 10 brødskiver til kveldsmat, mens i dag kan jeg klare meg på 10 brødskiver gjennom hele dagen.

Vipe, 29. september 2021 07:00

Nei, det er ikke vanlig å få en redusert apetitt når man går over på GFD. Forskning viser at mange nydiagnostiserte cøliakere får en økt sultfølelse og økt apetitt - ikke en redusert appetitt som du opplever. Det er veldig vanskelig å si hva som kan være årsaken, men det er jo bra at du har fått redusert matinntaket ditt da. 10 brødskiver til kveldsmat er jo veldig mye!

Lise Friis Pedersen, 29. september 2021 18.00

Hei. Er det trygt for meg å spise en porsjon glutenfrie havregryn til frokost hver dag? Jeg har ikke spist dette siden 2016 ... Jeg er: Dame 50 år, cøliaki siden 2016.

Janne, 29. september 2021 08:07

I utgangspunktet er dette trygt for deg som cøliaker, men hvorfor sluttet du med dette i 2016, fordi du fikk diagnostisert din cøliaki? De aller fleste cøliakere tåler dette helt fint, men noen reagerer på havren (som andre kan) og noen ytterst, ytterst få har reagert på havre på en cøliakiliknende måte, men det merker du (og det er bare publisert noen få tilfeller i hele verden).

Så ja, bare spis spesialdyrket, glutenfri havre.

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 18.51

Hei! Har akkurat lagt om til glutenfri kost pga IBS. Jeg har hørt at man ofte kan gå opp i vekt etter man begynner med glutenfritt, om man har cøliaki. Jeg opplever å gå opp i vekt selv om jeg spiser mindre enn før jeg la om. Er det da mulig at jeg har cøliaki selv om jeg hadde negativ blodprøve?

Carina, 28. september 2021 07:51

Det meste man kan spise er egentlig naturlig glutenfritt, men erstatningsproduktene kan være både mer kaloririke og ha mer hurtigabsorberbare karbohydrater i seg og det blir man sulten av. Legger man på seg så er det som oftest for at man spiser mer enn man forbruker og sulten drives ofte av hurtigabsorberbare karbohydrater (kokte poteter, ris, brød etc). Proteinrik mat og rå grønnsaker er standardkost for å kontrollere uønsket vektoppgang (men vær forsiktig med fettet da det er uheldig for blodkolesterolet).

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 18.47

Hei! Jeg har akkurat lagt om til glutenfri kost. Har hørt at mange da går opp i vekt … stemmer dette? Er det alltid tilfellet? Hvor mye er det vanlig å gå opp? Hvordan unngå det?

Emma, 27. september 2021 21:52

Mange cøliakere har dårlig tarmfunksjpon som bedrer seg på GFD, og da kan de legge på seg (men det er ofte tilsiktet). Hva er din grunn til å spise glutenfritt? Stortsett blir man sulten av hurtigabsorberbare karbohydrater (kokte poteter, brød, ris etc), og da legger man lettere på seg. Mye proteiner og rå grønnsaker gir ofte metthetsfølelse uten sult, såkalt lav-karbo diett, men vær forsiktig med overdrevent fettspising da det ikke er så bra for kolesterolnivået i blodet ditt. Det meste av det vi kan spise er naturlig fritt for gluten, men de glutenfrie erstatningsproduktene kan ofte inneholde mer hurtigabsorberbare karbohydrater og mindre fiber.

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 18.38

Hei. Jeg og datter på 12 år har cøliaki. Datter på 10 år har ikke cøliaki. Barna bor 50/50 hos meg og far. Hos meg har vi nesten ikke gluten i hus. Vil det at 10-åringen bare spiser gluten annenhver uke skape utfordringer for diagnostisering hvis det blir mistanke om cøliaki? Vil det å bare spise gluten annenhver uke kunne forsinke utviklingen av cøliaki, og sånn sett være positivt? Hvor mye gluten må man spise for å ikke få problemer med diagnostisering?

Line, 23. september 2021 16:46

De fleste søsken (>80%) til en cøliaker får ikke selv cøliaki. Dersom man får misstanke, så anser man at 2 glutenholdige brødskiver pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag er nok gluten til at de aller fleste med cøliaki lar seg diagnostisere. Dersom man får gluten annenhver uke så blir det litt mer uforutsigbart, men dersom dere får misstanke så burde han nok spise denne mengden glutenholdig mat hver dag i minimum 6 uker før testene taes, ellers får man så mange tvilstanker om det var nok gluten i forhold til plager/blodprøver. Desto mer gluten, desto tydeligere plager og desto lettere er det å diagnostisere en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 18.22