Spør våre eksperter

Ja, det finnes. Hatting sine sandwichbrød og Kolonihagen (finnes på Rema 1000) sine glutenfrie brød og rundstykker er ikke ultraprosesserte.

Utfordringen med å bruke vanlige havregryn er at man ikke vet hvilke produksjonsenheter (batcher) som kan være forurenset. De fleste pakkene er nok helt greie, men noen kan være mye forurenset og så lenge man ikke vet er det vanskelig å anbefale vanlige havregryn.

Dersom du spiser noe som inneholder glutenfri maltekstrakt og reagerer så er det neppe gluteninnholdet du reagerer på. Produkter med glutenfri maltekstrakt kan du trygt konsumere.

Det er vanskelig å svare på i denne kommunikasjonskanalen, så det bør nok utredes hos lege. Det kan også være et mentalt problem, men som sagt det er best at du tar det med legen din.

Når man kun har en Marsh-1 forandring i tynntarmen så er det tvil om dette skyldes cøliaki, men det kan være det. Forandringene i tynntarmen vil da også være avhengig av mengden gluten du konsumerer så desto mer gliuten, desto mer aktiv blir cøliakien og desto større sannsynlighet er det for at du tynntarmsslimhinnen får et klarakteristisk avflatet cøliakiutseende. For å få en "NAV-godkjent" cøliakidiagnose, så må man i tillegg til Marsh-1 forandringer også ha forhøyet nivå av IgA-antistoff mot transglutaminase 2 (TG2), såkalt TG2-IgA, og enten IgG/IgA mot deamidert gliadin (DGP) eller positiv anti-endomycieum antistoffer. Det hjelper også om man har tegn til dårlig tarmfunksjon ( f. eks. jernmangel)  og har riktig HLA-vevstype (HLA-DQ2.5 og/eller DQ8). Jeg vet ikke hvilke blodprøver som var positive hos deg, men med din historie og gitt at du hadde forhøyet nivå av TG2-IgA og/eller deamidert gliadin peptid-IgG (GDP-IgG) så ville du ha fylt de diagnostiske kriteriene for cøliaki. Dersom du vil diagnostiseres nå så må du gjøre cøliakien din aktiv da man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må du spise så mye gluten som du kan i minimum 6 uker for å bli mer cøliakisyk. 

Ja, det er et godt spørsmål. Det kan skje at det kommer biter av glutenholdig kjeks oppi strøsselet, så da bør de kanskje åpne en ny boks for sikkerhets skyld. Tror ikke det er noe stort problem for dem. Men vær obs på at det kan være glutenholdige ingredienser i enkelte typer strøssel, så det er lurt å sjekke ingredienslisten først. 

• Ingen grunn til å skulle ha legeattest på at man har en inaktiv cøliaki for å kunne få vaksine. Det er da heller ingen krav om å dokumentere at man har en cøliaki ovenfor apotekpersonalet for å få en influensavaksine. En glutenfri cøliaker gir ingen økt risiko for uheldige reaksjoner på influensavaksinen.  Så enten går dere til et annet apotek og sier at hun ikke har noen kronisk sykdom (for hun har blitt frisk fra sin cøliaki på GFD, og cøliaki er ingen autoimmun sykdom, det er en autoimmun reaksjon på gluten, som hun ikke lenger har da hun spiser og har spist glutenfritt i lang tid), og tar influensavaksinen. Evt. så ordner du en akutttime hos din fastlege og legger frem problemet og får en vaksinasjon. Uansett bør dere be legen hennes i USA  som stilte diagnosen, sende over epikrise (dokumentasjon) på hennes diagnose (som hun også trenger for å kunne få grunnstønad fra NAV for fordyrende kosthold, når den tid kommer). Man kan bare stille diagnosen cøliaki på en aktiv sykdom så derfor må man reaktivere cøliakien med gluten for å kunne bekrefte diagnosen, om det skulle vise seg å være nødvendig.

