Hei, Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre ut fra prøvesvar på datteren min 9 år. Hun har også emaljeskader på voksentennene sine. Ekstremt mye oppblåsthet. Noen ganger sår/vondt i rumpa. Hun er ganske blek av natur, og ser alltid sliten ut. Hun har riktignok ganske mye energi. Bør det være opp til henne å bestemme om vi skal prøve glutenfri diett i 3 uker og så ta nye prøver? Eller er det langtidseffekter som bør unngås hvis hun egentlig ikke tåler gluten, men likevel spiser det? Her er svaret på prøvene: B-Leukocytter:5,5 B-Erytrocytter:4,20 B-Hemoglobin:11,4 B-EVF:34,0 Ery-MCV:80,8 Ery-MCH:27,2 Ery-MCHC:33,6 Ery-RDV:14,1 B-Trombocytter:330 B-Lymfocytter:38,2 B-Monocytter:4,0 B-Granulocytter:57,8 Us-Lymfocytter:2,1 Us-Monocytter:0,2 Us-Granulocytter:3,2 P-CRP:8,6* P-Ferritin:38 S-Natrium:139 S-Kalium:4.4 P-Kreatinin:35 DNA-Laktoseintoleranserelaterte gener (liste):Negativ P-Immunglobulin A:1.0 Cøliaki:UTFØRT P-Transglutaminase (tTG) IgA:[ 1 DNA-HLA-typing cøliaki (liste):UTFØRT - HLA DQ2:Positiv* - HLA DQ8:Negativ - DQB1*02:UTGÅR Kommentar: laktoseintoleranse Gentest: Pasienten har en genetisk variant som utelukker at primær laktosemalabsorpsjon foreligger. Testen sier ikke noe om hvorvidt pasienten har sekundær laktosemalabsorpsjon som følge av andre tilstander, f.eks. cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom mm. cøliakianalyser: Cøliaki: Ved utredning og glutenholdig diett er cøliaki ikke sannsynlig. Dersom pasienten sto på glutenfri diett før utredning, vurder HLA DQ2/DQ8 typing. Ved oppfølging av cøliaki tyder verdiene på optimal diettbehandling. Sammenlign verdiene med tidligere svar. Pasienten har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikles. Funnene sier ikke noe om pasienten har cøliaki nå, resultatet fra måling av anti-tTG (anti-deamidert gliadin IgG ved IgA-mangel) gir svar på dette.
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!

Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.

Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF og har en master i samfunnsernæring. Lise har i mange år lært opp kursledere til "Den glutenfrie bakeskolen" i NCF og har ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kontaminering
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Bør barnet prøve glutenfri diett før nye prøver?



Jeg kan ikke og skal ikke diagnostiere enkeltpasienter over nettet, så jeg skal forsøke å svare deg på de prinsipielle problemstillingene spørsmålet ditt reiser. Man kan kun diagnosisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (et minimum er 2 brødskiver om dagen, helst mye mer, og man må ha gjodt det lenge nok (>6 uker)) slik at en eventuell cøliaki er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom hun spiser såpass mye gluten nå, så har hun ingen tegn til aktiv cølaki nå. Problemet med en glutenfri periode er at dersom hun blir bedre, så er det vanskelig å få henne til å spise gluten igjen i forbindelse med glutenprovoseringen som trengs å gjennomføres for å få cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar. Derfor kan det være like greit å begynne med gluenprovosering først som sist, men gjør det i samarbeid med legen hennes.
Er soyasausen i prinsippet glutenfri?


Hei, jeg leser at man kan spise soyasaus, da det er lite hvete igjen i ferdig produkt. Forstår jeg det rett og at det betyr at jeg også kan spise produkter der soyasaus er en av flere ingredienser, og allergenet hvete står i parentes i forbindelse med soyasausen? For eksempel i sausen teriyaki der det står at innhold er ‘Sukker, vann, soyasaus (vann, hvete gluten, soyabønner, salt), edikk, mod. stärkelse (majs), salt (2,1%)?

Tradisjonell soyasaus er laget av fire ingredienser; vann, soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca. 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer mekesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteinene opp til de enkelte aminosyrer, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige er vanlig soyasaus nå ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende enkelttest, og fikk samme resultat som i Sverige. Flere andre land har også testet ulike typer soyasaus og kommet fram til samme resultat. Men det finnes mange typer soyasaus på markedet, både i vanlige matbutikker og i såkalte innvandrerbutikker, og mange av disse er mest sannsynlig ikke testet, så det er vanskelig å friskemelde soyasaus på generell basis. Imidlertid jobber vi med å lage en oversikt over de typene som er testet. Det samme gjelder når soyasaus er en ingrediens i et annet produkt.
Er det gluten i likøren?


