Spør våre eksperter

Ulike undersøkelser viser at det er veldig liten sannsynlighet for glutensmitte ved den type mathåndering som du beskriver. Men man kan aldri være 100 % sikker, så det er lurt å lage seg noen forhåndsregler. Først å fremst så er det viktig å påpeke at det ikke finnes «usynlig gluten», dvs. at det må være synlige spor, smuler etc. før det er såpass mye at det kan gi en reaksjon.

Her er svar på dine nummererte spørsmål: 1) Passe på at man er ren på hendene når man ruller sammen barnets tacolefse. 2) Å bruke samme skje til grønnsakene er ikke noe problem. 3) La være å gni rømmen ned i tacolefsa, legg den heller oppå for eksempel kjøttdeigen. 4) Oppvaskkosten kan selvfølgelig bli kontaminert. Tips: vask den i oppvaskmaskinen, så blir den ren. Ha to oppvaskkoster så vil en av de hele tiden være ren og tilgjengelig. 5) Vanndamp er glutenfri. Det er kun vann i vanndamp.

Man må selvfølgelig være nøye når man håndterer glutenfri mat, men samtidig er det greit å vite at man ikke trenger å være «unødvendig» nøye.  

Dersom du har spist GFD siden 2011 (12 år), så er nok tarmen din såpass normalisert at det du leser om cøliaki (=aktiv cøliaki) ikke gjelder for deg som har en diett-behandlet, inaktiv cøliaki. Man må skille mellom millimolare konsentrasjoner (mmol), mikrogram konsentrasjoner og E som er en gammel betegnelse på aktivitet (internasjonale enheter (IE) eller bare E. Jeg klipper fra legemiddelhåndboken: 

"Lettgradig vitamin D-mangel behandles med 800–1200 E per dag (1 E = 0,025 μg, så ca 25 mikrogram Vitamin D3 pr dag). Dersom du selvadministrerer 1ml  av 100 000 IE Vit D3/ml så fikk du i deg veldig mye vit D3 på engang og det er heller ikke så lurt.(tilsvarer altså 1000 ganger anbefalte daglige dose). Du behøver egentlig kun å ta tilskudd via kosten/multivitamin tabletter. Dersom det viser seg at du har en spesiell medisinsk årsak til å skulle trenge mer vitamin D enn det du kan få fra kosten/kosttilskudd, så kan du få dette på "blå resept".

Surdeigspulver er mest sannynlig ikke glutenfritt nok til at jeg kan anbefale det til glutenfri bakst. Når mel syrnes til surdeig brytes det opp glutenproteiner i melet, men om de blir nok brutt opp, er vanskelig å si uten å teste det. Så jeg anbefaler ikke surdeig/surdeigspulver laget av glutenholdige kornsorter til glutenfri bakst. Man kan jo lage sin egen glutenfrie surdeigsstarter og bake glutenfrie surdeigsbrød. Hvis din mann er medlem hos oss, kan dere finne oppskrift på glutenfri surdeigsstarter og surdeigsbrød i glutenFRI nr 4-2018. Hvis ikke dere finner ut av det er dere hjertelig velkomne til å kontakte meg på epost. 

Sannsynligheten for at biopsien påviser totteatrofi (skade) i tynntaren øker med økende serumkonsentrasjon av TG2-IgA (alias tTG-IgA). Forandringen i tynntarmen starter flekkvis, for så å bli påvisbar overalt ettersom aktiviteten øker (sannsynligvis glutendoseavhengig). På glutenfri kost vil serum (blod) nivået av TG2-IgA synke, avhengig av hvor syk man var, og hvor gammel man var ved diagnosetidspunktet. Desto sykere og eldre man er, desto lengre tid tar det å bli frisk. I tillegg kommer det at antall "uhell" eller hvor strengt man følger den glutenfrie dietten også betyr endel. Serumnivået av TG2-IgA normaliseres før slimhinnen normaliseres. Det er så stor individuell variasjon at man ikke kan si eksakt hva man kan forvente. Mens det ofte tar kort tid for barn og unge og få normal TG2-IgA og få normalisert tynntarmsslimhinne på GFD (1-2 år), kan det ta lang tid før voksen-oppdaget cøliaki får normal slimhinne (90% av Finske cøliakere hadde normal slimhinne først etter 10-12 år). Men de fleste voksne normaliseres klinisk etter ca 3 år. Immunsystemet har hukommelse, og enhvert gluten-inntak (uhell) reaktiverer immunreaksjonen, så det er vanskelig å vite om en forsinket tilheling eller forhøyet serum TG2-IgA (på GFD) skyleds immunologisk hukommelse eller gluten-indusert reaktivering pga. gluten uhell.

