Spør våre eksperter

Du må spise så mye gluten du klarer frem til biopsien, bruk gjerne "Glutenmel" som du får kjøpt i helsekostforetninger og på nettet. Vei op ca 10-15 gram og strø dette på annen mat, hver dag i minimum 6-8 ukers tid før tar tynntarmsbiopsien. Du må aktivere cøliakien såpass at den er diagnostiserbar, og da kreves det at du spiser gluten. Om du blir dårlig av denne mengden gluten så halver mengden pr dag, men du må ikke begynne å spise glutenfritt for da kan det bli vanskelig å bli diagnostisert (du "helbreder" deg selv på glutenfattig/fri kost).

Marsh-1 ansees som for uspesifikk til å være diagnostisk selv ved lett forhøyede cøliakiprøver (TG2-IgA). Glutenprovosering gjøres best med "rent" gluten som man kan kjøpe som glutenmel i helsekostforetninger og/eller på nettet. Vei ut ca 10-15 gram av dette pulveret hver dag og strø det på annen mat og se om du ikke tåler det bedre/bra. Bruk dette i ca 6-8 uker før du tar nye blodprøve. Dersom du har cøliaki ville man forventet at cøliakiblodprøvene dine ble høyere (tTG-IGA alias TG2-IgA). Ta det derfra. Du må forvente at de vil ta ny tynntarsbiopsi dersom du har fått fremprovosert en mer aktiv cøliaki som er lettere å diagnostisere.
Ikke fra Australia, men i siste utgave av medlemsbladet glutenFRI kan du lese en artikkel fra forsker Jostein Ibsen med temaet: Kan diagnosen stilles kun med blodprøver? 

Det har vært foretatt flere studier på brødrister siden 2022 som du henviser til, så nå er man enda mer sikre på at det er greit å bruke samme brødrister. Risikoen for krysskontaminering i hjemmet ved bruk av samme brødrister anses som lav, da to studier viste gluteninnhold på godt under 20 ppm. For tiden jobbes det med en veileder for kliniske ernæringsfysiologer der de bekrefter dette. Men det er ikke noe i veien for å ha egen brødrister dedikert til glutenfritt hvis man føler seg usikker.

Hvis det står på våre nettsider at man bør bruke egen brødrister er det fordi vi ønsker å vente til veilederen blir publisert før vi retter opp i gammel informasjon. Forstår at det kan være forvirrende, og det beklager vi selvsagt. 

Du er i gråsonen med noen, men ikke alle diagnostiske kriterier for å ha cøliaki, så her er detaljene viktige. Hvilke cøliakiprøver snakker vi om, hvilken HLA-variant har du (noen andre enn de klassiske (DQ-2 /DQ8 er også sett ved cøliaki). Manglende HLA DQ2-familien (flere undergrupper) og manglende HLA-DQ8 kan som oftest ekskludere cøliaki. Dersom du fortsatt mener du har cøliaki, så må du nesten provosere deg med såpass mye gluten at all tvil vil være borte om du har cøliaki. Kjøp "Glutenmel", bruk 10-15 gram pr dag i minimum 8 uker (om du blir syk av det så kontakter du lege før) og så ta ny blodprøve for å undersøke om den klassiske cøliakiprøven øker kraftig (tTG-IgA (også kalt TG2-IgA), dersom den gjør det kan du argumentere at du bør søkes inn til tynntarmsbiopsi mens du ennå spiser såpass mye gluten. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki så du må gjøre den så aktiv som du orker.

Det kommer an på hvor mange og store smuler det er, og hvor dårlig man blir når man får i seg gluten. Noen har veldig lav toleranse og blir syke, mens andre merker ikke like mye. det er immunsystemet som reagerer når man får i seg gluten. Skader i tarmen får man først etter å ha fått i seg gluten daglig/ofte over en lengre periode.  

Det er et normalt nivå av selen i plasma (p), så det er bra.

