Spør våre eksperter

Tja, det er avhengig av glutenmengden du spiser. Det er selvsagt feil å provosere seg med gluten, samtidig som man spiser glutennedbrytende enzymer, da blir totaldosen av gluten mindre og som du vet så kan man bare stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki, og da må det spises nok gluten lenge nok. Men disse tablettene er ikke så effektive, så det meste av gluten har nok nådd tarmen din.

Det er litt usikkert hva som menes med "hveteallergi". Dersom man mistenker cøliaki skal han spise normal, glutenholdig kost helt til man har konkludert hva han feiler. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise (nok) gluten. Dersom det er en annen form av reasjon (da hveteallergi oftest henviser til en klassisk allergisk reaksjon på hvete), så bør man unngå hvete.   

Vanskelig å si. Dette er ikke typiske cøliaki-plager og for å vite hva det er må du gå igjennom vanlig diagnostiske prosedyrer som muligens inkluderer vevsprøve fra blemmeområdet i munnen. Muligens er dette bare vedvarende, men ufarlige "munnskåll" (after), men det kan også være noe annet. Som cøliaker har du høyere sannsynlighet for å få annen autoimmunsykdom. Det tar tid å bli frisk av sin cøliaki (på glutenfri diett), så vær tålmodig, la det gå minst 1/2-1 år før du kan forvente å føle deg "normal" igjen. For noen voksen-diagnostiserte cøliakere tar det enda lengere tid før cøliakien roer seg. 

Som du vet så er dette en spørsmål/svar service innen cøliaki, og cøliaki har du ikke. Man kan ikke stille diagnosen: "Inflammatorisk tarmsykdom" på en MR undersøkelse alene, men det kan gi en mistanke. For din del kan funnet være forenlig med Crohn's sykdom i terminale ileum, men det må andre undersøkelser til, inkludert colonoskopi med biopsi fra terminale ileum og fecal calprotectin målinger, for å komme nærmere svaret.

Du må ikke ha dårlig samvittighet for at du har gitt barnet ditt Floradix, du har jo kun forsøkt å hjelpe i god tro. "Hvetekimekstrakt" står oppført som glutenholdig ingrediens på listen vår. Det er imidlertid utfordrende å vite hvor mye gluten som faktisk er igjen i Floradix (den er jo ikke første ingrediens, men lengre ned på lista). Jeg ville, som påpekt i et tidligere svar fra Lise, hørt med produsenten i dette tilfellet. 

Det går sikkert helt fint å doble oppskriften, det pleier å fungere fint med sukkerbrød. Det kan være lurt å følge med på steketiden. 

Uten å vite hva som har hendt, så bør man spørre om hvordan blandingsmat er laget når man spiser borte. Mange lager kjøttkaker med hvetemel som bindemiddel og dersom man ikke spør og naboen ikke tenker seg om, så kan det være du har spist glutenholdige kjøttkaker som har gitt deg plager.

Ikke som jeg vet om. Men de butikkene som selger varer på nettet har nok en søkerfunksjon slik at du kan se de glutenfrie produktene og pris (slik som ODA og Meny)

Oppblåsthet og mye luftavgang (promping) kommer oftest av at man spiser endel karbohydrater som man ikke klarer å bryte ned, såkalte FODMAP-karbohydrater. For noen er fruktose innholdet i druer et problem (og de blåser opp), mais kan være gassdrivende, etc. Man må undersøke sammenhengen mellom hva man spiser og hvor oppblåst man blir, og så redusere på de matvarene man opplever at man blåses opp av. Man finner endel informasjon på nettet om redusert FODMAP diet hos pasienter med IBS (tykktarmskatar). Mange med cøliaki har også IBS.

Nei, vi anser det for veldig usannsynlig, og cøliakireaksjonene er ikke allergiske reaksjoner, så her har det nok vært noe annet i colaen hun reagerte allergisk på.

