Endring: Forventet å merke mer opplagthet etter omlegging til glutenfritt. Det er nå 3,5 måneder siden jeg la om, og i den tiden har jeg strevet mye (om ikke mer) med lav energi og lav konsentrasjon. Virker merkelig. Burde man ikke bli bedre, og ikke verre? (Ingen slurv med glutenfri diett!) Vekt: Hvordan har jeg klart å legge på meg en god del de siste årene, når kroppen da pga. cøliaki har tatt opp mindre energi og jeg har vært utmattet og energiløs? Virker også merkelig. Burde man ikke gått ned i vekt? Eller hatt mer energi i så fall?
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!

Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.

Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF, og har blant annet ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål og de glutenfrie bakekursene. Lise brenner for at den glutenfrie maten bør bli sunnere, og ønsker å bevisstgjøre forbrukerne til å foreta bedre matvarevalg. Lise har master i samfunnsernæring fra OsloMet.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kosthold
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Symptomer
- Tannskader
Burde man ikke bli bedre, og ikke verre?



Det tar tid å bli frisk fra en cøliaki, særlig om den er funnet i voksen alder. Du kan i utgangspunktet forvente at det kan ta opptil en 3 års-tid på GFD før du blir frisk fra din cøliaki. Du ble muligens undersøkt fordi du var så slapp og trøtt og så fant de en cøliaki, men det betyr ikke at cøliakien var alene om å gi deg tretthet og slapphet. Cøliakere har en overhyppighet av andre autoimmune sykdommer slik som stoffskiftesykdommer. Jeg antar at man har undersøkt deg for lavt stoffskifte og ikke funnet noe. At noen legger på seg og samtidig har cøliaki kan virke som en motsetning, men det er avhengig av hva slags mat man spiser. Dersom man roer ned en cøliaki-induserte mageuro med f. eks. en 1/2 kg. smågodt så vil man nok legge på seg siden tarmen ikke er så ødelagt.
Blir du ikke bedre av din slapphet (og du vet du ikke har noen mangeltilstander (jern?) så må du tilbake til legen å be hen fortsette å utrede deg for om mulig finne den andre medvirkende årsak(er) til din slapphet.
Vil jeg reagere på kornstøvet?


Hei. Jeg har fått påvist cøliaki, og har en landbrukseiendom der jeg dyrker blant annet bygg. Hvordan er det med støv fra bygg og cøliaki? Bruker støvmaske når det støver mye, men noe støv får man i seg (setter seg i arbeidsklær etc.)

I utgangspunktet må du svelge kornproduktene for at de skal kunne gi deg cøliakiplager. Du reagerer ikke på kornstøvet i seg selv (men støvmaske er lurt). Det gjelder å ha litt renhold og skifte klær, vaske seg på hendene før du spiser så ikke "støvskyen rundt deg" faller ned i maten.
Legen vil revurdere cøliakidiagnosen til datteren min


Hei. Dattera mi, 12 år, fikk cøliakidiganose i 2017. Årlig oppfølging hos barnelege på sjukhuset. Fikk i år følgende beskjed: På bakrunn av at hun hadde beskjeden forhøyet antivevstransglutaminase (17 og 31) i starten og tynntarmforandring MARS type 1 vil han ønske å revurdere hennes cøliaki. Hun får nå "tilbud" om å starte med med ikke-glutenfri mat, og i løpet av 6 uker ta en ny blodprøve. Hvis denne er forhøyet kan man gå tilbake til glutenfritt. Evnt ta ny biopsi av tynntarm. Hva mener du om dette? Jeg har aldri hørt at en sånn diagnose har blitt revurdert?