Tror det muligens er en misforståelse da mandelmelk (som havre og soyamelk) ikke er tilsatt jod, mens kumelk inneholder jod fordi kua får det i fôret. Kumelk er en viktig jodkilde i tillegg til saltvannsfisk/skalldyr. Dersom du har lavt stoffskifte, så antar jeg du tar hormontilskudd (tyroksin) slik at du ikke har spesielt behov for jod da din skjoldbruskkjertel ikke lenger lager jod-holdig tyroksin-hormon(?). Uansett så sikrer man seg med å ta en multivitamin-tablett om dagen som inneholder de fleste sporstoffer vi trenger (inkludert jod) + de fleste vitaminene vi trenger (inkludert vitamin-D).

Jeg tar utgangspunkt i at hudlegen som har sett utslettet, diagnostiserer det som urticaria / elveblest. Halvparten av barna med kronisk urticaria har innvollsorm, så det er en mulighet (har du hund/katt?). Det finnes enkle medisiner mot det, både for oss mennesker og for våre husdyr. Siden du har spist glutenfritt i 12 år, så må vi anta at du er frisk fra din cøliaki, og denne spesielle immunologiske reaksjonen ikke deltar i de plagene du har nå. Men det kan godt være ting i maten du nå har utviklet en allergisk reaksjon mot, som f.eks havre. Dels kan noen av de klassiske matvareallergiene påvises via blodprøver med forhøyet IgE mot disse, og dels må man teste ut om eliminering av potensielt allergi-induserende matvarer bedrer elveblesten (må nok gå litt tid (1-2 uker) før du konkluderer om en enkel matvare har betydning. Alternativt så spiser man KUN kylling og ris morgen, middag og kveld, i ca. 10-14 dagers tid og noterer seg om utslettet roer seg. Blir utslettet borte på en slik ellimineringsdiett, så kan man reintrodusere enkeltmatvarer (igjen må man nok ta en matvare av gangen, og bruke det en ukes tid) og se om det fremprovoserer utslettet. Man må nok være sin egen detektiv, i tillegg til den hjelpen man kan få fra legene.

Selvsagt kan fastlegen påskynde kontrollen på bakgrunn av din datters plager. Nå har hun spist glutenfritt i ca. 3 mnd, så selve cøliakien burde begynne å roe seg. Det er lite å gjøre med cøliakirelaterte plager hos en som har en tilhelende cøliaki (på glutenfri kost) annet enn å være nøye med kosten (og sikre seg mot ernæringsmessige mangeltilstander). Spørsmålet er, som du antyder, om hun har en annen årsak til plagene.

Normal norsk kost er stappfull av de fleste vitaminer og sporstoffer, men særlig D-vitamin kan være utfordrende å få i seg nok av og vi har lite hjelp av solen vinterstid. Det er nok D-vitamin man tenker p åmhp å ligge litt over normalnivået da vitamin D også påvirker immunsystemet positivt mhp autoimmunsyskdom. En vanlig multivitamintablett om dagen inneholder det man trenger inkludert magnesium. Vi har ingen holdepunkter for at ekstra tilskudd av mineraler, som magnesium vil kunne avhjelpe muskel og skjelett-plager hos personer som ikke har mangel på dette. Det er mange påstander der ute og mange vil gjerne tjene penger på sine påstander, så man må ta de fleste påstander om helseeffekter av kosttilskudd med en stor klype salt.