Som du sikkert vet så bør han kun testes etter å ha spist nok gluten, lenge nok til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Man angir at det trengs 5-15 gram gluten pr dag, så et minimum er 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker (ofte trengs det mer gluten i lengere tid før cøliakien er så aktiv at den er entydig diagnoistiserbar). Dersom dere går for en glutenprovoseringsperiode, så gjør dette i samråd med legen hans. Bruk eventuelt "Glutenmel" som er nesten ren gluten (fås på helsekostforetninger og via nettet) som glutenkilde. Som bror av en med cøliaki, så har han høyere sansynlighet for cøliaki, men fortsatt har >85% av førstegradsslektinger av en cøliaker ikke selv cøliaki.

Prøv å følg følgende logiske resonnement: Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten karakterisert ved produksjon av autoantistoffer mot det aktivert enzymet: Transglutaminase-2 (TG2). Produksjonen av anti-TG2 autoantistoffene (oftest IgA) drives av glutenspising. Desto mere gluten man spiser, desto høyere aktivitet av cøliakisykdommen. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Cøliakiaktiviteten er avhengig av mengden gløuiten man spiser og ens immunreaksjon (som kan variere gjennom livet). Prosessen fremstår som selv-aktiverende, så desto mer gluten man spiser, desto større blir cøliakiforandringene i tarmen og desto høyere blir autoantistoffnivået mot TG2. Ved selvpåført gluten-redusert kost vil cøliakiaktiviteten reduseres til den blir vanskligere å entydig dokumentere. Ved glutenfri kost blir man frisk av sin cøliakisykdomsprosess, så lenge man forblir glutenfri. Du har nok cøliaki, du har positiv IgA-anti TG2 og påvist flekkvise Marsh-1 forandringer i tynntarm. Vi vet at cøliakiforandringene i tynntarmen kan være flekkvis, men selv NAV sine nye diagnostiske kriterier for å gi grunnstønad ved cøliaki godtar nå Marsh-1 forandringer dersom man har positive cøliakiblodprøver. Nav skriver i sin instruksjon: (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00  skroll ned til ca midt i det store dokumentet)

"Sannsynlig diagnose

[Tilføyd 1/24]

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig."

Dersom patologen ved Aker tolker funnet som Marsh-1 (>25 intraepiteliale T celler pr 100 epitelceller), om enn flekkvis, og du ikke bare har TG2-IgA forhøyet men også forhøyet nivå av IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG) (ofte tas disse to blodprøvene samtidige), så har du oppfylt NAV sine premisser for å få cøliakidiagnosen uten at saken bør via rådgivende lege. Mange gastroenterologer ser veldig syke cøliakere som har høye TG2-IgA nivåer og klar flat tarm (Marsh-3a -> 3c), dersom det kun er lettere forandringer så vil en del avvente situasjonen avhengig av andre tilleggsplager. Du har hatt slike tilleggsplager (lav jern og B12) og kan ha endret matvaner til en med lite brødmat (ofte en effekt av f.eks. lav-karbo diet). Dersom legen (spesialisten) din ikke er enig i at du har cøliaki, så "tvinges du" til å øke cøliakiaktiviteten ved å spise mye mere glutenholdige produkter i minimum 6 uker før du tester deg på nytt (blodprøver, både TG2-IgA og DGP-IgG) og du fortsetter da å spise så mye glutenholdige matvarer du orker til tynntarmsbiopsien er tatt, for å få en konklusiv diagnose. 

Selvom det er veldig ulogisk, er det ingen forskjell på "Kan inneholde spor av" og "Kan inneholde". I praksis har de to setningene samme betydning selv om ordlyden er ulik. Produkter merket med slike påstander er (i motsetning til det man skulle tro) trygge å spise for de med cøliaki. 

Asia oppleves av mange med cøliaki som litt ekstra utfordrende, nettopp grunnet det du nevner der, men også mangel på kunnskap om cøliaki - og man kan ikke alltid stole på svarene man får på restaurantene.  Tenker at du kan ha med Gluten go tablettene, og samtidig passe på å spørre og grave litt når du snakker med servitører og personalet på restaurantene. Men ikke vær bekymret, for det blir sikkert en fantastisk reise. Kos deg på tur! 

