Spør våre eksperter

Rådet for innføring av gluten til spedbarn som har førstegradsslektninger med cøliaki, er at det skal innføres med forsiktighet mellom 4 og 6 måneder og øke mengden langsomt. Man bør helst ikke innføre hvete for tidlig, men heller ikke for sent. Det er uansett ikke noen garanti for at barnet ikke utvikler cøliaki. Sannsynligheten for å få cøliaki hvis en eller begge foreldre har det, er ca 10 %.  

Når du har spist glutenfritt i så lang tid (15 år) så må vi anta at selve cøliakien din ikke er aktiv lenger. Men det er mange årsaker til å være sliten, alt fra lav blodprosent, overgangsalder, lavt stoffskifte, som cøliakere oftere får enn andre (felles genetisk risiko for annen autoimmun sykdom), andre sykdomer som man må utredes for. Det å være ekstra sliten er forbundet med ubehandlet aktiv cøliaki, ikke en som har sist glutenfritt lenge, som da har en inaktiv cøliaki.

Om du sliter med IBS og tenker at fecal transplantasjon ville kunne hjulpet deg (?), så ville man nok kunnet komme til en ordning hvor donor spiser glutenfritt. Men først gjelder det å finne hva du egentlig ikke tåler og så redusere på FODMAP-karbohydratene i maten din, så kommer du muligens til målet uten fecal transplantasjon.

Den økte risikoen er der, statistisk påvisbar, men ikke så stor på gruppebasis. Man antar det hovedsaklig gjelder de med klassisk cøliaki som har vært dårlig før de ble diagnostisert. Her skal man vurdere pneumokokkvaksine, individuelt. Hva som er årsaken til risikoøkningen (for sepsis delen av pneumokokk infeksjon) vet man ikke og så har man spekulert i om den påvisbare miltatrofien, som man har sett hos syke voksendiagnostiserte cøliakere, har noe med dette å gjøre siden de som ikke har milt, har klart større risiko for å få pneumokokksepsis (lungebetennelsen går ofte over i en sepsis = "blodforgiftning" = bakterien gror i blodet => alvorlig/dødlig).

Uansett anbefales det alle å ta pneumokokkvaksine ved fylte 65 år, og er man i tvil så be om en vaksine fra legen din og så er det gjort, men man må betale den selv.

Det er ingen rutinemessig test for å undersøke miltfunksjonen.

Vi har ikke gode data på om man hvor mange som faktisk utvikler toleranse etter lang tids GFD, men vi kjenner til mange tilfeller hvor man tror man er blitt "frisk" og så spiser normal kost, en stund før sykdommen bryter ut i full blost. Det tar 5-7 år på GFD å bli kvitt en DH, slik at man ikke får utbrudd av jod og derigjennom saltvannsfisk (og selvsagt ikke av gluten). Spørsmålet er hvor lenge du kan spise glutenholdig mat før sykdommene reaktiveres og du får tilbake både cøliakien i tarmen og DH i huden. Ofte blir det en kraftigere reaksjon ved reaktivering som det selvsagt tar lang tid å bli kvitt. Det er ingen medisinsk logikk i at cøliakien skal sitte på steder som gjør at din gastric bypass fører maten (gluten) utennom og at du derfor ikke får reaktivert cøliakien. Cøliaki er en systemsykdom og blir den først aktiv så aktiveres den der gluten kommer i kontakt med tarmen, og det tar lang tid å bli frisk. Jeg kan ikke anbefale deg å fortsette på glutenholdig kost, til det er faren for at du blir både cøliaki og DH-syk igjen for stor.

Hvis du ønsker å bake med mel som er uten tilsetningsstoffer kan jeg anbefale Møllerens melmikser, melmiksene og de rene melblandingene til det Glutenfrie Verksted. Helios har også "rent" glutenfritt mel. Du finner oppskrifter på de respektive produsentenes nettsider. Jeg vil også anbefale nettbutikker som Allergikost.no og Økoland.no, der har de stor utvalg av denne typen mel. Masse lykke til :-)

