Spør våre eksperter

Besvart i det andre spørsmålet du sendte inn. :-)

Tradisjonell soyasaus er laget av fire ingredienser; vann soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer malkesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteienen opp, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige er vanlig soyasaus ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende test, og fikk samme resultat som i Sverige, men her sier vi at så lenge ikke produsentene er villige til å teste de vanlige søyasausene jevnlig kan ikke vi i NCF gå god for at alle typer soyasaus og alle produksjons-batcher er glutenfrie til all tid. Det samme gjelder teriakisaus som inneholder soyasaus. Så da vet du historien bak og kan gjøre dine egne vurderinger utfra dette.

Den finnes ulike gluten-nedbrytende enzymer som man kan få kjøpt, som man kunne forsøkt, men de klarer ikke å gjøre maten glutenfri, men muligens vil de redusere mengden immun-reakstivt gluten. Men man slipper neppe unna reaksjon dersom man er en cøliaker som reagerer akutt på glutenuhell. Ikke alle cøliakere reagerer akutt på gluten, selvom de har cøliaki. 

Som jeg vel svarte deg i et spørsmål du stilte før så har man alternativer for de jod-holdige kontrastmidlene, men ikke alle egner seg like godt til alle MRI-undersøkelsene. Dersom du har spist strikt GFD i >5 år er nok DH'en din behandlet og risikoen ved jod-inntak betydelig redusert.

Hvetstivelsen er nok glutenfri, men inneholder ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP) som de med IBS reagerer på. Mange cøliakere som reagerer på hvetestivelse har en IBS (i tillegg til sin cøliaki) og må spise en glutenfri diett som også har lite FODMAP-karbohydrater i seg. Se på nettet om kost til de med IBS, og det stemmer at det er mengden som teller, litt går ofte bra, mer eller mye gir IBS-plager.

Fikk du kopi av biopsisvaret, eller bare legens gjengivelse av hva som stod i biopsisvaret? Ble det tatt mer enn  S-Transglutamin IgA slik som IgG mot deamidert-gliadin? Hva du nå skal gjøre er litt avhengig av hvordan du reagerer på glutenspising. Dersom du har rett vevstype (HLA-DQ2 og/eller -DQ8), har klart forhøyet TG2-IgA (Fürst laboriatorier har 7 U/ml som øvre normal-grense), reagerer klinisk på glutenholdig mat, men biopsien viser kun (evt) Marsh-1 (blir ofte kommuninisert som "normal", men er de første tegnene på en cøliaki) så har du nok cøliaki, men tarmforandringene kan være flekkvise i starten. Dersom det er viktig for deg å få en konklusjon og en riktig diagnose, så må du spise ennå mer gluten enn før, altså reprovosere deg med gluten (med fare for å bli syk), i minimum 6 uker, før det tas nye blodprøver og ny biopsi (gjør dette i samarbeid med legen din, og desto mer gluten du spiser desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere blir det å diagnostisere den). Dersom du ikke orker det, så ville jeg nok ha betraktet meg selv som en cøliaker og spist konsekvent GFD, da det glutenfrie livet er bedre.

Voksendiagnostiserte cøliakere bruker laaaang tid på å få slimhinnetilheling på glutenfri kost. Barn får mye raskere normalisering av tynntarmmens slimhinne enn voksne, og da er ett år "kort" tid. 90% av finske cøliakere har "normal" tynntarmsslimhinne etter 10-12 år på GFD, så for noen tar det veldig lang tid.  Men tynntarmsslimhinnen din skal/bør vise tilheling/forbeding etter 1-3 år på GFD. 

Du har vært glutenfri ca 1,5 år, så du har nok fortsatt restaktivitet, men dine leddsmerter behøver ikke være relatert til din cøliaki. Jeg anbefaler deg å få tilstanden din undersøkt via fastlegen din, som noe som er uavhengig av din (behandlete) cøliaki. Man kan godt ha flere tilstander samtidig.

Har du spist GFD i 5-7 år så burde din DH være behandlet og dine matrestriksjoner mhp. på saltvannsfisk/sjømat og melkeprodukter kan opphøre uten at du får nye DH utbrudd. Samme argumentasjon vil kunne benyttes ved bruk av jod-holdige kontrastmidler, men jeg antar de ikke vil ta den risikoen, og heller bruke et jod-fritt kontrastmiddel til deg. Hvilket de da velger er avhengig av hva de skal undersøke og eventuelle andre sykdomstilstander du har, som dårlig nyrefunksjon. Ved aktiv DH/for kort glutenfri periode vil jod-holdige kontrastmidler kunne utløse DH-utbrudd.

Det synes jeg ikke du skal, den er glutenholdig og selv om det er sluttproduktet som teller (brødet) så kan det være for mye. Tips: Bruk mørk sirup i stedet for.

Immunologisk aktivering gir ofte tretthet og økt søvnbehov. Det er veldig stor variasjon i hvordan man reagerer på glutenuhell, så det går ikke ann å angi hva som er "normalt". I tillegg må man ta høyde for at selv cøliakere får andre sykdommer så om det er et enkelt uhell med en enkel-symptom så kan det tenkes at det er noe annet på gang, men om det gjentar seg ved glutenuhell, så er det slik du reagerer på gluten.

Mulig jeg svarte på denne før, men nei begge tenåringene (mellom 5-30 år) skal ha samme sats II.

Det er naturlig å få tatt en tynntarmsbiopsi. Han har nok cøliaki, men det må diagnostiseres med tynntarmsbiopsi siden han ikke er så høy på TG2-IgA titeret. Jeg antar man også har tatt demidert-gliadin IgG så det er lettere for NAV å bli overbevist (de vil ha 2 ulike serumprøver som begge bekrefter en cøliakidiagnose). Det kan være ventetid på å få tatt biopsien, så bare fortsett med glutenspisingen helt til biopsien er tatt.

Jeg kjenner ikke til at glutenuhell hos cøliakere kan gi slike plager som høres ut som en økning av androgener. Usiker på hvordan det lar seg forklare, men interessant observasjon. Er det noen andre som har det tilsvarende?

Navnet fettlever kommer av at det skjer en opphopning av fett i levercellene som en respons på påkjenningene leveren utsettes for. Normalt er det lite fett i en frisk lever. En av årsakene til at man utvikler fettlever er et usunt kosthold. Derfor er det en fordel å begrense inntaket av matvarer laget av hvitt mel og stivelse, som pizza, pasta, kjeks og lyst brød - det gjelder både glutenfritt og glutenholdig. Raffinert mel og stivelse (som er enda mer raffinert enn lyst mel) omdannes raskt til blodsukker, noe som er vanskelig for kroppen å håndtere slik at det ender opp som fett i leveren. Du bør spise mer fullkorn, kli, grønnsaker, frukt og bær, nøtter og frø og belgfrukter som er fiberrike matvarer fra planteriket. Begrens også inntaket av frityrstekt mat som inneholder mye usunt fett og salt. Denne typen mat inneholder også lite fiber, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Lykke til.

Den glutenfrie hvetestivelsen er glutenfri, men hvetestivelse kan inneholde endel ikke-absorberende karbohydrater (såkalte FODMAP (fruktaner)) som personer med irritabel tykktarmssyndrom (IBS) reagerer på. Havren er det nokså vanlig å reagere på (mengde-avhengig reaksjon). Ingen av disse reaksjonene har noe med cøliakien å gjøre og forsinker ikke tilhelingen av tarmen.

For å kunne diagnostisere en cøliaki (eller en DH) så må sykdommen være aktiv og det forutsetter at man spiser nok glutenholdige produkter lenge nok til at sykdommen er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Men slik jeg forstår deg så lever du strikt glutenfritt. Dine plager tyder jo på en mer kontaktallergisk reaksjon, og da er vi mer i allergi-feltet. Du bør få tilstanden utredet hos en hudlege, helst en med allergologisk spesialkompetanse. Du har muligens også blitt forsøkt diagnostisert for kornallergi med blodprøve? Noe tilsvarende kan bli utført hos lege som kontaktallergisk provokasjoner, som derved kan dokumentere tilstanden. Dersom du ikke kan spise ulike glutenholdige kornsorter, og dette kan dokumenteres, så vil NAV kunne gi deg grunnstønad, men det må dokumenteres av en legespsialist. 

Tror ikke dette har noe med skjult gluteninntak å gjøre. Synes hun bør utredes mtp migrene annfall (som det høres ut som), men også med tanke på annen årsak til slike anfall. Det at blodprøvene synker langsomt kan skyldes immunsystemets hukommelse og da tar det litt lang tid å bli normalisert, særlig om man var veldig syk ved diagnosetidspuntet.

Godt spørsmål som det nok er litt vanskelig å svare eksakt på. "Kan inneholde spor av" oppfatter vi som en juridisk beskyttelseformulering for å forhindre rettslige skritt (tenk USA) dersom det skulle ha kommet noe inn i produksjonsprosessen. Det er også riktig at de fleste prdukter som er merket slik ikke har noe spor av gluten i seg. Freia merker sin sjokolade på denne måten da de produserer kjekssjokolade i samme lokaler som annen sjokolade. De målte og fant mellom 50-80 ppm gluten (50-80 mg gluten pr kg produkt), altså mer enn 20 ppm, som er grensen for å kunne kalle et produkt for glutenfritt, men lavere enn den "lav-gluten" grensen man kan merke mat til cølikere med (skal da være <100 ppm), så for de fleste er også slik mat OK i begrensete mengder. Dersom all mat inneholder 100 ppm gluten, så fant man tegn til at tarmen reagerte på slik kost etter ca. 3 uker. Så alt dreier seg om mengder. For de fleste utgjør ikke disse "kan-inneholde-spor-av-nivåene" noe problem.

Det er lite gluten i kornmaltekstrakt, men den er likevel glutenholdig - hvis den da ikke er spesialprodusert glutenfri. Gluteninnholdet varierer mellom ca 50 og opp til ca 400 ppm. Tester viser at hvis malt er en av de siste ingrediensene i et produkt, feks i Mars sjokolade (dvs at det er mindre enn 2 % av totalmengden) er sluttproduktet glutenfritt (under 20 ppm).