Spør våre eksperter

Dersom det kun var deamidert gliadin IgG som var forhøyet, og ikke IgA mot transglutaminase-2 (TG2-IgA), og du spiser vanlig mengde med brødskiver (minimum 2 brødskiver pr dag), så er det ikke så sikkert du har cøliaki. Cøliaki forutsetter at du spiser nok gluten og har spist dette lenge nok til at sykdomsprosessen er aktiv og dermed diagnostiserbar. At du har vevstypen som "alle" med cøliaki har (HLA-DQ2.5) sier ikke så mye da 25% av oss har det. Den sier bare at du kan ha eller få cøliaki, men > 90% av de med denne vevstypen har ikke cøliaki. Det er ingen andre måter å diagnostisere en cøliaki på enn via gastroskopi, som ikke behøver å være så ubehagelig da du nok blir grundig "dopa" og får lokal bedøvelse som gjør at du ikke brekker deg så lett. Slangen er ikke så tykk. Dersom det viser seg at du har en cøliaki og denne kan forklare din energiløshet, så ville jo det være fantastisk, for da kan du spise deg frisk på glutenfri kost.

Jeg kan nok ikke garantere noe som helst. Jeg kan kun gi deg generelle råd basert på den kunskapen som er "der ute" og den jeg har samlet selv. Det er mye annet i hveten man kan reagere på, så hva du reagerer på vet jeg ikke. Jeg tror jeg har den samme reaksjonen på øl, så det holder jeg meg unna. Glukosesirup er proteinfritt, og da antar man at det er fri for påvisbare glutenproteiner. Grensen på 20 ppm for å kalle noe glutenfritt, betyr ikke at det inneholder 20 ppm, bare at man ikke kan måle lavere verdier sikkert nok (man kan få lavere tall, men er de sikre?).
Du vet best hva du tåler, men skal man sikre seg mot psykens lunefulle spill, må man teste seg (og andre) uten at noen vet hva det er man spiser, først da kan man sikre seg mot bias-induserte reaksjoner (det motsatte av placebo = nocebo). Man har gjennom mange undersøkelser blitt klar over hvor sterk denne reaksjonen er, så derfor må alle slike forsøk gjøres dobbelt blindt, verken legen eller pasienten må vite hva som inneholder det man tror pasienten reagerer på og det som ikke inneholder det, og så noteres eventuelle reaksjoner ned og så gjentas det hele flere ganger.  Dersom du mener du reagerer på noe som inneholder glukosesirup, så reagerer du nok på noe, men muligens ikke på den hvete-baserte glukosesirupen. Kun rigid dobbelt-blindet testing ville kunne avslørt om reaksjonen er mot (renset) hvetebasert glukosesirup eller noe annet. 

Vanskelig å si da ingen har testet dette og det jo vil variere veldig med hvilken marinade man har brukt/ hva man griller, temperaturen på grillen (om alt er forkullet), etc.

Bruk en stålbørste og gnikk/børst av overflatelaget så det ser rent ut, så kan du sikkert beholde en liten del av grillen for deg selv. Er det et stort party så kan man sikkert organisere seg slik at én grill er forbeholdt glutenfri grilling. Men sikker kan man kun være om man har full kontroll, og egen grillrist som legges oppå den andre kan muligens også være en strategisk måte å grille glutenfritt på. Eller man kan legge aluminiumsfolie under/rundt det man vil holde glutenfritt om det grilles på en fellesgrill.

Nei, vi har ingen data som tyder på at det hjelper å utsette eksponeringen for gluten etter 7 måneders alder, for å unngå cøliaki i risikofamilier. Den store TEDDY-studien viste at desto mer gluten barn konsumerer, desto flere får diagnosen cøliaki, men det skyldes nok at desto mer gluten barna konsumerer, desto flere cøliakere får en diagnostiserbar cøliaki. Cøliakiaktiviteten/sykdommen er avhengig av mengden gluten som konsumeres og ens immunreaktivitet (som endres utover i livet). Derfor anbefaler man moderate mengder med gluten i kosten til de minste barna. Hvorvidt dette forsinker en cøliaki-utvikling, eller kun forsinker diagnostiseringen av cøliakien, er det forstatt endel diskusjon om.

Regner med at du har melkeallergi (melkeintoleranse kan misforstås som laktoseintoleranse), og at du dermed må være ganske strikt ift. renhold. Til tross for dette skal det ikke være nødvendig å ha egne panner og gryter til gluten- og melkefritt, det holder at de er godt rengjort. Dette gjelder jo forsåvidt også tallerkener, glass, bestikk og annet. Skyller du oppvasken godt i lunkent vann og vasker i oppvaskmaskin blir den ren. Men, hvis du føler det tryggere med eget sett, er det jo ikke noe i veien for å ha det, men det er ikke noe vi anbefaler – og jeg har heller ikke inntrykk av at det er mange med cøliaki som har det heller.