Litt usikker på hvem det var som fikk diagnosen 4 år senere enn den andre. Hvem fikk diagnosen i 2018 og hvem i 2022? Er det slik at den minste og letteste fikk diagnosen senest? I såfall kunne man tenkt at hun har hatt en cøliaki-indusert vekstretardasjon, men som du sier: de følger begge sin høyde og vekt percentil med utgangspunkt at den en var større enn den andre. Eneggete jenter er mindre identisk enn eneggete gutte pga ulik inaktivering av X-kromosomet, som skjer på 16-32 cellestadiet og helt vilkårlig (da kan de innaktiver ulke X-kromosomer). I tillegg er det slik at fostermiljøet, om de får i seg likt med næring påvirker de senere i livet, så siden den minste var minst ved fødselen og følger sin percentil så er det vel slik hun er skapt. Dersom de har spist glutenfritt i alle disse årene, så er nok hun som fikk diagnosen i 2018 helt frisk, mens hun som fikk diagnosen i 2022 kan fortsatt være i rekonvalisens og ha rest av cøliakiaktivitet, men neppe så mye at det går utover tarmens funksjon (har hun jernmangel?).

Hvordan er det med vekten? Følger den også jentenes persentil? Dersom de følger sin persentil og det ikke er andre tegn til reaktivert cølaikisykdom (som forutsetter glutenspising) så vil nok de fleste avvente situasjonen, og si at selv eneggete tvillingen kan utvikle seg ulikt når de kom inn i verden med ulik vekt/høyde :-)

Interessant problemstilling som jeg tror ingen vet svaret på for det er, som du påpeker, avhengig av hvor "møkkete" man lar oppvasken være. Når det er matrester på tingene etter oppvask så er maskinen for full og eller den vasker ikke godt nok (ting står for trangt). Det å skylle av tallerkner før man setter inn oppvasken må/bør de lære uansett, så det blir en jobb å få til. Teoretisk kunne man tenke seg at de tilsynelatende rene tallerkene har et tynt glutenholdig lag man ikke ser, og som du reagerer på. Men hvordan vet du at det er gluten-reaksjoner. Har du opplevd hvordan du reagerer på spormengder gluten (når du vet du har spist små små mengder gluten)? Er dine reaksjoner nå like? Ofte tolker man reaksjoner som gluten-reaksjoner når man har cøliaki uten at det behøver å være det.
IBS (tykktarmskatarr) kan gi akutte oppblåsninger, gass, smerte, diare etc., uten at det er gluten som gir det (IBS skyldes bakteriell fermentering av FODMAP-karbohydrater). Men for å være på den sikre siden bør nok oppvasken skylles og settes med litt avstand i oppvaskmaskinen så det blir rent.

Du kan bruke soyayoghurt eller du kan syrne for eksempel rismelk, soyamelk eller mandelmelk. Plantemelka lunkes og tilsettes 1-2 ss eplesidereddik eller annen mild eddik. Rør rundt og la den stå og tykne.  

Tallene er avhengig av hvilken test som er benyttet. Vanligvis er en verdi på 16 U/ml for TG2-IgA forhøyet  (med <7U/ml som normalområdet) og gir absolutt mistanke om cøliaki. Dette må da diagnostiseres via legen hans og via en spesialist i barnesykdommer (Barnelege/ Pediater). Ikke la ham spise glutenfritt for å se om det blir bedre. Gjør det motsatte, la ham spise masse glutenholdig mat (pizza, boller, loff, kaker pasta etc) og ta en ny blodprøve etter en stund (4-6 uker på masse-gluten-kost). La så legen ta det derfra, mest sannsynlig  blir han henvist til det lokale sykehuset for vurdering på barneavdelingens poliklinikk. Spis masse gluten helt til spesialisten har konkludert mht. diagnosen. Ikke reduser gluteninntaket. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og desto mer gluten man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og dermed lettere å diagnostisere. 