De andre, uvanlige gluten-induserte (autoimmune) tilstandene blir ofte betraktet som "ekstraintestinale (utenfor mage-tarmkanalen) cøliaki-assosierte tilstader, men mange av de som har disse gluten-induserte tilstandene har ikke klassisk cøliaki, på samme måte som 1/3 av de med Dermatitis Herpetiformis (DH) ikke har tarmforandringer som ved cøliaki. Vi har en noen nerve/hjerensykdommer som er utløst av gluten hos genetisk disponerte individer (gluten-indusert cerebellar ataxi (= ødeleggelse av lillehjernen), epilepsi hos barn med påvist forkalkninger i bakre hjerneavsnitt (occipital-lappen), emaljedefekter hos uoppdagete cøliakibarn som derved har aktiv cøliaki mens den permanente tennene blir dannet og en rekke enkelttilstander som er rapportert som enkelt-tilfeller og som det ikke er forsket mye på fordi det er såpass få pasienter som rammes at det er vanskelig å samle mange nok pasienter til å få utført samlende forskning. Men tilstandene viser oss at gluten kan utløse og drive annen autoimmunitet enn cøliaki. Pasientene med disse andre tilstandene blir bra (eller tilstanden forverrer seg ikke) på glutenfri kost. 

Når deg gjelder Maggi sine buljongterninger, så er det byggmaltekstrakt i kjøttbuljongen og aroma (hvete) i kyllinbuljongen - så de ville jeg nok unngått. Fiskebuljongen og grønnsaksbuljongen inneholder ikke gluten og er derfor trygge. 

Mat merket "Kan inneholde gluten" (spannmål = glutenholdige korn på svensk) er trygt for de aller fleste med cøliaki.

Som du sikkert forstår kan jeg ikke diagnostisere ham over nettet så jeg må svare deg i generelle vendinger. Forstoppelse hos barn er veldig vanlig, og legen hans vil kunne gi deg råd. Hva årsaken er og hva som er best å gjøre er avhengig av alder på barnet. I tillegg må man undersøke ham for å se hva årsaken kan være og om det bare er forstoppelse. Dersom det er en vanlig, kronisk forstoppelse så pleier man å anbefale Movicol som bløtgjør avføringen og unngå kumelk (iallfall for en periode) fordi melkeproteinene omdannes til endorfin-liknende stoffer som hindrer tarmens bevegelser. Ofte må barna følges opp, men de fleste "vokser det av seg".

Det er ikke noe regelverk knyttet til hvem som skal dekke hva, så fordelingen av grunnstønaden må foretas utfra skjønn. I cøliakiforeningen anbefaler vi at boligen/institusjonen/skolen o.l. tar en andel av grunnstønaden tilsvarende antall måltider som serveres og/eller hvor mye tid man oppholder seg på institusjonen. Spiser man alle måltider der, er det mest riktig mener vi at grunnstønaden går til å dekke dette. Er beboeren på tur, cafe eller tilsvarende en gang iblant, er det riktig at de får beholde en andel av grunnstønaden. Hvordan grunnstønaden skal fordeles bør dere bli enige om sammen med beboer og/eller pårørende.    

Beste rådet jeg kan gi er å la en hudlege se på utslettene hans. Det er vanligere å ha andre årsaker til flekkete eksem enn cøliakiassosierte hudutslett (slik som Dermatitis Herpetiformis (DH) som er hudens cøliaki), alt fra flekk-psoriasis, via numulat atopisk eksem til sopp. Han har jo hatt disse utslettene også i de periodene du har testet ham for TG2-IgA autoantistoffer, med negativ resultat (= ikke cøliaki). 

Det er litt avhengig av hvilke antistoffnivåer vi snakker om. DGP-IgG forblir ofte forhøyet pga immunsystemets hukommelse. TG2-IgA faller oftest greit nedover, men noen kan ha en resthukommelse som er lett forhøyet uten at man finner noen skjulte glutenkilder i kosten. Vanskelig å være mer spesifikk når jeg ikke vet hvilke blodprøver som fortsatt er forhøyet eller hvor høye de er.

Du burde ikke få blåmerker av glutenfritt kosthold alene, så dette må du ta opp med legen din som kan se litt nærmere på hvorfor du har fått dette.