Nå for tiden er vel de fleste panner og gryter fri for disse farlige PFOA stoffene, spør hos jernvarehandleren eller sjekk hjemmesidene deres for å se om det er oppgitt. Jeg har ikke veldig mye kunnskap om hva som er på markedet av PFOA-frie gryter og panner, men ser at blant andre merket Onyx Cookware har gryter og stekepanner som er fri for PFOA, og som i tillegg er slipp-lett og som ikke skades ved bruk. Det høres jo bra ut, og du kan jo sjekke ut disse.  

Til slutt vil jeg råde deg til å koke risengrynsgrøten med metoden «dynegrøt». Oppskriften står på forpakningen. Da unngår du at det koker over eller brenner seg fast – uavhengig at kjeletype.   

Ja OLP kommer i ulike varianter, fra den symptomløse retikulære formen til de mer uvanlige atrofisk-errosive formene som har sårdannelser og derved er smertefulle. Jeg forstår det slik at du har denne varianten. OLP regnes ikke som så veldig premalign (det forekommer kreftutvikling i OLP, men det er uvanlig). Det foreligger mange ulike behandlingsstrategier for å kunne behandle de smertefulle variantene av OLP, inkludert fotodynamisk terapi, og avansert immunhemmende lokalbehandling, men man må avvente til behandlingene har vist seg effektive og er godkjente. Men OLP har ikke så mye med cøliaki å gjøre, så du bør nok søke kunnskap om OLP andre steder enn her.

En aktiv cøliaki forutsetter at han spiser daglig nok gluten, gjør han det? Det er mange andre årsaker til kvalme/oppkast enn cøliaki, selv i en cøliakifamilie. Det lave ferritin nivået, som gjenspeiler en jern-mangel, er indikativ på cøliaki, men det er kostavhengig, og om han har falt i vekt etc. pga. oppkast, så er det et spørsmål om han får i seg nok, inkludert nok jern, og i diagnostisk sammenheng, får han i seg nok gluten til å gjøre cøliakien diagnostiserbar? Noen cøliakere har mage-katar (gastritt), som da muligens kunne ha gitt kvalme. Men mye vanligere hos barn er gastro-øsofagal refluks (halsbrann) som oftest gir smerter ved spising og matvegring, ikke oppkast. Han har ingen blodprøvesvar som tyder på aktiv cøliaki, selvom hans TG2-IgA er på grensen til å være forhøyet om man benytter Fürst lab sin test-systemer (øvre normale grense er = 7U/ml). Dette må nesten barneavdelingen på sykehuset bare finne ut av, men man kan ha en cøliaki med negative blodprøver, selv om det er uvanlig.

svart på annet sted

Nei, ikke pga "sykdommen", men mangel på begge disse (folinsyre = vitamin B9) og jern er vanlig ved udiagnostisert cøliaki. Så jeg anbefaler at du ber om en cøliakiutredning, men husk, cøliakidiagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki og det forutsetter at du spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver/dg) lenge nok (minimum 6 uker) før prøvene tas.

Fastlegen kan utføre endel av utredningen, særlig dersom cøliakiprøvene var svært høye. NAV og de diagnostiske kriteriene forlanger at det er tatt blodprøver på 2 uavhengige tidspunkter som begge viser så høye verdier. I tillegg skal blodprøven enten sendes til et av sykehusene (f.eks. blodbanken i Oslo) som utfører anti-endomycium testing eller man tar både TG2-IgA og DGP-IgG (IgG mot deamidert gliaidn-peptider) som da evnt begge er forhøyet. Så skal diagnosen stilles av en barnelege. Man trenger ingen tynntarmsbiopsi om TG2-IgA antistoffnivåene er over 10 ganger høyere enn den øvre normale grensen (tallet er avhengig av hvilken test man benytter).

Ta det opp med fastlegen, og se om dere ikke kan få fortgang i prosessen.

Svart via forrige spørsmål (TG2-IgA målt i blodprøve)

Først må man teste om han har økt nivå av IgA mot transglutaminase-2 (vevstransglutaminase), den såkalte cøliakitesten. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser nok gluten (2 brødskiver pr dag som et minimum) og har gjordt et lenge nok (minimum 6 uker). Så tar man det derfra. Fastlegen har muligen allerede gjort disse testene. 