Mulig legen har måttet forholder seg til NAV sine retningslinjer. Har dere fått grunnstønad? Det er biopsien som "kun" viste Marsh-1 som er "problemet", da NAV forlanger minimum Marsh-2. Endringene i tynntarmen er flekkvis og dynamisk så egentlig burde ikke Marsh-1 forandringer utelukke en cøliakidiagnose, selvom en isolert Marsh-1 forandring kan forekomme ved andre tilstander er det noe annet når det er koblet til forhøyet TG2-IgA som til og med er tatt på 2 uavhengige tidspunkter. I tillegg har det vært klinisk respons på GFD som tilsammen burde være nok for cøliakidiagnosen. Det er mulig hun i sin tid fikk diagnosen og grunnstønaden under forutsetning at man skulle revurdere diagnosen i 12-år alder. Det er uvanlig at cøliakidiagnosen blir endret, men det hender man vil sikre seg at den er riktig, og da reintroduserer man gluten (ofte lengre enn 6 uker) til pasienten blir cøliakisyk igjen. Jeg er enig med dere i at dette virker unødvendig, men jeg tror det skyldes NAV sine stivbente regler.
Er surmelksprodukt og glutenfri havregryn en mulighet?


Hei. Min datter fikk cøliakidiagnose denne uken. Er 22 år, student og vegetarianer. Nå skal hun på utveksling til Afrika i 3 måneder rett etter nyttår. Det er derfor ikke mulig å rekke kurs/undervisning før hun drar. Det er lite tilgjengelig glutenfrie produkter, hun skal bo sammen med andre studenter, og de skal lage maten sammen. Har lest meg opp en del og ser at det er vanlig å anbefale også laktosefri kost i 3-12 måneder. Er dette nødvendig? Som vegetarianer er ost og surmelksptodukter/yoghurt osv en viktig proteinkilde ved siden av bønner/linser/erter og et enkelt alternativ til frokost. I tillegg ser jeg at noen også anbefaler å unngå glutenfri havregryn/mel i denne perioden. Så da forsvinner en annen enkel muligheten for frokost. Hun er overveldet, ikke spesielt god på kjøkkenet, og lurer på hvordan hun skal klare å gjennomføre dette ... Er ost, surmelksprodukt og glutenfri havregryn en mulighet?

Høres utfordrende ut. Men hun må netsen bare prøve det ut. Den mageromlingen-diareen en laktoseholdig diett eventuelt ville gitt er ufarlig, men plagsom (gjæring i tykktarm, har ingenting med cøliakien å gjøre). De fleste tåler litt laktose (1 dl) og syrnede melkeprodukter. Havren kan hun starte med en gang. I Afrika (Sør-Afrika?) må hun finne glutenfrie alternativer (ting som ikke inneholder hvete, bygg eller rug), og det kan, men behøver ikke være en stor utfording, litt avhengig av hva de andre i kollektivet spiser/kan godta å spise. Det er mange gode glutenfrie og proteinrike ingredienser som kan erstatte kornprodukter slik som quiona, kikerter, etc.
Var tarmen hennes alvorlig skadet?


Hei. Min datter på 5 år har nylig fått diagnosen cøliaki. Hun hadde ikke skyhøye blodverdier, men biopsi viste likevel grad marsh 3b. Har jeg forstått det riktig at tarmen da er alvorlig skadet? Betyr det at hun må ha hatt cøliaki lenge, kanskje flere år? Kan det også settes i sammenheng med sterk og langvarig kolikk som liten (0-8 mnd), etterfulgt av mye uro på kveldstid? Bør barnet ha ny biopsi etter en tid ettersom hun hadde marsh 3b? Vil hun nå helt sikkert få nye tenner med emaljeskader?

Nei, hun vil ikke "helt sikker få emaljeskader". Kun et mindretall av barn med aktiv cøliaki under tanndannelsen får emaljeskader på tennene. Kolikk er veldig vanlig, mye vanligere enn cøliaki, så mest sannsynelig hadde hun kolikk av andre årsaker enn at hun var i ferd med å utvikle cøliaki. Graden av tarmforandring hos de minste sier lite, utover at hun har cøliaki. Vanligvis følger de henne med blodprøver og klinisk respons på glutenfri kost. Det pleier ikke være nødvendig med en ny biopsi om alt går greit.
Hvor vanlig er det at forstoppelse er et symptom på cøliaki?