Jeg har nok ikke sagt direkte at det er en sammenheng mellom ADHD og cøliaki, det jeg nok har påpekt er at enkelete med ubehandlet cøliaki får påvirkning av hjernens funksjon og at dette da kan etterlikne andre mentale diagoser som autisme, ADHD/ADD, og faktisk psykoser. Disse blir da helbredet på glutenfri kost, men jeg må påpeke at dette er en sjelden årsak til disse mentale tilstandene. Det dreier seg om å etterape symptomene på en slik måte at man blir feildiagnostisert, ikke at man har disse tilstandene. Alle med cøliaki har noen bestemte vevstyper som også går igjen ved mange autoimmune sykdommer. I tillegg er det nok noe med immunsystemets evne til å hemme autoimmune reaksjoner som er felles, slik at dersom man har cøliaki så er man identifisert i gruppen av de som har en tendens til å få autoimmun sykdom og man har en vevstype som forbindes med mange autoimmune sykdommer. Det er ikke slik at cøliaki (ubehandlet eller behandlet) gir deg en økt risiko for annen autoimmunsykdom pga selve betennelsestilstanden i tarmen, men cøliakien er et uttrykk for den autoimmune tendensen man har.

Grov/hel og finmalt psyllium har etter min erfaring akkurat samme bruksområde og smak. Forskjellen utgjøres i hovedsak av hvor lang tid det tar før psylliumet stivner til gele sammen med væsken. Hel/grov psyllium bruker gjerne litt lengre tid på å stivne, og i oppskrifter vil du gjerne se at mengden grov/hel psyllium anbefales noe høyere (2-5 gram) enn finmalt. Rett og slett fordi finmalt binder seg til væske raskere. Personlig bruker jeg begge deler, men vet at mange foretrekker enten grov eller finmalt. Grov/hel psyllium selges også som helsekostprodukt, men den kan brukes på akkurat samme måte i glutenfri bakst som den finmalte. 

I prinsippet kan man reagere på cola med maltekstrakt som ingrediens ja, men det kommer an på mengden gluten i sluttproduktet, og hvor mye man drikker av det. Dersom maltekstrakt er oppgitt som ingrediens uten at produktet er merket glutenfritt/selve maltekstraktet er merket glutenfritt, er produktet per def glutenholdig. Det er nemlig strenge regler for hvor mye gluten det er lov å ha i et glutenfritt produkt (mindre enn 20 mg/kg vare). Utover det, er det litt vanskelig for meg å si om det var brusen datteren din reagerte på, eller om hun spiste/drakk noe annet den dagen som hun reagerte på. Jeg har ikke hørt om allergiske reaksjoner mot maltekstrakt før - med mindre det også er snakk om hveteallergi (hvor man også reagerer på bygg, som er opprinnelseskornet til maltekstrakt). 

Når diagnosen er endelig må du nok erkjenne realitetene. Dersom du har cøliaki så => glutenfri. Mulig det er vanskelig, men umulig er det ikke. Ingen medisin er utviklet for at en med cøliaki skal kunne spise glutenholdig mat. Det er kun snakk om glutennedbrytende enzymer, som vil kunne avhjelpe utilsiktede spormengder av gluten i maten. Du må la den glutenfrie kosten gi deg en mulighet til å kjenne på hvordan det er å bli helt frisk, men det tar en stund å roe ned sykdommen (1-2 år), du må minimum spise glutenfritt i 6 mnd før du kan vurdere om det faktisk er "umulig å spise glutenfritt ved alle anledninger". Etter 6 mnd på glutenfri diett bør du kunne begynne å kjenne forskjellen og hvordan det egentlig burde ha vært.  Det er ikke mage-tarmplager som dominerer hos en med cøliaki, men slapphet/energiløshet og andre diffuse plager.

Ja, du kan godt ha cøliaki og forstoppelse. Fortsett med glutenholdig mat, gå til legen din for å få utredet muligheten for cøliaki med blodprøver. Det er en viss overhyppighet av polynevropati hos cøliakere, men de fleste med polynevropati har ikke cøliaki.

Det er nok veldig vanlig og ikke noe du behøver å bekymre deg for. Det lyse er mest sannsynlig skalldelen av havren som går ufordøyd igjennom systemet. Du har nok ikke sett dette tidligere, fordi man ikke ser etter, men de fleste av oss har slike ufordøyde bestandeler i avføringen inkludert mais (skall), erte (skall) etc.