Vet dere om det er gluten i Minttu (mint likør)?

Nei, det er det ikke. I følge Vinmonopolet er det ikke gluten i noen av Minttu-sortene.
Hva skal jeg gjøre når symptomer og blodprøver ikke sier det samme?


Hei, jeg har 3 barn på alderen 14, 12 og 7. Alle har testet positivt på at de har vevstypen for å utvikle cøliaki. De har på hver sin måte plager og vondt i magen, både forstoppelse og diaré og mye luft i magen som vil ut. Han på 12 år, merker jeg det har gått litt utover skolen, da han vegrer seg for å gå på do der. Men har gjort avtale med læreren nå, så det har på en måte løst seg. Når vi følger opp med blodprøver er det ingen utslag på aktiv cøliaki. Synes dette er veldig vanskelig å forholde seg til. Ungene klager på ubehag og smerter. Og jeg kan ikke gjøre så mye med kosten. Hva kan jeg gjøre? Og hva kan jeg be fastlegen om? Vanskelig når blodprøvene ikke viser noe og symptomer er noe annet. Opplevde det samme selv med pollen allergi, har symptomer, men ikke utslag på blodprøver.

Det å ha "riktig" HLA betyr i seg selv lite, da 30-35% av oss har det (HLA-DQ2.5 / HLA-DQ8). De fleste (>85 %) av barna av cøliakere får ikke selv cøliaki. Jeg antar du har cøliaki (?). Da er det som oftest redusert mengde glutenholdig mat i kosten, så mengden gluten de spiser kan være under det som gjør cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar. Jeg leser av dine andre innlegg at to av barna har emaljeskade slik man kan se hos cøliakere, noe som styrker mistanken. Den tradisjonelle veien til diagnosen er da å spise så mye glutenholdig mat lengenok (>6 uker) at den eventuelle cøliakien blir så aktiv at den er diagnostiserbar. 5-16 gr gluten om dagen noe som tilsvarer minimum 2 brødskiver pr. dag. Helst mer, for at cøliakien kan bli så aktiv at den er entydig diagnostiserbar. Tynntarmsbiopsier vil ofte heller ikke være konklusive, dersom cøliakien ikke er aktiv (nok). Man kan kjøpe glutenpulver (glutenmel) i helsekost butikker/på nettet, og dette kan tilsettes annen mat for å få opp glutenprovoseringdosen Gjør dette i samarbeid med fastlegen som kan ta blodprøver når de eventuelt reagerer. Man kan kun diagnostieren aktiv cøliaki.
Kan jeg ha fått rundstykke med gluten?


Jeg var på kafé og bestilte et glutenfritt rundstykke. To timer etter ble jeg veldig syk med fryktelig kvalme og en diaré tynnere enn vann, rett og slett veldig syk. Jeg har hatt det i 5 dager, men er ganske bra nå, bare fortsatt diaré. Jeg tok kontakt med kafeen, men de har fulgt alle regler. Dette er bare ikke ei omgangssyke. Jeg kommer heretter til å være redd for å spise ute. Jeg har ikke hatt uhell. Jeg reagerer ikke på spor av. Her tror jeg at jeg har fått feil rundstykke🙈 Noen sier det sikkert er i omgangssyke, men det er jeg som har vært syk og har aldri opplevd lignende. Men de på kafeen mener de ikke har gjort noe feil,ville så gjerne visst.

Jeg forstår godt at du gjerne skulle ha visst om du hadde fått feil rundstykke eller ikke. Dersom noen ved en feiltagelse ga deg et glutenholdig vanlig rundtstykke, så er det ikke sikkert den ansvarlige tør innrømme det. Men har du hatt uhell tidligere, så du vet hvordan du pleier å reagere - eller var dette første gang? Man får ofte ikke frem sannheten fordi man har spist opp "beviset" før man reagerer, så det er ingenting igjen å analysere. Det kan jo ha vært noe annet, men det er vanskelig å vite og da blir man selvfølgelig redd for å utsette seg for slike uheldige reaksjoner en gang til. Men det får vi ikke gjort noe med, utover å drive opplysningsarbeid og påse at de som jobber i kafeér/resturanter vet hva cøliai faktisk er.
Kan jeg være sikker på at kafeen er fullstendig glutenfri?