Alle barn (og voksne) er forskjellige, så noen universalteknikk til å håndtere "angsten" for glutenforurensing i maten kjenner jeg ikke til. Har dere snakket med ham? Er det noen som har slengt noen kommentarer? Skremt ham med historier? Vet dere om han har hatt slike reaksjoner etter å ha spist ute/vært med venner/overnattet hos kompisen? Har han opplevd press på å smake på/spise glutenholdig mat (fristelses-indusert erting)?

Jeg antar han reagerer akutt på gluten inntak, så han er nok redd for reaksjonen. Dersom dette egentlig dreier seg om hvordan venner/sosiale settinger reagerer på at han har cøliaki og må ha særkost, og at han ikke orker denne (negative)  oppmerksomheten, så kan dere forsøke å snakke med ham om hva det er som plager ham. Det er ikke sikkert han vil svare, men det hjelper å åpne opp for å snake om det (men, ikke mase). Det er vanskelig å være annerledes i den alderen (og verre blir det i puberteten). Vennene hans (og deres foreldre) vet at han har cøliaki, men vet de hva det er, hvilken sykdom han ikke har fordi han spiser glutenfritt? Muliges burde de også få litt undervisning om hvorfor det er nødvendig å være glutenfri som cøliaker. 

Du har nok en veldig følsom tarm, for tiden. Muligens vil dette roe seg ettersom tarmen tilheles. Når man ikke blir bra av GFD alene så er det vanligste at man har en irritabel tykktarskatar (IBS) i tillegg og da må man spise minimalt med såkalt FODMAP-rike matvarer. Et slikt FODMAP-redusert og glutenfritt kosthold kan være utfordrende å få til, og det krever en viss kunnskap om matens FODMAP innhold. Hvetstivelse, inneholder FODMAP karbohydrater (Fruktaner) som endel reagerer akutt på (bulder oppblåsthet med/ute smerter, mye luftavgang og småskvetting av avføring. Andre klassiske FODMAP-rike matvarer er løk/hvitløk, epler, sopp etc. (står mye om dette på nettet). IBS-plager kommer og går langsomt så du må spise FODMAP-redusert kost i minimum 10 dager før du kan merke forskjellen, og dersom du går tilbake til normal, FODMAP-rik kost så tar det noen dager før tarmen begynner å leve sitt eget liv igjen. En elimineringsdiett for å se om det er dette er en sannsynlig forklaring er å spise kylling brystfilet og ris til alle måltider i 7-10 dager (jada, man blir lei) eller til du merker at plagen er borte. Ofte blir plagene borte etter 3-6 dager, og da vet du muligens litt mer om hva du tåler. Allergitester på nettet (dråpe blod) er neppe lurt. Da taper du penger og får mange påstander tilbake som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Først bør du finne ut om det er en FODMAP-indusert IBS som plager deg, og om det ikke hjelper med FODMAP redusert mat (eller eliminsasjonsdietten) kan du gå tilbake til legen din å få underøkt om du har noen klare tegn på matvareallergi, og evt. få en ny vurdering av tarmen for å få bekreftet at tilhelingen har startet.
(Som medlem i NCF får du også tilbud om en gratis samtale med ernæringsrådgiver.)

Først, vær glad de fant at du hadde cøliaki, så du kan bli frisk på glutenfri kost. Men, vil du muligens si: "jeg føler meg jo ikke syk og ikke reagerer jeg på gluten-mat heller så hvor farlig kan det være". Da vil jeg svare deg at: "Du vet ikke hva det vil si å være frisk. Du har nok vært cøliakisyk siden barneårene. Du tror muligens at alle med cøliaki må ha vondt i magen, ha diare og vanskligheter med å legge på seg, og det har jo ikke du, men slik er det ikke. De fleste med udiagnostisert cøliaki har det som deg nå, og så etter 1-2 år på GFD så kan de fortelle hvor mye bedre livet har blitt. Særlig har de fått mer energi, noen har fått bedre mage-tarm funksjon, noen merker at humøret er bedre, og de færreste går tilbake på "normal" kost. Så jeg anbefaler deg å spise glutenfritt (det går greit bare man husker på det) i minimum 1-2 år før du gjør deg opp en mening om du skal fortsette eller ta helserisikoen som følger med å spise gluten når man har cøliaki. Det er en klar overdødlighet for de som fortsetter å spise gluten på tross av sin cøliaki. Test det ut, du vil ikke angre.