Selvom cøliaki går i familier er det ikke så arvelig, så det er stor sannsynlighet for at du ikke har/får cøliaki selvom du har den riktige HLA-en (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8). Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten i korn og det trengs en viss mengde gluten pr dag i lang nok tid til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki. Minimumsdosen for å kunne forvente en diagnostiserbar aktivitet er 4-5 gram gluten = 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minst 6 uker, helst mer gluten i lengere tid om man skal være sikker på et konklusivt svar. Dersom man reagerer på andre bestanddeler i brødmat  enn gluten, som mange gjør, så kan man kjøpe renset gluten på helsekostbutikker eller via internett (kalles "glutenmel" som er et pulver du kan strø over annen mat. Man har antatt at 10-15 gram gluten pr dag i 6 uker burde reaktivere en cøliaki såpass at den er diagnostiserbar. Får man ikke økning av de karakteristiske autoantistoffene TG2-IgA (cøliakiprøven) og/eller det cøliaki-assosierte IgG-antistoffet mot Deaminert GliadinPeptider (DGP-IgG) etter å ha spist 15 gram gluten pr dag i over 6 uker så har man neppe cøliaki. Men gjør en slik glutenprovosering i samarbeid med din fastlege, så du får tatt de riktige blodprøvene.

Det er ikke gitt at de plagene du fortsatt har, skyldes cøliakien, man kan godt ha mer enn en tilstand, f.eks. er det mange med cøliaki som også har irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da er det reduksjon av såkalte ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater som gjelder. Begrepet " betennelsedempende medisiner" er litt for uspesifikt til at jeg kan si noe fornuftig. Det er mange ulike immunmodulerende/dempende medisiner og noen av disse vil virke betennelsesdempende også på en evt. restbetennelse etter en aktiv cøliaki som ikke har roet seg helt ned på GFD, ennå, andre kan dempe smertene ved f. eks. IBS. I tillegg kan det være andre årsaker til mageproblemene som medisinene demper, så det er vanskelig å si hva dette er. Jeg foreslår du tar det opp med legen din som behandler den andre tilstanden din, slik at man kan få utredet hva som er hva. Beklager, men jeg kan ikke være mere spesifikk.

Den hypotetiske cøliakien er ikke aktiv nok til å være diagnostiserbar. TG2-IgA = 7U/ml er helt på grensen til å være forhøyet og hos barn i hans alder vil man kunne se fluktuasjoner i TG2-IgA titeret (titer er konsentrasjonen av antistoffer i blodet) hvor noen blir negative, mens andre får økende titer og utvikler etterhvert cøliaki. Derfor er det vanskelig å spå hans prognose, man må bare vente å se. Man kan eventuelt øke glutenmengden han spiser for å øke cøliakiaktiviteten for deigjennom gjøre cøliakien så aktiv at den etterhvert blir diagnostiserbar.

Ja, som en av de få varseltegnene er jernmangel (anami) noe som klassisk skal få tankene inn på cøliaki, selvom mange barn har andre årsaker til jernamangel enn cøliaki.

Dette kan være et komplekst landskap å orientere seg i, hvor flere faktorer samspiller. Hun har vært glutenfri i ca ett år før hun begynte å få tilbake mange av de plagene hun hadde før hun ble diagnostisert. Det er vanskelig å være i puberteten, så her må man ha flere tanker i hodet samtidig. Det første, som også er det vanligeste, er at man får i seg gluten, enten bevist (kan være vanskelig å ikke være som alle andre), eller via noe man ikke vet at inneholder gluten. Da vil som oftest, men ikke alltid, cøliakiprøvene begynne å bli positive igjen (TG2-IgA/DGP-IgG). På direkte spørsmål kan man ikke forvente å få (ærlige) svar, for hun vet at det er feil, om det er bevist diettsvikt, så det blir mer en tanke man må ha i bakhodet dersom man ikke finner noen annen årsak til de "nyoppståtte" plagene. I tillegg har cøliakere høyere risiko for annen autoimmun sykdom. Legen hennes har muligens tatt blodprøver for å screene henne de vanligeste andre autoimmun sykdommene slik som stoffskiftesykdom (høy/økende TPO-IgG titer i blodet) og begynnende diabetes type 1. Legen bør screener henne for slike cøliaki-assosierte autoimmune tilstander bare for å kunne utelukke dette som årsak. I tillegg vil en12-år gammel jente kunne bruke magevondt som kommunikasjon for emosjonelle "problemer" siden magevondt fungerer  bedre som f.eks. skolevegringsunnskyldning for en cøliaker enn andre vondter. Men en slik forklaring bør være en  utelukkelsesdiagnose, etter at alle andre fysiske årsaker er avklart. Utgangspunktet er at en glutenfri cøliaker er/blir frisk fra sin cøliakisykdom. Plager som dukker opp mens man er glutenfri har derfor i utgangspunktet andre årsaker enn cøliakien.