Hei, jeg har lest at forstoppelse kan være et symptom på cøliaki; hvor vanlig er dette? Det gjelder en som er mellom 60-70 år.

Det forekommer som symptom på cøliaki, og det snakkes om fordi mange har en formening om at cøliakere skal ha diaré. Forstoppelse er mye vanligere enn forstoppelse pga. cøliaki. En nytilkommet forstoppelse hos en eldre persom må undersøkes av lege før man forsøker seg på egenhånd med f. eks. glutenfri kost.
Er de offisielle rådene med tanke på tilsetningsstoffer tilpasset cøliakere, og da spesifikt barn med cøliaki?


Hei. Det har vært mye fokus på tilsetningsstoffer i matvarer den siste tiden, feks. karboksymetylcellulose (e466), hydroksypropylmetylcellulose (e464), og karragenan (e407). Det virker som flere og flere personer i ernæringsfeltet mener at disse stoffene med stor sannsynlighet kan skade tarmen, ved å medvirke til betennelse. Offisielle helsemyndigheter anser dem som trygge. Men i høst ble karragenan fjernet fra Tine skolemelk pga. press fra forbrukere, og for de som spiser "normalkost" er det kanskje enkelt å bare styre unna. Men hva med cøliakere? Så og si alle glutenfrie melprodukter (melblandinger, knekkebrød, kjeks og frosne bakevarer) inneholder ett eller (oftest) flere av disse stoffene. Sannsynligvis får cøliakere i seg vesentlig større mengder slike e-stoffer pr. dag sammenliknet med normalpopulasjonen (fortykningsmidler etterlikner jo gluten i bakverk). Aller størst er kanskje konsumet hos barn (som ikke er så flinke til å spise salat i matpakken), mtp. mengde pr. kilo kroppsvekt. Mitt spørsmål er derfor: Er de offisielle rådene tilpasset cøliakere, og da spesifikt barn med cøliaki? Vil dere som vår organisasjon anbefale oss foreldre å minimere forbruket av disse stoffene? Hvis ikke; hvorfor ikke? På forhånd tusen takk for svar! Vennlig hilsen Mor til en 7-åring

I nettpraten er det kun mulig å gi deg et overfladisk svar, da problemkomplekset er stort og dataene sprikende. Vi må forholde oss til myndighetenes faglige anbefalinger og grenser, men vi følger med. Cøliakere på GFD vil, ettersom tiden går, være tilnærmet som alle andre mhp tarmen. Fagrådet i NCF har diskutert problemstillingen, og vi var vel mest skeptisk til karragenan ut fra de dyreforsøken som er publisert, men hvilke (skadelige) effekter dette faktisk har på mennesker er langtfra klarlagt. Alle som spise ferdigprosessert mat får i seg en del av disse fortykningsmidlene, det være seg "vanlige" barn, cøliakibarn eller voksne. Grensen for skadelig effekt er som hovedregel satt så langt unna daglig inntak at om man bare spiser slike produkter så var man likevel langt unna de doser som eventuelt har vist helseskadlig effekt. Problemet er ofte at man kan spekulere i om det gir en påvirkning som er uheldig, men skal man endre på bruken av slike ingredienser i matindustrien så må man kunne påvise en sammenheng mellom bruken og helseskade, og det har man ikke kunnet påvise. Det er derfor ingen egne råd for cøliakibarn (på GFD) i forhold til andre ikke-cøliakere.
Har jeg fått en begynnende cøliaki samtidig som Hashimotos?