Veldig sannsynelig (om antistoffnivået gjelder TG2-IgA, og verdien tilsvarer den som Fürst bruker hvor 7 U/ml er øvre normalgrense). Da skal du til tynntarmsbiopsi, og husk, ingen testperiode med glutenfri kost før alle prøver er tatt, og eventuell diagnose er satt. Fram mot biopsitidspunktet bør du øke mengden glutenholdig mat. Cøliakien må være aktiv for å diagnostiseres, så da gjelder det ikke å teste ut glutenfri mat fordi  du da kan ta bort de diagnostiske cøliaki-forandringene i biopsien. Minimum 2-3 brødskiver pr (event  6-10 gram "Glutenmel") pr dag i minimum 6 uker før biopsi skal tas (sikkert ventetid) så vil du kunne få et entydig biopsisvar (om du har cøliaki eller ikke).

Lykke til og eventuelt velkommen til NCF

Mange (30-ish %) med (aktiv) cøliaki har anti-CCP (oftest CCP-IgA) så det er vanlig. Økning av IgA/IgG anti CCP kommer oftest før andre tegn til revmatoid artritt (RA) dukker opp, men kun ca 70% av de med positive serologi (anti CCP og/eller anti-Revmatoid faktor (RF)) utvikler RA. Så i tidlig fase er det vanskelig å spå om den enkelte pasient vil utvikle RA eller ikke. Leddplager ved cøliaki gjelder hovedsaklig de som har aktiv sykdom som altså spiser gluten. Slike leddplagene (artralgier) har ikke vært koblet til CCP-antistoffer og forsvinner på GFD.  Siden du har økt antistofftiter mot CCP og økende leddplager, men ingen tegn til leddødeleggelse så antar jeg man tolker deg som tidlig fase av potensiell RA som kan, men ikke behøver å utvikle seg til tradisjonell RA. 

Oatly, som produserer havremelk og andre havrebaserte produkter, bruker vanlig havre. Selv sier de at produktene ikke alltid er glutenfrie (<20 ppm), men at de alltid er testet til å være såkalt «lavgluten» (<100 ppm). NCF testet en del havreprodukter for noen år siden og fant at alle inneholdt <10 ppm gluten.

På det grunnlag så sier vi at havreprodukter som ikke er glutenfrie, spesielt med tanke på havredrikke, kan inntas i små mengder (1-2 dl per dag) – men ikke noe særlig mer enn det.  

Som du ser av mitt tidligere svar til deg, så virker det som om du er i en tidlig fase av RA hvor leddødeleggelsen ikke har startet.

Hvor mye penger man bruker på glutenfri mat hver måned varierer fra person til person og avhenger av hvor mye man spiser, hvor mye glutenfrie spesialprodukter man kjøper og hvor mye de koster. Vi har hørt alt fra et par hundrelapper til flere tusen kroner. Hvis man ser for seg en voksen mann som spiser havregrøt til frokost, brød til lunsj, middag med pasta eller andre spesialprodukter innimellom og kveldsmat uten glutenfrie spesialprodukter – kan man regne med at det vil koste et sted mellom 500 og 1000 kr. Men det er bare et grovt anslag, med forholdsvis rimelige produkter (havregryn) og uten såkalte «unødvendige» produkter som gjærbakst, kjeks og annen snacks.

Svak økning av IgG-antistoffer mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG) er en dårlig markør på cøliaki, særlig når TG2-IgA var normal. Din Marsh-1 kan, men behøver ikke, antyde at du har en potensiell cøliaki som ville trengt endel mer gluten for å bli så aktiv at den hadde vært diagnostiserbar. Alternativt, så er den en økning av hvite blodeceller i tarmens overflate-cellelag (såkalte intraepiteliale lymfocytter) et uspesifikt funn og ikke egentlig en cøliaki-assosiert Marsh-1 forandring. Immunsystemet har hukommelse, særlig har IgG-systemet lang hukommelse, så DGP-IgG titeret faller ofte ikke så mye på GFD.

Han har cøliaki og er HLA-DQ2-positiv (den sterkeste HLA-assosiasjonen er til HLA-DQ2). Man får ikke de cøliaki-spesifikke autoantistoffene: IgA-anti-Transglutaminase-2 (TG2-IgA) av annen betennelse i tarmen.