Hvor lang tid det tar å reaktiver sin cøliaki varierer, men som du muligens vet så må det gå minimum 6 uker før man kan forvente at en glutenprovokasjon reaktiverer cøliakien og den blir diagnostiserbar ved at den blir synlig på blodprøver og på tynntarmsbiopsiene. Du har cøliaki og bør ikke tvile mer. Dersom du nå ønsker en formell diagnose (og ikke har det) så fortsetter du å spise gluten til du har tatt tynntarmsbiopsien, desto mere gluten du orker å spise i perioden frem til biopsitagning, desto høyere sannsynlighet er det for at tynntarmsbiopsien din blir konklusiv (les: viser tydlige tegn til cøliaki).

Man har gode data på barn som har så høye nivåer av TG2-IgA (>10x over øvre normalgrense ved 2 uavhengige tidspunkt + at man skal ha positiv anti-endomycium test), at de kan diagnostiseres på bakgrunn av blodprøver alene (+ at de skal ha symptomer og bli bedre på glutenfri kost). Det diskuteres mye om man ikke kan gjøre det samme for voksne, iallfall for de som har et så høyt TG2-IgA nivå, men foreløpig er dette ikke blitt rutine, eller blitt vedtatt av fagorganisasjonene (mage-tarm legespesialistene i Europa), så voksne må ta tynntarmsbiopsi. Blodprøvene er sikre når det forlanges to uavhengige blodprøver og man skal bruke to uavhengige testsystemer (TG2-IgA og IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG)).

Du har cøliaki, men er du under 18 år så må du gjennom en tynntarmsbiopsi som kan bekrefte diagnosen. Nivået av TG2-IgA er ikke direkte koblet til mengden gluten du spiser, ei heller til endringene i tarmen, men desto mer gluten du spiser (som en cøliaker), desto høyere tenderer TG2-IgA å bli og desto større sannsynlighet er det for at tarmslimhinnen i biopsien som tas, har klare cøliakiforandringer. Det er en noe grov dose-respons sammenheng mellom glutenmengden og hvor cøliakisyk man er/blir, men dette moduleres av den individuelle immunreaksjon, som varierer gjennom livet.  

Om dette var den generelle testfølsomheten, burde de ha kommet med en advarsel eller ikke hatt markedføringstillatelse. I utgangspunktet er disse testene grundig testet, og selv om de er noe mindre følsomme enn lab-testene hos legen, er de ikke så ufølsomme. Da er det enten en produksjonsfeil som burde rapporteres, de kan ha blitt oppbevart feil (for varmt, for gamle, etc..), eller det er feil testprodsedyre hos bruker (brukerfeil). Jeg antar at du kan gå tilbake til det apoteket du kjøpte de fra og levere en formell klage (ta med testresultatet fra legen din,) så vil de kunne være behjelpelig med å klage på produktet til produsenten, slik man gjør med andre ting man kjøper i butikken. Vi i NCF har ingenting med de testene å gjøre.

En enkelhendelse behøver ikke ha noe betydning, men om dette gjentar seg så burde man nok ta kontakt med legen. Jeg antar hun går i barnehage, så instruksjon/informasjon til betjeningen om at din datter har cøliaki er muligens nødvendig for å unngå uheldige matsituasjoner. Likledes så deles det mye mat blandt barna i barnehagen, så vi kan ikke utelukke at hun har tatt i mot glutenholdig mat fra noen andre barn og da kommer det naturligvis en reaksjon. Det tar vel litt tid for din datter også å venne seg til å ha cøliaki, så man kan nok forvente endel "uhell" til hun selv vet at hun ikke kan ta i mot mat fra andre, uansett hvor godt det ser ut (Det er ikke så lett for henne heller).

Først: er du sikker på at  du reagerer på den lille mengde gluten det er i de produktene du reagerer på og ikke komponenter, slik som FODMAP-karbohydratene (fruktaner) i hvetestivelsen? Fra andre undersøkelser så vet vi at mange mener de reagerer på enkelte matkomponenter, men dersom man gjemmer det de reagerer på inn i annen mat og de spiser det uten å vite om det inneholder det de reagerer på, så er det veldig mange som da ikke reagerer (såkalt blind-testing). Tarmen blir generelt mer robust ettersom den tilheles på glutenfri kost, men mange cøliakere opplever å reagere sterkere på glutenuhell etter å ha spist glutenfritt en stund enn det de gjorde før de fikk diagnosen. Om du faktisk reagerer på spormengder av gluten (<20 ppm) så er det mulig du ikke får mildere reaksjoner. Tilsvarende om det ikke er gluten du reagerer på, men f.eks. fruktaner, så vil heller ikke reaksjonen forsvinne på glutenfri kost, selvom den kan bli mildere (tarmen mindre betent)..