Hei! Jeg er en 35 år gammel kvinne som har et års sykehistorie med nyoppståtte magesmerter på høyre side av magen, over navlen, samt forstoppelse, kraftig oppblåsthet og halsbrann med verking i epigastriet. Jeg fikk tre måneder før symptomene startet en Hashimotos tyreoiditt, som debuterte akutt med en kraftig tyreotoksikose. Før dette har jeg aldri vært plaget med magen, eller hatt noen sykdommer forøvrig. Jeg ble henvist direkte til gastroskopi med spørsmål om reflukssykdom som årsak til magesmertene, og i januar i år tok jeg biopsier, som viste en uspesifikk betennelse i magesekken. Det ble grunnet nylig debut av Hashimotos også tatt tynntarmsbiopsi, som i januar var normale. Jeg fikk PPI, men selv etter flere måneders behandling (fastende inntatt, 30-60 minutter før frokost), økte kun symptomene på utover høsten. Det tilkom lymfocytose på blodprøvene mine, ellers ingen funn på lever / galle / pankreas eller lignende. Jeg ble henvist til ny gastroskopi, grunnet terapisvikt. I går fikk jeg resultatene, som nå viser vedvarende, uspesifikk betennelse i magesekk (antrum og gastroøsofagal overgang), samt tilkommet det patologen beskriver som funn forenelig med mulig begynnende cøliaki i tynntarmsbiopsien. Jeg har nå økt intraepital lymfocyttinfiltrasjon i tynntarm, men per nå ingen totteatrofi. Øsofagus er uten betennelse. Anbefalingen er at jeg følges klinisk og biokjemisk, og jeg skal derfor først nå ta anti-transglutaminase. Det er bemerket at totteatrofi kan tilkomme ved videre gluteneksposisjon over måneder til år, eller at det er behov for flere biopsier fra tynntarm. Foreløpig råd er kun å fortsette med PPI, samt følges som overnevnt, eventuelt med en ny henvisning til en tredje runde biopsier. Jeg lurer nå naturligvis veldig på om det er en gradvis debut av cøliaki jeg det siste året har merket, som har kommet sammen med Hashimotos. Jeg har lest noen tidligere spørsmål på nettsiden, og der ser jeg at det svares at svært mange med cøliaki uspesifikk betennelse i magesekken. Kan cøliaki være forklaringen? Det er ikke påvist andre årsaker til betennelsen i magesekk, jeg har som nevnt tidligere aldri hatt refluksplager, H. pylori er negativ, jeg bruker ingen medikamenter som kan irritere magesekken, røyker ikke, drikker ikke alkohol og er ikke overvektig - har heller i løpet av det siste året gått gradvis nedover i vekt, fra normalvektig, uten å forsøke på vektreduksjon. Samtidig merker jeg magesmertene og symptomene daglig. Med sykehistorien, symptomene og funnene som har tilkommet på siste biopsier, er det trolig at dette er cøliaki, eller er det tilnærmet alltid totteatrofi fra start, og dermed nå egentlig uspesifikke funn? Jeg lurer selvsagt på å starte glutenfri diett for å se klinisk respons på det, men da vil jo eventuelle forandringer eventuelt reverseres, og diagnosen kan ikke stilles sikkert. Bør jeg derfor fortsette med glutenholdig kost? Avslutningsvis, vet du om økte lymfocytter i blodprøvene, som tilkom da magesmertene eskalerte, kan være et uttrykk for den samme lymfocyttinfiltrasjonen som sees i tynntarm? Tusen takk på forhånd, jeg ble sittende igjen med flere spørsmål enn svar etter biopsisvaret, og ønsker gjerne råd fra erfarne på området.