Vitaminmangler bør ikke være et problem etter > 1års glutenfrihet, utover de utfordringer alle har i Norge. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett som inneholder D-vitamin, selen og jod +++  (det gjør de fleste multivitaminpreparatene) daglig. Dersom hun har forstoppelse er det ingenting i veien for å benytte Movicol, uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Du har fått en noe upresis oppgave. "Glutenallergi" har ofte blitt benyttet som et folkelig uttrykk for cøliaki, men har ikke så mye med klassisk (IgE-mediert) allergi å gjøre. Barn kan ha IgE-mediert hveteproteinallergi (hveteallergi), og noen ytterst få har en ekte IgE-mediert allergi mot omega-gliadin, de får ofte anstrengelsesutløst allergisk reaksjon etter å ha spist hveteholdig mat. Jeg antar oppgaven gjelder cøliaki, ikke hveteallergi.

Glutenfri pasta basert på ris- og maisstivelse, er ikke like næringsrik som glutenholdig pasta. Stivelse som de fleste glutenfrie pastasortene er produsert av inneholder mindre protein, fiber, vitaminer og mineraler sammenliknet med vanlig mel. Prøv å spise linsepasta innimellom. Den inneholder mye mer protein og fiber enn vanlig pasta og er også rik på vitaminer og mineraler. Da vil det utligne seg i lengden. Varier gjerne middagene med ris eller potet, da det er viktig med variasjon. Du kan også spise kokt (glutenfri) bokhvete i stedet for ris. Bokhvete er mye mer næringsrik og har en god nøtteaktig smak. 

Dette er ikke en kjent problemstilling, så spørsmålet er om det er kviser ala puberteten (overproduksjon av talg i talgkjertler og betennelsesreaksjon) eller brennkopper = infeksjon med bakterien gule stafylokokker. Du bør muligen gå til legen din å få det undersøkt, for brennkopper kan behandles med antibiotikakrem/salve.

Enig i at det er vanskelig å orientere seg.

Det er ikke så mange sunne ferdigbakte på markedet ennå, men det kommer stadig flere heldigvis! Jeg har i mange år etterlyst glutenfrie brød med fullkorn – i motsetning til de med stivelse, tilsatt fiber og fortykningsmidler.

Når det gjelder hvilke brød/rundstykker som er sunne så kan jeg jo nevne noen jeg kommer på i forbifarten. Noen av Hatting sine brød/rundstykker er rike på fullkorn, Kolonihagen sine brød og rundstykker samt spirebrødet til PureFood er også bra. Mitt tips er at du går inn på nettsidene til Oda.no eller Meny.no og søker opp glutenfrie brød. Les innholdsfortegnelsen og ingredienslisten. Står stivelse oppført som første (evt andre og tredje) ingrediens, og det er mange ulike fortykningsmidler og emulgeringsmidler i brødet, kan du med fordel velge et annet brød. Velg et som inneholder mer mel/fullkornsmel enn stivelse og har de korteste ingredienslistene.

Hvis du ikke har mistet helt gløden på bakingen, så kan jeg anbefale noen ferdige sunne glutenfrie melmikser som ikke er så vanskelig å bake, så lenge du følger oppskriftene på pakken eller på de respektive produsentenes nettsider. Her vil jeg anbefale Det Glutenfrie Verksted sine melblandinger og sunne melmikser. Møllerens har også et grovt fullkornsmel som gir gode bakeresultater. Bor du i nærheten av et sted der NCF arrangerer bakekurset "Sunnere glutenfri bakst" kan jeg anbefale det. Der bakes det kun med mel og fullkornsmel og uten stivelse.

Enig med deg i at å spise sunt med nok fullkorn og fiber er viktig for de med cøliaki. Tarmslimhinnen har også godt av det siden når fiber fermenteres av tarmbakteriene i tykktarmen, dannes det såkalte frie fettsyrer som er med på å vedlikeholde tarmslimhinnen.