Jeg tør ikke gå på kafe/restaurant/ etter å ha skjønt at mange ikke vet hvor nøye en må være. Når Ncf inviterer til kafe: Hvordan sjekker de at vertskapet er nøye nok? F.eks neste treff er La Strada i Kvinesdal 26.februar, hvordan forsikrer de seg at det er fullstendig glutenfritt, der maten blir tilberedt og at skåler, redskap er "rene"

Det skjer jo innimellom at de med cøliaki får i seg gluten på restaurant eller cafe, men i de aller fleste tilfeller går dette veldig bra. Når fylkeslagene i NCF inviterer til glutenfrie arrangementer, må vi regne med at de velger spisesteder de stoler på. Hvis du fortsatt føler deg usikker, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fylkeslaget.
Må jeg spise gluten i tre måneder?


Hei! Jeg har fått vite av fastlegen at jeg nesten sikkert har cøliaki pga. høye verdier på blodprøvene. Jeg har ikke hatt symptomer inntil nylig, men de siste to ukene er jeg veldig plaget med oppblåsthet og utmattelse. Jeg fikk time til gastroskopi i slutten av april! Det synes jeg var alt for lenge til, og jeg kan ikke være utmattet hver dag frem til det. Kan jeg ta en pause og spise glutenfritt, og begynne å spise gluten igjen en stund før gastroskopien? Eller må jeg spise gluten og gå med disse symptomene i tre måneder?

Du har sikkert fått beskjed om å spise "normalt" fram til du har tatt biopsien. Det man er redd for er at tarmen tilheles for mye av å gå på glutenfri kost, slik at bopsien ikke gir konklusivt svar. Som oftet tar det lang tid for en voksendiagnostisert cøliaker å bli slimhinnefrisk på glutenfri kost, men man vet aldri. Tar du en glutenfri pause nå, så kan det bli vanskelig å starte opp med glutenholdig kost 6 uker før biopsien skal tas, da mange reagerer kraftigere på gluten etter en glutenfri periode. Så her må du vurdere fordeler og ulemper. Mye mulig holder det med å redusere glutenmengden frem til 6 uker før biopsi og så øke glutenmengden fram til du skal ta biopsi. Det skal holde med 2 brødskiver om dagen.
Hvor ofte bør disponerte barn sjekke blodprøver?


Hva er anbefalt screeninghyppighet med blodprøver for disponerte barn uten opplagte symptomer?

Risikoen for at førstegrads slektninger også får cøliaki er ikke så veldig høy. 85 % av førstegradsslektningene (mor/far-barn-søsken etc) får IKKE cøliaki. Man anbefaler en screening i barneårene, etter 2 årsalder og en skreening ved ca 12 åralder. De fleste som får cøliaki har fått det innen de når puberteten, om de spiser nok gluten til at cøliakien er aktiv nok til at den er diagnostiserbar.
Alvilde, 28. januar 2025 09:15


Hei, Har en gutt på 10 år som har hatt cøliaki siden han var 3 år gammel. Dette har vært uproblematisk og han ble fort i fin form igjen etter ett par mnd på glutenfri kost. Det siste halvåret har han vært mye slapp, med hodevondt av og til, men uten forkjølelse eller feber. Det svinger litt, men de siste månedene har han vært mye borte fra skolen. Legen har tatt blodprøver for sjekk av cøliaki og ellers vitaminer, stoffskifte og jern. Vi som foreldre blir veldig rådville da vi ikke skjønner hvorfor han er slapp. Har dere noen tips til hva dette kan være? Han har hatt covid to ganger.

Dette behøver ikke ha noe med hans behandlede cøliaki å gjøre. Både sosiale problemer (inkl. skole) og "long covid" kan være endel av problemet. En glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliaki-sykdom, men kan selvsagt få andre sykdommer og tilstander uavhengig av cøliakien. I tillegg er det å ha cøliaki en markør på å ha økt risiko for annen autoimmun sykdom, man er noe mer "autiommun" av seg.
Bør jeg utredes for benskjørhet?


Jeg ble diagnostisert med cøliaki før jul. Jeg ble henvist til ernæringsfysiolog, og ellers kontroll med blodprøver hos fastlegen. Bør jeg også be om å bli utredet for benskjørhet? Jeg har «alltid» vært plaget med dårlige knær, men dette kan selvfølgelig være helt uavhengig av cøliaki.

Ja, en bentetthetsmåling som et utgangspunkt er fint å ha. Har du redusert bentetthet, så er det greit å vite og man ta ta sine forhåndsregler/behandling, særlig fordi du vil komme i klimateriet, hvor benskjørhet øker.
Er det gluten i Pukka-te?


Er pukka te glutenfritt? Dette er det som står på nettsiden deres: All Pukka teas are free from gluten containing ingredients. However, we want to point out that Night Time and Relax contain oat straw flowering tops. Although the analytical tests undertaken on these teas show that gluten is absent, consumers who are extremely sensitive may want to check the suitability of oat straw further for related gluten allergies like avenin.

Gluten (prolaminer) finnes i kornene til hvete, bygg og rug. Havre har en såpass annet prolaminat det ikke er skadelig for cøliakere (noen veldig, veldig få har reagert på havre-prolaminene (Avenin). Stilk og blomst inneholder ikke prolaminer og oat (havre) er i utgangspunktet glutenfritt, så dette burde være trygt.
Kan cøliaki være årsaken til jermangelen?


Jeg har alltid hatt lave jernnivåer, og trenger intravenøs infusjon et par ganger i året fordi opptaket i tarmen er så dårlig. Blodprøver har aldri slått ut for cøliaki, men jeg spiser allikevel glutenfritt. Etter at jeg sluttet med gluten har jernnivået blitt markant høyere. Siden jeg har tenkt jeg kun er intolerant, ikke allergisk, har jeg aldri vært nøye med kontaminering osv, og jeg trenger fremdeles jern intravenøst. Om et 100 prosent glutenfritt kosthold hadde gitt meg helt fine jernnivåer vet jeg ergo ikke. Burde jeg reintrodusere gluten og be om en biopsi?

Det er alltid best å ha en sikker diagnose, for man kan lett begynne å tvile på nødvendigheten av å holde den glutenfrie dietten ved selvdiagnostisering. Jernmangel har mange årsaker, både hvor mye jern det er i maten du spiser, om du taper jernrikt blod via menstruasjon og/eller blødninger i tarmen (er det vanligeste), eller om du har problemer med jernopptaket (bl.a. som ved cøliaki), eller en kombinasjon av disse. Dersom du nå vil igjennom en glutenprovoseringsperiode på minimum 6 uker så anbefaler jeg at du spiser så mye gluten du bare klarer, minimum er 5 gram gluten/dg = 2 brødskiver pr dag, men prøv gjerne et enda høyere gluteninntak (5-15 gram/dg), for det gjelder å få den eventuelle cøliakien så aktiv som mulig så den blir diagnostiserbar. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det en viss mengde gluten over tid. Dersom du ikke får antistoffer i blodet etter 6 uker må du muligens spise mer i en enda lengere periode, da det nok kan være vanskelig å få sykehusene med på å ta tynntarmsbiopsi med mistanke om cøliaki om du ikke har autoantisffer i blodet (IgA-TG2). Men det er også andre tilstander som kan påvirke jernabsorbsjonen i tynntarmen, så muliges bør du oppsøke en legespesialist (gastroenterolog) for utvidet diagnostisering.
Er det rart at en nydiagnostisert ikke har noen vitaminmangler?


Jeg fikk nettopp cøliaki diagnosen, men synes det er så rart fordi man alltid hører om folk med vitamin mangel osv, som har cøliaki. Jeg selv har ingen mangler på blodprøver og sliter med å gå ned i vekt. Hvordan kan dette henge sammen?

Det er ikke så uvanelig at voksne som får diagnosen ikke er så dårlige at tarmen er helt "ødelagt". Da har du hatt en flink lege som fant deg før du ble så dårlig. Når det gjelder cøliakien fremover må du bare smøre deg med tålmodighet. Det tar tid å bli frisk fra sin voksendiagnostiserte cøliaki, men du vil merke forskjellen etter en stund. De fleste kjenner de tilfriskningen i løpet av de første 3-6 mnd, men for noen tar det opptil 3-5 år på glutenfri mat før de er "friske".
Kan dermatitis herpetiformis triggast av tang i sjampoen?


Eg fekk diagnosa dermatitis herpetiformis (DH) i haust, og la om kosten med en gang. Held meg unna gluten, sjømat, meieriprodukter, egg og salt uten jod. Dei 2 siste vekene har eg begynt å klø og få blemmer i ansiktet. Er desperat etter å finne ut kva eg har fått i meg. Fant ut at det er sjøtang i sjampoen eg brukar. Kan det være den eg reagerer på?

Muligens kan du reagere på sjøtangen i sjampoen, om den inneholder med jod. Tang inneholder mye jod, så om dette ikke er fjernet (tror ikke det er det), så er det fult mulig at det er nok jod i shampoen til at det fremprovoserer DH. Men man kan klø av andre ting også, så er du sikker på at det er DH utbrudd du har?
Kan jeg ta antistoffprøve med en gang?


Hei. Jeg har lavt stoffskifte og hashimoto med verdier over 1300. Jeg har kuttet ut gluten nå i 3 mnd, for å se om det kunne senke antistoffverdien min. Har en tante og mest sannsynlig en udiagnostisert mor med cøliaki. Tenke det var lurt for meg å sjekke om jeg kan ha cøliaki. Siden jeg har vært glutenfri i "kun" 3 mnd, kan eventuelle antistoffer vises på en blodprøve før 6 uker med gluten i kosten? Eller gjelder disse 6 ukene for folk som har vært glutenfri mye lenger enn meg? Takk for svar :)

Som du muligens vet, så påvirker en glutenholdig kost ikke andre autoimmune sykdommene man eventuelt har, selv om man skulle hatt cøliaki. Det er ingenting i veien for at du tar en antistoffprøve hos fastlegen din (IgA mot transglutaminase-2 (IgA-TG2) . Og hvis den er klart positiv, så er det greit og da skal du igjennom vanlig diagnostisk prosedyre og ta tynntarmsbiopsi. Da bør du også gå tilbake til vanlig, glutenholdig kost til tynntarmsprøven er tatt, så du ikke risikerer at tarmen tilheles mens du venter på time til tynntarmsbiopsi. Problemet er om du tar en antistoffprøve nå og du ikke har økt antistoffnivå (IgA-TG2/IgG--DGP). Da vil du/legen din lure på om din glutenfrie periode har hatt betydning, så da må du tilbake på normal glutenholdig kost (desto mer gluten, desto bedre) og ta nye prøve etter minimum 6 uker.
Kan jeg reagere på glutenfri havre?


Hei! Jeg lurer på følgende, skader man tarmtottene hvis man reagerer på glutenfri havre? Jeg har spist glutenfri havregryn i flere år. Fikk påvist cøliaki 2008. Har følt meg trøtt og slapp i lengre tid. Kan man eventuelt sjekke om man reagerer på glutenfri havre? Blodprøver?

Det er mange grunner til å føle seg trøtt og slapp, så det er en vanskelig oppgave å finne ut av hvorfor man har det slik. Noen ytterst, ytterst få cøliakipasienter reagerer på havre på samme måte som de ragerer på de andre kornsortene, noe som også er påvirket av hvilken havresort man spiser. De aller, aller fleste cøliakere tåler havre godt, men noen utvikler allergier og intoleranse mot havren, slik også noen ikke-cøliakere også gjør.
Det er ingen blodprøve som kan si noe om det er havren som er synderen, man må nesten bare prøve med en havrefri periode. Men du bør gjøre dette i samråd med legen din så andre årsaker til "trett og slapp" blir utelukket. Skriv dagbok over hva du spiser og hvordan du føler deg så vil du lettere avsløre hva det er som gjør deg slapp og trett, om det er noe i maten eller ikke.
Kan en med cøliaki ta fluortabletter?


Gjelder Flux fluortabletter peppermynte 0.75 mg. De er merket med hvetestivelse, men ikke merket glutenfri. Kan en med cøliaki ta disse?

Hvetestivelse er et restprodukt av hvete som blir igjen etter at fett og proteiner (les: gluten) er tatt bort. I mange tilfeller er hvetestivelsen så godt renset at den er glutenfri, mens i andre tilfeller kan det være igjen en liten rest. I Flux fluortabletter peppermynte er hvetestivelse absolutt siste ingrediens, så sjansene for at det skal være noe gluten av betydning i produktet er forsvinnende liten. De aller fleste med cøliaki tåler spormengder og vil ikke reagere på disse fluortablettene.
Hva kan magesmertene hos 8-åring komme av?


Hei, Datter fikk påvist cøliaki i Mai 2024, da 8 år. Vi startet opp på glutenfri kost og har hatt gode resultater. Holdt oss til laktosefri melk en periode, men har en stund brukt vanlig melk uten problemer. Vi har siden juletider vært plaget med at hun klager over mye vondt i magen. Er hjemme fra skolen flere dager og må noen ganger hentes ila dagen. Vi er ganske sikre på at hun ikke har fått i seg gluten ved flere av disse tilfellene, men skjønner ikke hva dette kan komme av. Hun spiser variert. Er glad i frukt og grønnsaker og spiser delvis grovt brød/brød med korn.

Veldig vanskelig å spekulere på årsaker til magevondt hos en 8 år gml jente. Har man en sykdom så vil ofte andre plager også bli tolket som relatert til cøliakien. Hun har vært glutenfri i 3/4 år så det er nok fortsatt cøliakisk restaktivitet i tarmen, men så lenge hun ikke får i seg gluten så går dette den riktige veien. Det er mange årsaker til magevondt, alt fra reaksjoner på mat til emosjonelle vansker med/på skolen. Det beste er nok at det diagnostiske arbeidet utføres av hennes lege, bare man tar høyde for at dette ikke behøver å ha noe med hennes cøliaki å gjøre.
Når skal jeg introdusere gluten til babyen min?


Hei! Jeg er en kvinne på 32 år år som fikk påvist cøliaki i ungdomsårene etter mange år med diverse symptomer. Jeg har nå en datter på 8 måneder. Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette ovenfor henne. Informasjonen jeg finner er så sprikende og jeg er redd for å gjøre feil. Enn så lenge har jeg ikke introdusert henne for gluten. Når kan man ta en genetisk test for å sjekke om hun har genet for cøliaki? Er det riktig av meg å holde henne unna gluten? Når burde jeg eventuelt begynne å introdusere henne for gluten? Hva sier forskningen om dette? Hadde satt veldig stor pris på om dere kunne hjelpe meg bli litt klokere.

Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten hos genetisk predisponerte individer. Desto mer gluten man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er den å diagnostisere og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Man kan ha cøliaki som ikke blir så aktivert at den lar seg sikkert diagnostisere med dagens rutinemetoder (man får inkonklusive svar). Dersom man da spiser mye gluten og derved får en mer aktiv cøliaki, vil cøliakien lettere la seg entydig, konklusivt diagnostisere.
Det er ingen holdepunkter for at det hjelper å holde risikobarn borte fra gluten, man utvikler likevel cøliaki når man spiser gluten om man "har det i seg". Man anbefaler å vente til barnet er 4 mnd gammelt, men etter denne aldren kan man introdusere gluten som man lyster. Ofte spises det lite gluten i en familie med en annen cøliaker, så den totale glutenbelastningen blir ofte lavere hos disse barna, så de kan lettere komme i en mellomfase med en lavgradig aktiv cøliaki (pga lavt glutenkonsum), men som i perioder gir plager, men som ikke er aktiv nok til å bli diagnostisert. Uten gluten ikke noe cøliaki. Anbefaler å starte opp med normale mengder gluten i barnematen, og får hun cøliaki så var det meningen, og ville ikke ha kunnet blitt forhindret selvom du hadde ventet i flere år med å introdusere gluten.
Marit , 21. januar 2025 10:08


Hei Trond. Jeg har tidligere spurt deg om det er mulig å plutselig ikke tåle "spor av"? Jeg har hatt cøliaki siden 1999 og spiser ingenting gluten. Jeg tåler ikke "en smule", så lett å holde seg borte. Ja, har siden tidlig i høst kastet opp av "uforklarlige" årsaker, annet enn at det har vært "spor av". Var hos legen og tok ny test, som viste 15, sier hun, skal visstnok være under 10. Hva skal jeg gjøre nå for å finne ut hva som er galt?

Du har veldig sterk reaksjon på det du mener kun kan være "spor av". Enten så er det ikke kun "spor av", men mye mer gluten i de varene du spiser, eller så har du en annen reaksjon på andre bestandeler i maten, litt som om du har utviklet en klassisk matallergi mot noe i maten. Vet du om du har vært lavere enn 10 i den blodprøven som nå var 15 (og hva var det? var det IgA mot TG2 (IgA-TG2), eller IgG mot deamidert gliadin (IgG-DGP)? Dersom man får økende cøliaki-assosierte antistoffnivåer i blodet og plager, så vil man måtte tenke at du får i deg gluten uten å være klar over det. Noen cøliakere får ikke helt normalisering av antistoffnivåene på GFD, særlig tenderer IgG-DGP å forbli forhøyet (immunsystemet har hukommelse), så det er vanskelig å spekulere i hva årsaken kan være når det er uvisst hvilken blodprøve som var forhøyet. I tillegg må man ta hensyn til at du selvsagt kan få andre sykdommer selv om du har cøliaki, så disse plagene kan representere noe helt annet som bør utredes, uavhengig av din diettbehandlede cøliaki.