Tynntarmens lymfocytose er ved cøliaki primært lokalisert til epitelet (økning av intraepiteliale lymfocytter) og er første tarmreaksjon man ser ved cøliaki. Det er en gluten-dose avhengig økende reaksjon på gluten som går fra økende lymfocytter i overflateepitelet (Marsh-grad 1) til gradvis mer og mer "tynntarmstottatrofi" Marsh-3c (helt flat tarm). Som du påpeker, så vil du få en tilheling på glutenfri kost om denne økte lymfocytosen i tynntarmen skyldes cøliaki. Men en slik økt mengde intraepiteliale lymfocytter er et ukarakteristisk fenomen som har mange andre årsaker enn cøliaki. Derfor ønsker man å se tottatrofi og en forhøyet TG2-IgA titer i blodet (cøliakiprøven) før man stiller cøliakidiagnosen. Cøliaki gir oftest ingen økning av lymfocytter i perifert blod (i blodprøven). Du har en mer komplisert sykehistorie og dine smerter er ikke det vanligeste en udiagnostisert cøliaker har, så spørsmålet er om det er en annen grunn til dine magesmerter enn en mulig cøliaki. Du skal nå gjennom normal cøliakiutredning og det forutsetter at du fortsetter (eller øker) å spise glutenholdig mat så de kan avklare om du har cøliaki eller ikke. Det burde la seg avklare relativt raskt.
Når dere sier at de fleste tåler "spor av hvete", mener dere da symptomer eller at tarmen kan reagere?


Hei. Jeg fikk akkurat påvist cøliaki grad 3c. Har ikke hatt noen symptomer. Har et spørsmål når det gjelder merkingen «kan inneholde spor av hvete». Jeg leser at de fleste med cøliaki kan spise dette, men noen kan reagere på det. Mener dere da reagere med symptomer eller at tarmen kan reagere? Siden tarmen min var såpass skadet lurer jeg på om jeg derfor må også unngå «kan inneholde spor av..», eller om det kun er hvis man får fysiske plager av det.

Begrepet er mer et juridisk beskyttelsesbegrep enn en reell situasjon. De som har målt på produkter som faktisk kan inneholde spor av gluten pga. produksjonsprosessen, målte maksimalt 50-100 ppm gluten (Freia og skjokolade), men som oftest er det ingenting. Produsenten vil bare ikke garantere for at prodkutet er uten gluten selv om det ikke er tilsatt noen glutenholdige ingredienser. Siden det gjelder mange produkter, så har vi sagt at for de fleste går dette bra, men er man spesielt følsom eller, som for deg at du er i den første tilhelingsfasen, så bør man holde seg til produkter som er merket glutenfritt eller som er glutenfrie fra naturens side.
Kan datteren min bli kvalm av mel i luften?


Hei! Datteren min blir i følge læreren fort kvalm når hun baker i mat og helse på skolen. Hennes arbeidsplass er fri for hvetemel og hun baker glutenfritt. Kan hun likevel bli kvalm av at det er mel i luften? Kan man få en reaksjon på gluten så fort?

Ikke pga av cøliakien (og så mye hvetemel er det ikke i luften om de ikke kaster mel på hverandre). Baker hun med glutenfritt mel hjemme, og da går det greit? Er hun redd for det "farlige" melet de andre baker med, er hun redd for å få det i seg? Mange årsaker til å bli kvalm, men det er neppe melinntaket fra luften som er årsaken, man skal tross alt få seg noe som svelges og så mye melstøv er det vel ikke i luften.
Har dere noen råd for kronisk forstoppelse ved cøliaki?


Hei, jeg lurte på om dere har noen råd mtp cøliaki og kronisk forstoppelse? Min datter på 14 år er kronisk forstoppet, men med godt behandlet cøliaki. Hun var forstoppet da vi oppdaget at hun hadde cøliaki. Hun har brukt movicol til og fra i perioder, med litt effekt. Hun er plaget med sure oppstøt og har mye vondt i magen. Sist rtg. viste igjen at hun er forstoppet, og har en del luft i tarmen/magesekk. Hun har vært hos spesialisthelsetjenesten, og forsøker nå duphalac+laxo.beral dr. Avdelingen kan ikke tilby noe ernæringsrådgivning, og jeg lurte på om dere vet om noen som er gode på dette som fastlegen kan henvise henne til. Dette er svært plagsomt for min datter, og det oppleves som om det ikke er så mye kunnskap om cøliaki og kronisk forstoppelse på sykehuset der vi følges opp.