Jeg antar at begge guttene spiser (og har spist) glutenfritt, slik at de er å betrakte som cøliaki-friske. Litt avhengig av hvor lengde det er siden de ble diagnostisert, men da er det i utgangspunktet ingen spesiell grunn til å tilpasse dietten med tanke på mulige mangeltilstander. Det er ingen seriøse metoder til å tilpasse dietten til din kropp, selv om det er noen der ute som påstår det. I Norge er det visse vitaminer og sporstoffer man lett kan få for lite av, som f.eks. D-vitamin (lite sol i Norge på vinteren) og faktisk nå også jod, da melkekonsumet har falt og saltvannsfisk er blitt så dyrt (de 2 viktigeste jod-kildene i kosten). Jeg anbefaler alle om å ta en multivitamin tabøett per dag (alternativt tran) som inneholder nok D-vitamin og andre vitaminer og sporstoffer, for å sikre seg mot D-vitamin mangel. Det å være ofte syk og forbli syk i lengre tid enn andre, kan - men behøver ikke ha noe med næringsinntaket å gjøre. Jeg antar at fastlegen følger ham opp med målinger på de utsatte vitaminene og sporstoffene, og så lenge det ikke avdekkes klare vitamin-, eller sporstoff-mangler, så er et normalt norsk kosthold sunt nok. Vi har ulik immunologisk reaksjonsevne, noen får raskt høy feber og blir raskt friske igjen, mens andre hangler i lengre tid. Det er bare slik det er, og har nok lite med kosten å gjøre

Marsh 3 c betyr at du har cøliaki med helt paddeflat tynntarm = du har en alvorlig og aktiv cøliaki og skal spise glutenfri kost resten av livet. Meld deg inn i Norsk cøliakiforening og delta på de møtene ditt lokallag arrangerer.

Nei, det finnes ingen god medisin som man kan ta for å unngå eller begrense skaden ved gluteninntak. De pillene med glutennedbrytende enzymer man får kjøpt, kan muligens klare å bryte ned små mengder gluten i mat (ca. 200 ppm), men kan ikke beskytte deg mot ordentlig "uhell". Hold deg glutenfri, så får du etterhvert merke hvordan det er å være ordentlig frisk, for du har neppe vært det på lenge.

Ja, bare vei opp mengden så du har litt kontroll. 15 gr per dag skulle holde.

Mange ulike helsekostbutikker selger dette. På nettet er det også mange ulike leverandører, f.eks. https://www.kinsarvik.no/produkt/goodlife-glutenmel-1-kg/

De koster stort sett 139 kr/kg, så med 15 gram per dag, så varer det lenge. 

Uten å vite, tror jeg at det er mer gluten i brødskiven. Men det er ikke sikkert du reagerer på gluten, det er mye annet i brødskiven du kan reagere på. Det vanligste er å reagere på de ikke absorberbare FODMAP karbohydratene i brødet (Fruktaner) og "urolig mage" kan høres ut som en IBS-liknende reaksjon. 

Since you have been living on gluten free diet for almost 9 years, it will take time before your (potential) celiac disease becomes reactivated and may be diagnosed. The doctor can only diagnose an active celiac disease. I am surprised that you still have anaemia, since your celiac disease should have been “cured” by now. However, there may be other causes for your iron deficiency (?). You should start a gluten provocation period that may last as long as two years. Do this in collaboration with your GP.  You should, as a minimum, eat 2 slices of gluten-containing bread a day for at least 6 weeks before you can expect the celiac disease to become reactivated. Take blood samples to examine the levels of IgA-TG2 to monitor when your celiac disease reappears. The more gluten you consume, the more rapid your celiac disease becomes reactivated. If bread/pasta/pizza etc. is too much for you, you may get some "Gluten flour" that may be added to all sort of foods. You should consume 5-15 gram of gluten per day (one slice of bread contain approximately 2 gr. of gluten).