Når det gjelder sunnhetsmerking så jobber vi for at flere naturlig glutenfrie kornsorter kan bli innlemmet i Brødskala’n. Vi bør kanskje også jobbe for at det ikke bør være lov å kalle et glutenfritt brød for «grovbrød» eller «fiberbrød» når det inneholder for det meste stivelse. Mange lar seg lure av navnet.

Lykke til med å finne ut av det!

Prøvesvarene dine er innenfor normalområdet og du spiser nok glutenholdig kost til at man ville forventet at disse blodprøvene hadde synliggjort en symptomgivende cøliaki. Ren økning av serumnivået av DGP-IgG har vist seg lite egnet til å sannsynliggjøre en cøliaki (utennom de som har selektiv IgA mangler og svært høye nivåer av DGP-IgG). De aller fleste nære familiemedlemmer til en med cøliaki har ikke/får ikke selv cøliaki (>80%), så selvom det å ha cøliaki i familien er en risikofaktor for å få/ha cøliaki, vil de fleste ikke få det. Skal du teste deg selv så kan du provosere deg med gluten ved å bruke (nesten) rent gluten som man kan få kjøpt som  "Glutenmel", et pulver man kan tilsette annen mat. Anta du trenger 15 gram gluten pr dag (øvre barneprovoseringsgrensen) og fortsett med den dosen i 6 ukers tid før du ber om fornyet test for cøliaki. Det beste er om du avtaler dette med legen din så dere begge vet hva som foregår og dermed får du tatt nye blodprøver for å undersøke om TG2-IgA /DGP-IgG øker. Så tar man det derfra.

De eneste store havregryn, ikke lettkokte, jeg kan finne er Goodly (Rema 1000 sin egen merkevare) og AXA (Bjørn) havregryn. Mulig det finnes flere, men vanskelig å spore opp.

Nei, disse hudproblemene er vanlige og ikke direkte koblet til cøliaki og gluten"uhell". Begge disse hudtilstandene kan enkelt behandles med selektive kremer.

Nei, ikke alltid, man har det som kalles seronegativ cøliaki, men det fordrer en mer utførlig diagnostikk for å være sikker på at det er cøliaki. Som oftest, litt avhengig av alder og mengden gluten man har i kosten, vil en symptomgivende cøliaki gjenspeiles i forhøyet nivå av TG2-IgA i blodet (cøliakiprøven). Det er mange årsaker til slike mangeltilstander og selvom cøliaki er en av dem, ville man forventet at blodprøvene er positive dersom cøliakien er såpass aktiv at den er ansvarlig for jernmangelen. 

En cøliaki må være aktiv for å kunne diagnostiseres, og det forutsetter at det spises nok gluten lenge nok til å holde sykdomsaktiviteten høy nok til at cøliakien er diagnostiserbar. Mengden gluten som trengs er individuell, men man har antatt at mellom 5-15 gram gluten pr dag skulle være nok hos barn. Dette tilsvarer ca 2-7 brødskiver pr dag (eller tilsvarende glutenholdige produkter). Hvete innholder andre ting enn gluten man kan reagere på, så dersom man bare vil provosere med gluten kan man kjøpe såkalt "Glutenmel" som er et pulver med nesten rent gluten som kan tilsettes annen mat. De aller fleste cøliakere som har en såpass aktiv sykdom at man kan forvente at tynntarmen har typiske cøliakiforandringer vil også ha økning av TG2-IgA titeret i blodprøven. Selvom vi kjenner til noen (få) som har såkalt seronegativ cøliaki, vil man hos de fleste ikke få frem klassiske cøliakiforandringer i tynntarmen dersom TG2-IgA er normal (og man ikke har selektiv IgA mangel). Tester man ut glutenfri kost og barnet blir kvitt plagene så vet man ikke om det egentlig var en cøliaki eller om det var en annen reaksjon på andre bestandeler i hveten, ala en IBS (irritable tykktarms) reaksjon pga FODMAP-karbohydratene i hveten kalt "Fruktaner". I tillegg kan det være vanskelig å reintrodusere hveten i kosten for å fremprovosere mer tydelige tarmforandringer da reaksjonene tenderer til å bli kraftigere etter et gluten (hvete) fritt opphold. Det anbefales derfor ikke å gjennomføre en prøveperiode med GFD, men heller øke mengden gluten for å få frem tydelige reaksjoner og da heller benytte "Glutenmel" for å glutenprovosere uten for mye annet fra hveten enn gluten.