Forstoppelse er en vanskelig tilstand å behandle, uavhengig av om en har en behandlet cøliaki eller ikke. Det dreir seg dels om toalettvaner (etter måltider gå på do og vent en stund på at det skal komme igang), og at det er nok "fiber" i maten. Ved mye mat med et høy fiberinnhold, inkludert klikjeks, så dannes mye avføring, men man må selv lage seg dovaner og ha god tid på do. Stress er ikke noe tykktarmen liker, da rører den ikke på seg. Hennes behandlete cøliaki har neppe noe med hennes forstoppelse å gjøre, men er nok en selvstendig tilstand som derved må løses på egenhånd.
Kan man gå ned i vekt om man slutter å tåle hvetestivelse?


Hei! Har hatt cøliaki i mange år, men har et par spørsmål: Hvis man plutselig ikke tåler hvetestivelse lenger ( de små mengdene i glutenfrie produkter), vil da tarmtottene bli skadet så det blir dårlig opptak i tarmen, og man går ned i vekt? Så lurer jeg på om det er gluten i lakrispasta som er en ingrediens i solvipect hostemixtur?

Man har ikke fullt ut kartlagt hva det er med hvetestivelsene cøliakere ikke tåler, da den er glutenfri. Man har antatt at det skyldes mengden FODMAP-karbohydratene (fructaner) i hvetestivelsen og at reaksjon er en variant av irritabel tykktarmskatarr (IBS). Dette gir ingen skade på tynntarmen, men skyldes nok ubalanse i tykktarmens bakterier med mye gassdannelse. LakerisPASTA har ingenting med ordet pasta som i spagetti å gjøre. Ordet "pasta" sier noe om en grøtet form, som i tannPASTA. Det er ikke opplyst om at solvipect inneholder noe fra hvetemel, og det må de skrive i pakningsvedlegget. Jeg tror derfor det er en misforståelse ved at tilsatt lakerisPASTA har blitt forvekslet med (hvetemels)PASTA, og at man derfor tror at det er tilsatt hvetemel.
Er det mulig å være i puberteten i 20-årene?


Er det mulig å være i puberteten i 20-årene? Jeg trodde jeg var utvokst som 18-åring. Og jeg målte høyden min mange ganger, også tidlig i 20-årene. Nå er jeg 28 år gammel, og jeg er 2 cm høyere enn jeg trodde jeg var. Jeg har skrevet det opp på en list og målt hos legen før, da jeg var 2 cm lavere, og jeg har målt flere ganger nå. Som tenåring så vokste jeg i sneglefart frem til jeg fikk påvist cøliaki som 15-åring. Da begynte jeg å vokse i høyden igjen. Rett før jeg fikk påvist cøliakien så var jeg svært tynn, lav og sliten. Og jeg var på antipsykotiske medisiner som 16-åring, noe jeg tror kan hemme vekst. Jeg har blitt testet for akromegali i år (kjempesyndrom) og det har vært negativt. Med å ta blodprøve for veksthormon og IGF-1. Det siste året har jeg også gått på spirix. Og jeg har lurt på om det kan maskere eller stoppe veksthormon, men jeg har ikke fått noe klart svar. Jeg vet i grunnen ikke hvem jeg skal henvende meg til, så jeg spør her.

Spirex (Spironolakton) er en aldosteron-hemmer, Aldosteron er et hormon kroppen bruker for å regulere kroppens saltbalanse. Det påvirker ikke veksthormonutskillelsen, det vil heller ikke kunne maskere målinger av veksthormon eller IGF-1. Ubehandlet cøliaki vil kunne bremse lengdeveksten og forsinke puberteten, men jeg antar at det er lengdeveksten du er mest bekymret for, og at du har vært igjennom puberteten + + . At du, forsinket, strekker høyden din 2 cm fra 20-28 år er uvanlig, men muligens sjedde det rett etter at du ble 20, og da er det muligens ikke så rart. Det er ryggvirvlene som strekker seg da lengdeveksten i ben og armer ofte har stoppet opp lenge før 20-årene. Er du blitt spesielt høy siden du ble utredet for acromegali?
Har dere riktig lenke til de glutenfrie juleoppskriftene?