Såkalt "lekk tarm" er et begrep som er mye omdiskutert og som har vært vanskelig å måle. Slik det tradisjonelt har vært målt har det vært ganske vanlig å ha en mindre tett tarm slik at småmolekyler (biter av proteiner) lettere kommer over slimhinnen. Noen mener dette øker riskikoen for autoimmun sykdom, men bevisene har vært sparsomme. Cøliaki har mye mer "lekk tarm" og gluten i seg selv løser opp de tette forbindelsene mellom tarmcellene så det blir mer lekk tarm. Om dette påvirker din regnbuehinnebetennelse får du først klarhet i om det roer seg etter at du har spist glutenfritt en god stund (1-3 år som et minimum). Det er mulig dette er en egen selvstendig cøliaki-uavhengig autoimmun prosess som du dessverre også har fått. Uansett, "gå glutenfritt så blir alt så mye bedre" :-)

Det blir jo ikke bedre av at du gir opp og begynner bevisst å spise glutenholdig mat. Du må jo bare gjøre så godt du kan, og så anta at det er godt nok. Så lenge du bevisst spiser glutenfritt og ber om glutenfri mat når du spiser ute/borte, så er det 1000 ganger bedre enn at du ikke spiser glutenfritt. Du venner deg til tilværelsen som cøliaker og særlig etter hvert som du merker forbedringen på GFD så vil du nok holde deg glutenfri. Noen får kraftigere reaksjoner dersom de får i seg gluten etter å ha vært glutenfri en stund, men det er jo egentlig bra, for da får man en "smekk på fingrene" ved uhell, enten det er tilsiktet eller ikke som øker motivasjonen til å forbli glutenfri. Selv om du ikke skulle reagere på uhell, så er reaksjonen i tarmen like sterk (i den grad man har kunnet undersøke det) så det er like skadelig, men skjer i det "stille". 

Selv om det er solsikkekjerner i en del ulike glutenfrie produkter, utgjør det ikke så mye at du trenger å bekymre deg. Det stemmer at solsikkekjerner kan inneholde en del kadmium, og at vi derfor frarådes å spise for mye. Men selv om du spiser brød med solsikkekjerner, er det såpass få du får i deg at det ikke utgjør noen fare.

Du blir iallfall "straffet" ved utilsiktet glutenuhell så du tar neppe noen sjanser. Det høres ut som et kraftig migreneanfall, så en henvisning til en nevrolog burde kunne hjelpe deg. Men utover det er det ingen lege som er spesialist på glutenindusert migrene.

Dersom du nylig er blitt diagnostisert med cøliaki, så vet du ikke hvordan det er å være frisk før du har spist glutenfritt i 1-3 år! gjør det før du vurderer om GFD er verdt det. Selvom du ikke reagerer akutt så nok tarmen like skadet som om du hadde reagert, men motivasjonen til å holde seg glutenfri er naturligvis lavere når man ikke "straffes" ved uhell. Hvor streng man må være er veldig avhengig av hvor kraftig man reagerer og hvor redd man er for forurensinger. Cøliaki er en dose-respons reaksjon, desto mere gluten du spiser desto sykere blir du (men mye individuell variasjon). Livet skal leves, selv det glutenfrie livet skal leves så man må ta sine nødvendige forholdsregler samtidig som det ikke går til hodet på en. Du kan leve godt med tilfeldige, ubeviste, usynelige forurensninger (uhell) så lenge du holder deg unna risikoadferd eller bevist spising av glutenholdige produkter.

I de aller fleste tilfeller kan du stole på at rettene som er merket glutenfritt er trygge. Selvfølgelig kan det skje menneskelige feil på kjøkkenet, men det skjer heldigvis ikke så ofte.