Meg bekjent er det ikke noen fradragsordning på selvangivelsen for glutenfri mat, men ta gjerne kontakt med Skatteetaten og hør med dem. De som har diagnosen cøliaki får jo grunnstønad på hhv. 705 og 1076 kr (3-30 år) per mnd. Dette er ment å dekke merutgifter knyttet til kjøp av glutenfri mat. Noen synes dette beløpet dekker kostnaden, men mange synes det er altfor lite - noe det sikkert er for noen. Glutenfrie brød metter ofte lite og er dyre og derfor spiser en med cøliaki ofte mer brød enn andre. 40 kr dagen blir 1200 kr per mnd, og det er jo midre enn grunnstønaden. Nå er det jo ikke sikkert du får til å bake selv, men hvis du hadde gjort det, hadde det ikke bare blitt billigere men også sunnere. Det er heller ikke så vanskelig som mange tror. Kjøper du en pose med brød/rundstykkemisk, feks fra Møllerens, er det enkelt å tilberede. Jeg tenkte jeg skulle nevne det uansett, selv om det kanskje ikke er noe for deg.

Så flott at du har deltatt på bakekurs og at du var begeistret for både kurset og kursholderne! Det var en hyggelig tilbakemelding å få! Regner med at det var kurset «sunnere glutenfri bakst» du deltok på siden du er opptatt av blodsukker.

Dessverre har vi ikke mulighet til å oppgi glykemisk indeks (GI) på disse oppskriftene foreløpig, da det vil være altfor tidkrevende og kostbart. Det er også omstridt å bruke GI, da det er vanskelig å regne ut det riktige tallet i sammensatte produkter og måltider. Beklager dette, men håper du vil trives med å bake og nyte disse gode og sunne brødene uansett!

Har svart på denne i forrige spørsmål. Tror ikke det er "spor av" som er problemet.

Tror nok hun har fått i seg litt glutenmat. Muligens er det et uhell, muligens har noen "lurt" henne, muligens vet hun hvilken risiko hun tok. Det kreves en del gluten for å reaktivere en cøliaki, men det er mye gluten i vanlig brød så det skal muligen ikke så mange synlige smuler til hver dag før en hissig cøliaki holdes litt vedlike. Men mer sannsynlig er nok at det er vanskelig å være 11 år i prepuberteten og alltid måtte være anderledes enn de andre. Hun må lære seg å ta et stolt ansvar, og være kritisk når hun spiser bore og ikke stole blindt på påstander om at maten er glutenfri. Jeg tror ikke håndsmitte fra glutenholdige knekkebrød til glutenfrie knekkebrød er årsaken til denne TG2-IgA titerstigningen eller hennes symptom-forverrelse. Her må det nok litt større mengder til, over litt tid. Muligens merket hun ingenting i begynnelsen, men så kom det etterhvert som cøliakien ble reaktivert.

Ja, det er vanskelig å si om det er brødbakemaskinene eller oppskriftene som er årsaken til at noen ikke mestrer dette. Men det kan jo være mange som får det til også! Jeg synes ikke det er noen god ide å elte i brødbakemaskinen og steke i stekeovn, da er jo hele vitsen borte og da kan du likegodt elte i en kjøkkenmaskin. Vet at noen brødbakemaskiner har en eget glutenfritt stekeprogram og det kan være du finner noen gode glutenfrie brødoppskrifter, feks på nettet, som egner seg til brødbakemaskin - så kan det jo hende det blir bra! På Finn.no har de mange pent brukte brødbakemaskiner til salgs. Det kan jo være en god ide å kjøpe brukt, så kan du i første omgang prøve deg fram med en som ikke er så dyr. 

Først og fremst må jeg informere om at spelt ikke er glutenfritt, men det er en hvetesort!

Uansett, hvis du skal spise spelt blandet med bær, bør du kanskje koke det? Da kan du med fordel bløtlegge speltkornene over natten før du blander med vann eller melk og koker det til grøt.

Veldig individuelt hvor raskt hjernetåken letter, men prinsippielt må du smøre deg med tålmodighet. Det tar forbausende lang tid å bli klinisk frisk fra sin voksen-diagnostiserte cøliaki. Fort 2-3 år, selvom mange raskt merker bedring i løpet av en 3-6 mnd tid. Cøliaki er ingen enkelt "allergi", men en autoimmun prosess som kommer langsomt og forsvinner ennå langsommere da immunsystemet har hukommelse. Du vil, forhåpenligvis, langsom merke bedring i løpet av ca ett års tid, og så bedres det stadig mer. Bare vær nøye med dietten.

Selv hos barn er det uvanlig å få negative blodprøver etter kun 6 uker på GFD (selvsagt avhengig av hvor aktiv/hvor høyt IgA-TG2 titret var før han begynte med GFD), men man blir selvsagt usikker. Det er mer i brød enn gluten man kan reagere på. Når dere nå går glutenfritt vil en eventuell cøliaki behandles og ikke lenger være diagnostiserbar. Dersom han blir frisk på GFD, så har dere et lite problem ved at han neppe vil starte opp med glutenholdig kost for å fremprovosere/reaktivere en event. cøliaki som derved er diagnostiserbar, noe som er et krav fra NAV for å kunne gi grunnstønad for fordyrende kosthold. Cøliakidiagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki.