Jeg lurer på om dere kan anbefale de 2-3 sunneste alternativene av glutenfrie ferdigbakte brødvarer? Det er så mye dårlig på markedet. Bare stivelse. Det er ikke alltid at jeg har tid å bake selv og i tillegg har det gått uendelig mye dyrt mel i bosset pga mislykket bakst. Jeg syns brødtyper i butikk er vanskelig å navigere i. Og jeg synes at det burde vært lettere og mer krav til glutenfrie ferdigprodukter i forhold til sunnhetsmerking. Vi har også krav på næringsrik mat. Mange cøliakere har redusert helse i mange år etter diagnose og da tenker jeg at et viktig verktøy for å bli bedre er å spise sunt.
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!

Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.

Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF og har en master i samfunnsernæring. Lise har i mange år lært opp kursledere til "Den glutenfrie bakeskolen" i NCF og har ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kontaminering
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Kan dere anbefale noen sunne glutenfrie brød?



Enig i at det er vanskelig å orientere seg.
Det er ikke så mange sunne ferdigbakte på markedet ennå, men det kommer stadig flere heldigvis! Jeg har i mange år etterlyst glutenfrie brød med fullkorn – i motsetning til de med stivelse, tilsatt fiber og fortykningsmidler.
Når det gjelder hvilke brød/rundstykker som er sunne så kan jeg jo nevne noen jeg kommer på i forbifarten. Noen av Hatting sine brød/rundstykker er rike på fullkorn, Kolonihagen sine brød og rundstykker samt spirebrødet til PureFood er også bra. Mitt tips er at du går inn på nettsidene til Oda.no eller Meny.no og søker opp glutenfrie brød. Les innholdsfortegnelsen og ingredienslisten. Står stivelse oppført som første (evt andre og tredje) ingrediens, og det er mange ulike fortykningsmidler og emulgeringsmidler i brødet, kan du med fordel velge et annet brød. Velg et som inneholder mer mel/fullkornsmel enn stivelse og har de korteste ingredienslistene.
Hvis du ikke har mistet helt gløden på bakingen, så kan jeg anbefale noen ferdige sunne glutenfrie melmikser som ikke er så vanskelig å bake, så lenge du følger oppskriftene på pakken eller på de respektive produsentenes nettsider. Her vil jeg anbefale Det Glutenfrie Verksted sine melblandinger og sunne melmikser. Møllerens har også et grovt fullkornsmel som gir gode bakeresultater. Bor du i nærheten av et sted der NCF arrangerer bakekurset "Sunnere glutenfri bakst" kan jeg anbefale det. Der bakes det kun med mel og fullkornsmel og uten stivelse.
Enig med deg i at å spise sunt med nok fullkorn og fiber er viktig for de med cøliaki. Tarmslimhinnen har også godt av det siden når fiber fermenteres av tarmbakteriene i tykktarmen, dannes det såkalte frie fettsyrer som er med på å vedlikeholde tarmslimhinnen.
Når det gjelder sunnhetsmerking så jobber vi for at flere naturlig glutenfrie kornsorter kan bli innlemmet i Brødskala’n. Vi bør kanskje også jobbe for at det ikke bør være lov å kalle et glutenfritt brød for «grovbrød» eller «fiberbrød» når det inneholder for det meste stivelse. Mange lar seg lure av navnet.
Lykke til med å finne ut av det!
Hvordan skal jeg tolke økningen av DGP IgG?


Jeg har opplevd en gradvis økning i S-Anti-deamidert gliadin IgG (DGP-IgG) etter en trippelbehandling mot Helicobacter pylori (HP), og jeg er usikker på hvordan jeg bør tolke dette. Bakgrunn Jeg fikk trippelkur mot HP etter positiv avføringstest og plager med avføring for 1,5 år siden. Fire måneder etter kuren utviklet jeg uforklarlige smerter i bryst og øvre del av magen. PPI hadde ingen effekt. Gastroskopi uten biopsi ble utført for å utelukke magesår – alt var normalt. Før HP-behandling høst 2023: S-Anti-deamidert gliadin IgG: 2,7 S-Anti-tTG-IgA: 0,7 Total IgA: normal 1 år etter HP-eradikering høst 2024: S-Anti-deamidert gliadin IgG: 4,8 Siste måling (forrige uke): S-Anti-deamidert gliadin IgG: 6,1 S-Anti-tTG-IgA: 0,7 Jeg har holdt gluteninntaket stabilt (ca. 2-4 skiver daglig) 4-6 uker før prøvetaking alle gangene. Jeg har skjønt at det finnes studier som antyder en sammenheng mellom HP-infeksjon og nivåene av deamiderte gliadinpeptid-antistoffer (DGP-IgG), men mekanismene er uklare. Fastlegen mener verdiene er innenfor normalområdet og ser ingen grunn til videre utredning, men jeg bekymrer meg for den gradvise økningen – spesielt fordi jeg har en sterk familiehistorie med cøliaki (datter, søsken, nieser og nevøer er diagnostisert). Jeg har også testet glutenfritt kosthold i alt fra 1-4 uker og opplever en viss symptomlindring, men symptomene er ikke helt borte. Jeg greier ikke å slå meg til ro med at prøvene er innenfor normalen når jeg ser at DGP gradvis øker og at jeg fremdeles har uforklarlige symptomer. Jeg kan jo gå over til å spise glutenfritt, men det er vanskelig å holde det 100 % når jeg ikke har en biopsi som bekrefter en eventuell cøliaki. Da tenker man at litt er ok, og det er det jo ikke dersom man har cøliaki. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre videre. Har du noen tanker omkring dette?

Prøvesvarene dine er innenfor normalområdet og du spiser nok glutenholdig kost til at man ville forventet at disse blodprøvene hadde synliggjort en symptomgivende cøliaki. Ren økning av serumnivået av DGP-IgG har vist seg lite egnet til å sannsynliggjøre en cøliaki (utennom de som har selektiv IgA mangler og svært høye nivåer av DGP-IgG). De aller fleste nære familiemedlemmer til en med cøliaki har ikke/får ikke selv cøliaki (>80%), så selvom det å ha cøliaki i familien er en risikofaktor for å få/ha cøliaki, vil de fleste ikke få det. Skal du teste deg selv så kan du provosere deg med gluten ved å bruke (nesten) rent gluten som man kan få kjøpt som "Glutenmel", et pulver man kan tilsette annen mat. Anta du trenger 15 gram gluten pr dag (øvre barneprovoseringsgrensen) og fortsett med den dosen i 6 ukers tid før du ber om fornyet test for cøliaki. Det beste er om du avtaler dette med legen din så dere begge vet hva som foregår og dermed får du tatt nye blodprøver for å undersøke om TG2-IgA /DGP-IgG øker. Så tar man det derfra.
Har dere tips til gode glutenfrie havregryn?


Ønsker tips til å få kjøpt beste glutenfrie havregryn, jeg foretrekker stor type med litt tyggemotstand

De eneste store havregryn, ikke lettkokte, jeg kan finne er Goodly (Rema 1000 sin egen merkevare) og AXA (Bjørn) havregryn. Mulig det finnes flere, men vanskelig å spore opp.
Kan hudproblemene mine skyldes glutenuhell?


Jeg opplever å få nye utbrudd av eksem, som seboré og perioral dermatitt, etter å uheldigvis ha fått i meg gluten. Er det en sammenheng mellom cøliaki og hudproblemer?

Nei, disse hudproblemene er vanlige og ikke direkte koblet til cøliaki og gluten"uhell". Begge disse hudtilstandene kan enkelt behandles med selektive kremer.
Hva er seronegativ cøliaki?


Min sønn har i årevis slitt med mageproblemer. I de verste periodene tar ikke kroppen hans imot jern i tarmen. Jeg mistenker cøliaki. Fastlegen har tatt blodprøve og mener at det ikke er det. Ser man alltid det på en blodprøve?

Nei, ikke alltid, man har det som kalles seronegativ cøliaki, men det fordrer en mer utførlig diagnostikk for å være sikker på at det er cøliaki. Som oftest, litt avhengig av alder og mengden gluten man har i kosten, vil en symptomgivende cøliaki gjenspeiles i forhøyet nivå av TG2-IgA i blodet (cøliakiprøven). Det er mange årsaker til slike mangeltilstander og selvom cøliaki er en av dem, ville man forventet at blodprøvene er positive dersom cøliakien er såpass aktiv at den er ansvarlig for jernmangelen.
Kan magesmertene være cøliaki?


Hei. Sønnen min på 7 har magesmerter hver dag når han spiser mat. Jeg har cøliaki (påvist for noen uker siden). Hans blodprøve er negativ for cøliaki. 1) Barnelege ved sykehuset sier testen er høy sensitiv i dag. Om den er negativ, har han ikke cøliaki. Er det sant? 2) Vi lurer på om vi burde teste ut en glutenfri diett på ham. Dersom han blir bedre kan det vel enten være tilfellet eller gluten. Lurer på om vi dersom det er bare tilfellet tvinger på ham en strikt diett som ikke er nødvendig. Hva er deres mening her? Takk for hjelpen!

En cøliaki må være aktiv for å kunne diagnostiseres, og det forutsetter at det spises nok gluten lenge nok til å holde sykdomsaktiviteten høy nok til at cøliakien er diagnostiserbar. Mengden gluten som trengs er individuell, men man har antatt at mellom 5-15 gram gluten pr dag skulle være nok hos barn. Dette tilsvarer ca 2-7 brødskiver pr dag (eller tilsvarende glutenholdige produkter). Hvete innholder andre ting enn gluten man kan reagere på, så dersom man bare vil provosere med gluten kan man kjøpe såkalt "Glutenmel" som er et pulver med nesten rent gluten som kan tilsettes annen mat. De aller fleste cøliakere som har en såpass aktiv sykdom at man kan forvente at tynntarmen har typiske cøliakiforandringer vil også ha økning av TG2-IgA titeret i blodprøven. Selvom vi kjenner til noen (få) som har såkalt seronegativ cøliaki, vil man hos de fleste ikke få frem klassiske cøliakiforandringer i tynntarmen dersom TG2-IgA er normal (og man ikke har selektiv IgA mangel). Tester man ut glutenfri kost og barnet blir kvitt plagene så vet man ikke om det egentlig var en cøliaki eller om det var en annen reaksjon på andre bestandeler i hveten, ala en IBS (irritable tykktarms) reaksjon pga FODMAP-karbohydratene i hveten kalt "Fruktaner". I tillegg kan det være vanskelig å reintrodusere hveten i kosten for å fremprovosere mer tydelige tarmforandringer da reaksjonene tenderer til å bli kraftigere etter et gluten (hvete) fritt opphold. Det anbefales derfor ikke å gjennomføre en prøveperiode med GFD, men heller øke mengden gluten for å få frem tydelige reaksjoner og da heller benytte "Glutenmel" for å glutenprovosere uten for mye annet fra hveten enn gluten.
Kan barnet mitt ha cøliaki til tross for at prøvene er negative?


Hei. Jeg har en sønn på 7 år. Han sliter mye med magevondt og til tider løs avføring. Han ligger helt i grensen på undervekt, til tross for at han spiser godt. Han gir ofte uttrykk for at han er sliten og har høyt søvnbehov. Han tester negativt på blodprøvene for cøliaki (transglutaminase Iga [0,5). Han har jernmangel og folsyremangel. Folsyremangelen bedret seg etter han fikk kosttilskudd, men Ferritin nivået synker til tross for jerntilskudd og at vi er påpasselig med jernrik kost. Han tester 7 på deamidert gliadinpeptid IgG, 5,8 på immunglobulin G og 0,4 på Immunglobulin A. Jeg har selv cøliaki, men passer på at han spiser variert og glutenholdig kosthold (minst 4 skiver daglig). Kan han likevel ha cøliaki til tross for at prøvene er negativ? Bør det taes en biopsi med disse blodprøvesvarene? På forhånd takk for svar!

Jeg skal forsøke å svare deg på et prinsippielt grunnlag. Sannsynligheten for å kunne påvise klassiske cøliakiforandringer i tynntarmen øker med økende nivå av TG2-IgA. Selvom han er helt på den nedre grensen for serumkonsentrasjon av IgA, så ville selv en delvis IgA mangel gitt utslag ved forhøyet TG2-IgA, og klassisk ville da DGP-IgG være vesentlig høyere enn 7 U/ml som er øvre normale grense, dersom han var såpass cøliakisyk at dette var forklaringen på hans jern og folinsyre mangler. Men, når det er sagt, så kjenner vi til det som kalles "seronegativ" cøliaki, altså ingen klar økning av serum TG2-IgA titeret,men påvisbar typiske cøliaki-tarmforandringer ved biopsi som bedres på glutenfri kost (GFD). Mengden gluten påvirker sykdomsaktiviteten, og 4 brødskiver/dg er ansett å være nok gluten (ca 8 gr/dg) til å holde en cøliaki så aktiv at den er diagnostiserbar med dagens rutineteknikker. Som du vet så må en 7 åring legges i narkose før man kan gjennomføre en gastroskopi med biopsi fra duodenum, så cøliakimistanken må være berettiget. Rutineteknikkene ved biopsievaluering forutsetter en tydelig endret tynntarmsslimhinne før patologen kan konkludere med cøliaki. Det er derfor mulig biopsien blir inkonklusiv om han ikke er ordentlig cøliakisyk. Muligens må han spise ennå mer gluten enn det han gjør idag for å fremprovosere eventuelle cøliakiforandringer i blodet (TG2-IgA) og/eller i tarmen (kryptcellehyperplasi). Dersom man avviser (midlertidig) cøliaki som årsak til hans reduserte tarmfunksjon, så bør han vel undersøkes mtp andre årsaker til malabsorbsjonen.
Kan kvalmen skyldes cøliaki?


Hei! De siste årene har jeg spist 3-4 skiver til frokost og 1/4 av middagene består av en form for gluten (pasta osv). Det siste året har jeg slitt mye med kvalme på morgenen, hvor jeg må kaste 1/2 av maten ettersom jeg er redd for å kaste opp, dette inkluderer mye magesyre som kommer opp i munnen. Nå senere har det begynt med magesmerter etter måltider med gluten. Har tatt gastroskopi for 1 år siden, hvor de kom fram til at magesekken sitter for høyt, som har vært teorien har vært at magesyre problemet er grunnet i at magesekken sitter for høyt, som igjen fører til at muskelen ikke klarer å lukke seg ordentlig. Er dette cøliaki?

Nei, det er gastroøsofageal reflux som gir plager pga magesyre som etser spiserøret, ikke cøliaki.
Er glutenfrie Regal Lyse Muffins 100 prosent glutenfrie?


Hei, jeg lurer på om Regal sine lyse muffins som er merket glutenfrie, faktisk er 100% glutefrie? Grunnen til at det bekymrer meg er at i appen "can eat" så sier den NEI, og at den inneholder gluten? Men det står glutenfri hvetestivelse bak. Blir litt forvirra.

Regal sine lyse muffins er glutenfrie, da det er oppgitt "glutenfri hvetestivelse" i ingredienslisten. Men de er ikke hvetefrie, dvs at en med hveteallergi kan reagere på dem. Kanskje det er der det er oppstått en misforståelse i CanEat-appen?
Kan jeg spise produkter merket "kan inneholde gluten"?


Hei, jeg har trolig fått påvist cøliaki betennelse grad 2 etter biopsi, og lurer på om jeg kan spise «kan inneholde gluten» eller om jeg vil få i meg for mye gluten da?

Forandringene i tarmen sier noe, men ikke nok om graden av cøliakireaksjoner, for reaksjonen er veldig avhengig av mengden gluten man spiser. De små mengdene som "spor av " eller "kan inneholde spor av", er for de aller fleste for lite gluten til at det kan opprettholde den autoimmune cøliakiske reaksjonen. Ofte er det maksimalt snakk om 50-80 pppm, som er mer enn glutenfritt (som må være <20ppm), men mindre enn den lave gluten grensen på 100 ppm som også er godkjent som en "glutenfattig" mat til cøliakere.
Kan hudkløen være cøliaki?


Hei. Har hatt hudkløe-problematikk i mange år. Blodprøver viser vevstype som kan ligne på cøliaki...erfaringer rundt dette?

Vevstypene som er assosiert med cøliaki er veldig vanlig (40% av oss har den), så den forteller i utgangspunktet lite, bare at du har muligheten til å kunne ha/få dermatitis herpetiformis (DH) som er det sterkt kløende hudutslettet som er forbundet med cøliaki. Du må få det undersøkt hos lege/spesialist.
Er det mindre glutenfri mat i butikkene?


Eg ser at det blir mindre glutenfri mat og få kjøpe på matbutikker. Får til svar at er for få kunder til å ta inn glutenfrie varer.

Det er jo veldig leit å høre, men kan du ikke sjekke med butikkeier om de kan ta inn de varene du trenger? Det er ikke sikkert det går, men du kan jo prøve. Mange varer er frivillige for butikkeier å ta inn, så de har jo kanskje tilgang på det. Ellers så er det mange nettbutikker som selger glutenfri mat, og de har et godt utvalg. Lykke til!
Hvorfor tåler jeg noen speltprodukter og ikke andre?


Jeg har så vidt jeg kan skjønne ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Jeg blir dårlig av alt fra lomper(bakt ut i hvete), brødvarer, vanlig øl, sauser med mel, pasta osv. Allikevel kan jeg spise feks Veggen speltrundstykker fra Hatting (som også har vanlig hvetemel i seg jf. ingredienselisten) eller speltbrød fra Baker Hansen. Etter å ha testet ut dette i lang tid tenkte jeg at jeg kunne bake meg et brød av speltmel. Testet dette 4-5 ganger, og ble dårlig hver gang som med andre kornprodukter. Har dere noen som helst ide om hvorfor jeg kan tåle de nevnte produktene og ikke andre? Det hadde vært en drøm å kunne identifisere problemet nærmere og spise flere bakevarer

Det er uvist hva man reagerer på i hveten når man har såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men de forsøkene vi og andre har gjordt tyder på at det ikke er gluten man reagerer på, men muligens er det de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydratene i hveten kalt fruktaner som gir deg en IBS-liknende reaksjon. Da er i inne i IBS-problematikken som er noe mer komplisert og det er mengden FODMAP-karbohydrater man har spist den siste uken som betyr noe for om man reagerer eller ikke. Spelt inneholder mindre fruktaner enn vanlig hvete og mengden fruktaner i hveten er avhengig av hvordan kornet har vokst: Er det kaldt så er det mer fruktaner i kornet enn om det er varmt. Så mengden fruktaner kan variere fra produkt-batch til produkt-batch.
Hvordan vet man om man har IgA mangel?


Hei. Jeg fikk såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse for 12 år siden på bakgrunn av mye testing. Den gangen fikk jeg beskjed om at jeg hadde genet for det og at det kunne slå ut senere hvis jeg spiste gluten. Har i ettertid funnet ut at de mest sannsynlig mente at jeg hadde positiv vevstype hla DQ8. For noen år siden fikk jeg beskjed om at jeg måtte teste meg på nytt igjen for å få støtte fra Nav. Begynte derfor forsiktig å spise gluten igjen for å så ta nye tester. Ble skikkelig dårlig etter noen måneder og raste ned i vekt. Blodprøvene viste negativ tTG IgA og positiv IgG DGP. Legen konkluderte derfor med at jeg ikke hadde cøliaki og ville ikke sende meg videre til gastroskopi. Siden jeg ble så dårlig, fikk jeg bare beskjed om å spise glutenfritt igjen, men legen sa at jeg ikke trengte å være like forsiktig som før. Har derfor spist glutenfritt, men har ikke vært like nøye på smuler og har spist vanlig havregryn. Nå 6 mnd etter siste blodprøver, sliter jeg fortsatt med symptomene jeg fikk da jeg spiste gluten. Lurer derfor på om det er mulig at jeg har cøliaki selv om tTG IgA testen var negativ. Har lest at man kan ha cøliaki selv om tTG IgA testen er negativ dersom man har IgA-mangel. Hvordan vet man om man har IgA mangel? Finnes det egne prøver for det? Og går det an på bakgrunn av at jeg har hla DQ8 og positiv IgG DGP stille diagnosen cøliaki?

Normalt pleier labb'en som måler TG2-IgA /GDP-IgG å måle totalmengden av IgA i serum når du er GDP-IgG positiv og TG2-IgA negativ. Mest sannsynelig er du testet for det. Mange blir dårlige av hvetebrød, og det er ikke nødvendigvis gluten som er årsaken. Det betyr at du godt kan reagere på andre ting i hveten, inkludert FODMAP-karbohydratene fruktaner som der er mye av i hvete. Slik reaksjon tilsvarer IBS-reaksjoner (tykktarmskatar) med gassdannelse, magevondt og endret avføringsmønster. Men det er også mulig du faktisk har en cøliakisk reaksjon på gluten, men ikke har spist nok gluten til at de cøliaki-assosierte autoantistoffene mot TG2 kom opp i blodet ( de lages lokalt i tarmen). Men man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og i henhold til NAV må man ha en en cøliakiendring på tynntarmsbiopsi og en positiv TG2-IgA, eventuelt også en positiv DGP-IgG dersom man har små-moderate endringer i i tarmen. De såkalte seronegative cøliakerene (de uten økning av TG2-IgA i serum), er få og det er en egen diagnostisk utfordring da der er mye annet enn cøliaki som kan gi avflatet tynntarm). En mulighet er å provosere seg med "rent gluten" kalt glutenmel som man får kjøpt i helsekostforetninger eller på nettet. Spiser man ca 15 gram av dette pr dag så slipper man å eksponeres for andre bestandeler i hveten man kan reagere på. Man gjennomfører en "ren" glutenprovokasjon i minimum 6 uker eller lengere, for å finne ut om man har cøliaki eller ikke. Dersom nivået av TG2-IgA øker i serum på slik glutenprovokasjon så kan man gå videre i utredningen (les => tynntarmsbiopsi).
Legen min sier at blodprøve nok bevis på at en voksen har cøliaki, men stemmer det?


Hei, jeg har blitt nylig diagnotisert med cøliaki. Diagnosen ble tatt på blodprøven min: HLA DQ2 positiv og høy S-Anti-tTG IgA . Han anbefalte en glutenfri diett, med en kontroll om et par måneder. Ikke noe gastroskopi, og sa at blodprøven bekreftet at jeg hadde cøliaki. Jeg ser på nettet (HelseNorge for eksempel) at man må ta en gastroskopi for å kunne bekrefte sykdommen. Hva anbefaler dere at jeg skal gjøre?

Du må få diagnosen av en spesialist i mage-tarmsykdommer (gastroenterolog) og du må ta en gastroduodenoskopi med biopsi fra tynntarmen som viser typiske cøliakiforandringer skal du kunne få en NAV-akseptert diagnose som gir deg rett til å motta grunnstønad for fordyrende kosthold. Be legen din om en henvisning til gastromedisinsk poliklinikk for å få tatt tynntarmsbiopsi. I mellomtiden må du nok fortsette med å spise vanlig glutenholdig mat slik at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. NAV godtar kun cøliakidiagnosen fra en legespesialist, så du har egentlig ikke noe valg. Om legen din skulle protestere så henvis hen til Nav sitt rundskriv: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00, hvor det står følgende om å få diagnosen som voksen: (litt nedpå siden):
"Voksne
Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.
Med serologi menes her enten
- IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
- endomysiumtest (IgA-EMA) eller
- enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).
Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.
Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.
Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.
Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.
Sikker diagnose
Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.
Sannsynlig diagnose
Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).
Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.
Usikker diagnose
Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.
Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."
Absolutte krav for voksendiagnose er at man har både positive blodprøver og cøliakiforandringer på biopsi og det er kun relevant legespesialist som kan sette diagnosen i henhold til NAV.
Glutenfri turist på Sri Lanka.


Datteren vår fikk cøliakidiagnosen ved nyttår og så skal vi reise til Sri Lanka i 2 uker i påsken. Har dere noen tips for en slik reise? Er det spesielle ting vi bør ha med?

Hvis dere skal bo på et sted dere dere kan ordne noe av maten selv, så er det alltid lurt å ha med seg noen tørrvarer i kofferten. Havregryn, vakumpakkede brød og andre bakervarer, kjeks, kanskje naturlig glutenfri og frysetørret turmat.
Når dere kjøper lokal mat, så er det lurt å holde seg til rene ubearbeidede råvarer. Jeg vet ikke i hvilken grad ferdigprodusert mat inneholder gluten, eller er kontaminert.
Jeg har aldri vært på Sri Lanka og opplevd matutvalget selv, men tradisjonelt er det lite gluten i maten. Når har de jo sikkert blitt mer "vestlige" på Sri Lanka som mange andre steder, så det kan jo være utfordrende, Men den tradisjonelle maten er det som sagt lite gluten i. Bruk gjerne en oversettelses-app og bruk ordet hvete og hvetemel når dere forklarer hvis de ikke vet hva gluten er. Det kan også være lurt å søke på nettet for å se om dere finner reiseblogger og nettsider som beskriver hvordan det er å være en glutenfri turist på Sri Lanka. God tur og lykke til!
Kan dårlige negler og håravfall skyldes cøliakien?


Hei. Har hatt cøliakidiagnosen i litt over 20 år og har i alle disse årene vært veldig nøye med å spise glutenfritt. Har veldig sprø og tynne negler (de deles på langs langt innpå neglene), og mister ganske mye hår. Håravfallet har blitt kommentert av frisøren. Vitaminstatus har blitt sjekket innimellom, har vært ok. Er dette et kjent "problem " for voksendiagnostiserte cøliakere? Googlet litt, men fant bare en sak på nettet skrevet av Knut Lundin tilbake i 2003 hvor dette ble nevnt, men forstod det slik at det kan ha sammenheng med dårlig vitaminstatus.

Sprø negler og hårproblemer er noe som kan sees ved vitaminmangel, men det er ingen grunn til at du skal ha det, da du er frisk fra din cøliakisykdom på glutenfri mat. Dette forutsetter selvfølgelig at du spiser vanlig sundt norskt kosthold og tar din "multivitamin" tablett hver dag, som vi anbefaler alle å gjøre. Dette er ikke en kjent problemstilling hos cøliakere etter 20 år på GFD.
Kan vi stole på de negative cøliakiprøvene?


Sønnen vår er nå 3 år, og når han var 2 år sendte jeg inn spørsmål til deg (29.mai i arkivet deres). Kort versjon er at han stoppet å vokse som 6 mnd, henvist til sykehus, vokst litt, men vekstgrafen hans gikk nedover. Blodprøver ved 10mnd (s-kalium som var 5,5, s-gliadin igg dp som var 23 og f-kalprotektin som var 204) og biopsi av tynntarm ved 1 år viste ingenting unormalt. Prøvde GFD (cøliaki i nær familie) og han vokste 4 cm på 2 mnd. Vokste jevnt, tok tilbake gluten i kost og ser nå når han er 3 år at grafen har gått gradvis nedover og at han nå er helt utenfor grafen på lengde vekst for 3 åring (87cm). Han har hatt løs avføring hele veien (ofte lys i farge), er veldig tydelig sliten og slapp (forteller dette selv) og liker helst å bli bært, irritabel og sint (noe som er svært ulikt han). Har også spydd og hatt diaré uten at andre i huset har blitt smittet, kan dette være cøliaki relatert? Siste prøver fra juni i fjor viser negativ cøliaki og fecal kalprotektin på 44. Jern 9,4, ferretin 27 og B12 497 (han tar regelmessig barnevitamin og omega 3). Kan vi stole på de negative cøliaki prøvene når han bare var 2 år? Hvilke tester/prøver burde vi ta? Åpenbart noe som ikke stemmer, og per nå ser det ut for oss at det kan peke mot cøliaki. Ønsker at vi finner utav dette, så all råd og tips tas mot med stor takknemmelighet.

Han hadde en noe økt IgG-DGP ved 2 årsalder (om det er <7 U/ml som er øvre normalgrense) og en vekstretardasjon som bedret seg på (legeinstruert?) GFD -> 3 årsalder. Nå igjen klinisk symptomatisk og på ny lengdevekstretardasjon. Hva sier hans lege/barnelege? Når det foreligger tydelig vekstretardasjonen så bør han nok følges opp av en pediater. Dersom det er såpass stor respons på GFD mhp veksten og en positiv blodprøve (IgA-mangel?) så åpner NAV for å stille en foreløpig cøliakidiagnose som gir grunnstønad frem til man kan gjennomføre en glutenprovoseringsperiode i 6-7 års alder. Jeg har ikke all informasjon og kan ikke, og skal heller ikke, diagnostisere noen over nettet, så dere må nesten ta dette tilbake til legen/barnelegen hans for videre vurdering mhp GFD.
Kan du forklare mer om VGs artikkel om cøliaki og alvorlig sykdom?


Hei, ønsker gjerne svar fra professor Halsten 😊 i en relativt ny artikkel fra Knut E. Lundin. Hvor han forklarer VG sin artikkel «nye funn av cøliaki, kobles til alvorlig sykdom». Så sitter jeg igjen med noen spørsmål. Lundin refererer til autoimmune sykdommer, at vi med cøliaki har høyere risiko for å utvikle andre autoimmune sykdommer. Hvilke andre autoimmune sykdommer henvises det til i artikkelen? 😊 Er det f.eks noe sammenheng med cøliaki og utvikling av pernisiøs anemi? Evt noe forskning på Bredbasert sagtakkede lesjoner (BSL) og cøliaki, eller noen av de andre autoimmune sykdommene og BSL. Og er det anerkjent i medisinsk praksis hos alminnelig lege at det foreligger høy risiko for andre autoimmune sykdommer ved cøliaki? Eller må man tilhøre spesialisthelsetjenesten for å avdekke andre sykdommer, og/evt oppdage kreft i tidlig fase i alle gastro kanaler. Og er det tilstrekkelig med bare kontroll med koloskopi om 3 år ved fjerning av BSL om man f.eks har flere sykdommer som nevnt over? Er det kostbart å ta prøver for BRAF mutasjoner? Jeg er forresten ung for å utvikle tarmkreft. Men gammel nok for pernisiøs anemi. Og var 30 når jeg fikk påvist march 3a grad av cøliaki. Så det er ikke enkelt å få undersøkelser. Da det meste har blitt hengt på cøliaki knaggen før det har blitt undersøkt. Hva kan man forvente av en alminnelig lege av kunnskap? Og hvilke andre avdelinger kan man tilhøre i spesialisthelsetjenesten foruten om gastromedisinskavdeling?.

Som vel også ble nevnt i Lundin og mine kommentarer så er den absolutte risikoen for kreft i mage-tarmkanalen for en glutefri cøliaker veldig lav, men de kreftformene man har økt risiko for er veldig skjeldne, så den relative risikoen er økt. Tilsvarende er det en økt risiko for å få andre autoimmune sykdommer dersom har fått påvist cøliaki da man deler felles genetisk risiko med mange av de andre autoimmune sykdommene, inkludert autoimmune hepatitt som var det den franske undersøkelsen fokuserte på, men igjen er det en veldig skjelden lidelse så det utgjør ingen stor absolutt risikoøkning for cøliakere. Da er det mer vanlig at man har økt risiko for å få andre, mer vanlige autoimmune sykdommer som skjoldbruskkjertelbetennelse og derigjennom stoffskifteproblemer. Allmennlegene har nok svært varierende og oftest begrenset kunnskap om dette, men de vanlige legekontrollene pleier å inkludere screeningsblodprøver som undersøker disse organsystemene. Det er økt forekomst av autoimmun atrofisk gastritt med B12 mangel hos de med cøliaki, det er egentlig godt kjent. Det er ikke kjent at det skal forekomme økt forekomst av tykktarmskreft og/eller tykktarmspolypper hos de med cøliaki. De bredbaserte (flate) tykktarmspolyppene har høyere kreftutviklingsrisiko enn de stilkete, men kun om de blir stående i tarmen. At slike sagtaggede, bredbaserte hyperplastiske tykktarmspolyppene har kreftutviklingspotensiale er styrket ved at de ofte har mutasjoner i KRAS og BRAF genene, som er kjent å øke kreftrisikoen. Det er ikke mulig å se hvem av polyppene som har slike mutasjoner og når den først er tatt ut, er kreftpotensialet fjernet. Det er altså ikke du som har en genetisk risko for slike polypper ved at du har mutasjoner i disse genene, det er selve polyppen som har slik mutasjon og derved har en potensiell kreftutviklingsmulighet i seg. (5-7% utvikler seg til kreft). Disse polyppene er nokså vanlige og når de fjernes så fjernes også kreftrisikoen. Noen få har mange slike polypper og da må de gå oftere til kolonoskopisk kontroll for å fjerne dem før de utvikler seg til kreft.
Trenger barn med cøliaki kosttilskudd?


Hei. Jeg har to barn på snart 8 og 10 år, jente og gutt. Begge har hatt cøliaki siden de var ca. 4 år. De vokser og spiser godt, men som de fleste barn ikke alltid like mye frukt grønnsaker som jeg skulle ønske. Jeg lurer på å gi dem kosttilskudd for barn for å sikre at de vokser godt, får i seg viktige vitaminer og kanskje kan beskyttes mot andre sykdommer. Hvilke tanker har dere om det? Hilsen, Anette.

Da har du to barn som lever på GFD og derved er de friske fra sin cøliakisykdom. De trenger derfor ikke mer vitamintilskudd enn andre, men mange (veldig mange) i Norge har mangel på D-vitaminer og etterhvert faktisk lav på stoffskiftemineralet jod (som finnes i saltvannsmat og i kumelkprodukter). En multivitamin tran/sanasol hver dag er derfor en god forsikring for de fleste av oss. Glutenfrie cøliakibarn trenger ikke mer av dette enn andre, men de trenger det like mye som alle i Norge.