Hvorfor virker ikke lenkene til den glutenfrie julebaksten? Det er vel tiden for stor interesse for disse…

Hei, det ser ut som juleoppskriftene våre fungerer her: https://ncf.no/glutenfri-mat/oppskrifter#jul.
Vi har redesignet nettsiden det siste året, og det kan kanskje være at ikke alle lenker er oppdaterte. Så dersom du fortsatt ikke kommer inn, send oss gjerne lenken som ikke fungerer til post@ncf.no, så kan vi se på det.
Er det trygt for en med cøliaki å spise mat merket "kan inneholde hvete"?


Hei. Har levd med cøliaki i mange år, og det virker som om retningslinjene for merkingen av mat har endret seg de siste årene. Derfor: betyr merkingen «kan inneholde spor av gluten» og «kan inneholde HVETE» det samme nå? Altså at det er trygt for en med cøliaki?

I følge produsenten er det kun ordlyden som har endret seg, ikke forurensingsgraden. Så ja, matvarer merket på den måten er trygge for de aller fleste med cøliaki. Hvis man er ekstra følsom og reagerer på "spor" bør man stå over.
Kan tannkrem inneholde gluten?


Hei, Vet dere om tannkremer inneholder gluten? I det siste har jeg blitt ekstremt kvalm og spydd rett etter jeg har pusset tennene. Spytter jo alltid ut tannkrem igjen, men noe får man jo alltids nedi svelget. Ellers er jeg veldig flink til å følge en streng diett. Er veldig redd for tennene mine, da oppkasten ikke stopper og å pusse tennene må man jo. Mvh bekymret jente

Tannpasta inneholder ikke gluten, og reaksjonsformen din er mer forenlig med akutt, IgE-medierte allergiske reaksjoner.
Kan ubehandlet cøliaki skade fosteret?


Hei, Min samboer er for tiden gravid i 6-7 uke, og fikk denne uken vite at hun mest sannsynlig har cøliaki med en Anti-tTG IgA verdi på 102 U/ml og nær familie med bekreftet cøliaki. Hun venter på biopsi og har fått beskjed om å fortsette å spise gluten i påvente av dette. Hun har symptomer som mageknipe, oppblåshet og dårlig allmenntilstand. Vi er veldig bekymret for studier som kan antyde at ubehandlet cøliaki i svangerskap kan føre til defekter og komplikasjoner hos barnet. Er det kanskje bedre å terminere dette svangerskapet og prøve på nytt når biopsi & måneder med diett er overstått? Fastlegen hadde ikke hørt om at ubehandlet cøliaki var skadelig for fosteret, og sa hun skulle fortsette å spise som før. Vi ønsker å begynne diett med en gang for å lindre symptomene, og for å redusere risiko for fosteret. Men dette er jo ikke i tråd med det legen sier, men jeg vet ikke hvor mye han egentlig vet om lidelsen. Har du noen råd som kunne hjelpt oss?

Ubehandlet cøliaki hos mor var forbundet med ryggmargsbrokk (midtlinjedefekter) hos fosteret, men dette var inndirekte pga. folsyre (vitamin B9) mangel. Det er derfor alle kvinner som planlegger å bli gravide oppfordres til å ta ekstra folsyre tilskudd. Det var altså den dårlige tarmfunksjonen som gjennom manglende vitaminabsorbsjon ga økt risiko for ryggmargsbrokk, ikke selve cøliakien. Dersom hun er sterkt påvirket av cøliakien med tegn på vitamin og jern mangel så bør dere få fastlegen til å purre på sykehuset så biopsi kan taes så raskt som mulig. Det er også en økt forekomst av spontanabort ved ubehandlet cøliaki, et forhold som også kan brukes til å komme frem i køet og få tatt biopsi ASAP. Det er ikke slik at alle med aktiv cøliaki under svangerskapet fikk barn med ryggmarksbrokk, men det var en økt risiko for det. Ryggmargsbrokk kan man også diagnostisere senere i svangerskapet.
Er det gluten i Baileys salted caramel?


Jeg har kjøpt Baileys salted caramel til jul. På flasken står det ikke noe om gluteninnhold, men på Vinmonopolets sider står det at den inneholder gluten (og laktose). Har spurt hos Vinmonopolet, men de kan ikke svare - og hos Diaego får jeg ikke respons. Whisky er jo glutenfri......

Alkoholholdig drikke er ikke pliktig til å ha ingrediensliste på emballasjen, derfor er den ikke merket. Vinmonopolet merker derimot hvis det er allergener i produktene deres. Denne drikken er nok tilsatt malt som smaksforsterker etter destillering, for det er som du sier riktig at whisky er glutenfri. Om drikken er glutenholdig eller ikke (<20 ppm) er vanskelig å si, det kommer an på gluteninnholdet i malten og mengden malt som er brukt. Riktig informasjon om dette får du bare fra produsent importør, så du får spørre de igjen.
Hvor ofte blir glutenfrie varer testet for gluteninnhold?


Et lite tilleggsspørsmål til forrige. Hvor ofte blir glutenfrie varer faktisk testet for gluteninnhold? Da tenker eg t.d på Fria sitt glutenfrie havrebrød med glutenfri hvetestivelse som en av hovedingrediensene.

Jeg tror, men vet ikke, at levrandøren må inngå i en test-sirkel og teste hver Batch med en viss mengde uttak. Jeg skal spørre våre ernæringsfysiologer i fagrådet som også har industri-kompetanse, og hvordan systemet er bygget opp. Men mange reagerer på hvetstivelsen fordi det inneholder andre hvetekomponenter som man kan reagere på, som FOODAP-karbohydratene, fruktaner som kan gi IBS-reaksjoner (bulder og brak, luft, mageknip, diare)
Merking av glutenfrie produkter


Hvorfor skriver St Olavs hospital at GF hvetestivelse inneholder opp till 99 ppm? Eg har cøliaki og kan ikkje spise brødmat med GF hvetestivelse som en av hovedingrediensene. Antistoffa mine stiger, og eg føler meg skikkelig systemisk syk. Eg trodde at varer som var merket glutenfri måtte ha under 20 ppm? Sender med linken til det St Olav har om cøliaki: https://stolav.no/Documents/Kliniske-servicefunksjoner/Cøliaki%20og%20glutenfritt%20kosthold-ver2.pdf

Jeg vet ikke hvor de har dette fra, at hvetestivelse brukt i glutenfrie produkter kan inneholde opptil 100 ppm gluten. Hvetestivelsen som brukes i glutenfrie produkter er i dag glutenfrie (<20 ppm), men all hvetestivelse på markedet behøver ikke følge disse strenge kriteriene, så andre produkter som ikke er beregnet til cøliakere og som ikke er merket "glutenfrie" kan godt benytte mindre "ren" hvetetsivelse som da kan inneholde mer enn 20 ppm. I gamle dager var det slik at ingredienser som var gjort glutenfrie ikke måtte inneholde mer enn 200 ppm gluten i tørrstoffet. Ved innføring av de nye testmetodene og glutenfri kravet (20 ppm som praktiske nedre grense), fikk svenskene igjennom at man skulle ha en lav-gluten grense som ble satt til 100 ppm i produkter "as sold to the consumer", altså slik det selges til forbrukeren, inkludert vann i vekta, og siden brød inneholder ca. 50 % vann ble 200 ppm omgjordt til 100 ppm. Men det er litt høyt nivå dersom all mat man spiser inneholder 100 ppm, så de aller fleste tilbydere benytter 20 ppm grensen og tilsetter glutenfri (<20 ppm) hvetestivelse.
Det stod ikke noe navn på foredraget så jeg vet ikke hvem vi skulle hendvendt oss til, men dette punktet i et ellers utmerket foredrag, er nok feil.