Spør våre eksperter

Man kan ha cøliaki selv uten de klassiske HLA-variantene, selvom det er uvanlig. Det må eventuelt avklares med blodprøve (IgA-TG2) og tynntarmsbiopsi. Det å ha jernmangel ved aktiv ulcerøs kolitt er vanlig da man taper endel jern via blodet i avføringen (i tillegg til eventuell menstruasjon). Men dersom du har fått biologisk medisiner via sprøyter kan ikke den manglende effekten og den mangelende påvisning av medisinen i blodet ditt, ha noe med tarmens beskaffenhet å gjøre. Da er det andre forhold som teller inn siden du har fått det som sprøyter direkte inn i blodet. Cøliakien må være aktiv for å kunne diagnostiseres og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat i lang nok tid. 

Du kan helt trygt bruke samme mikrobølgeovn. Grunnen til at vi er forsiktige med å anbefale samme airfryer, er at denne er vanskeligere å rengjøre mellom bruk, og at varmluft medfører en viss fare for at rester med glutenholdige ingredienser kan havne i den glutenfrie maten. 

Dette er avhengig av barnets alder (under 2 år er blodprøven ikke så god da den ofte ikke er forhøyet på tross av aktiv cøliaki). Man kan bare stille diagnosen på en aktiv cøliaki og det krever en viss mengde gluten-holdig mat hver dag over tid (minimum 2 brødskiver pr dag og i minimum 6 uker, helst mer glutenholdig mat over lengere tid). Dersom barnet er >2-3 år og spiser vanlig glutenholdig brødmat og blodprøven IgA-TG2 ikke er forhøyet (ulike tall som benyttes men oftest >7U/ml) så er det neppe cøliakien som er årsaken til problemene, om man ikke har andre tegn på cøliaki som lav jern status (anemi), fallende vekt redusert høydevekst etc. Mageproblemer hos barn har mange årsaker, aktiv cøliaki er bare en av mange muligheter.

Ordet "kan" er veldig stort, så man kan selvsagt ha cøliaki, men det er ikke vanlig. Dersom man har spist nok gluten lenge nok til at den eventuelle cøliakien burda ha blitt såpass aktiv at den var diagnostiserbar, så burde blodprøver være forhøyet og tarmen burde ha vært endret. Men om man kan se forandringene i scopet, er ikke helt så enkelt, så man burde alltid ta biopsi for å være på den sikre siden og ha dokumentasjon på tilstanden (frisk eller cøliaki). 

Usikker på hva du spør om. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver) i lang nok tid (minimum 6 ukerer) til at cøliakien blir reaktivert eller aktiv nok til å la seg diagnostisere.

Primært ubehagelig, ikke farlig (med mindre man har utviklet allergi som gir raske plager). Oftest gass og løs mage som problem, som kan reduseres ved å redusere på mengden havre man spiser (husk at man kun spiser spesialdyrket havre uten tilblandet annet korn).

Vanskelig å svare på. Hva var spørsmålet egentlig?

Litt vanskelig å svare på siden vi ikke vet hvorfor du har begynt å få vondt i magen. Som oftest er melkesukkerproblemet ordnet etter ett år på GFD. Men det er mange årsaker til magevondt,  også for folk uten cøliaki. Du burde få dette undersøkt som noe nytt som har tilkommet på GFD. Man kan også utvikle allergier mot noe av det som inngår i den glutenfrie maten.

Surdeigen vil over tid bryte ned glutenproteinene i brødet. Under kontrollerte forhold i et laboratorie (i forskningssammenheng) har man faktisk klart å fremstille surdeigsbrød av glutenholdige kornsorter, som etter lang nok fermentering blir glutenfrie. Men! Dette er kun gjort i studiesammenheng, og vil ikke være trygt nok i en restaurant/bakeri/hjemmesetting. Surdeigbrød man kan kjøpe kommersielt er derfor ikke trygt for en med cøliaki. Jeg kan imidlertid sterkt anbefale dine venner med cøliaki å bake glutenfrie surdeigsbrød selv. Det både smaker bedre, har bedre konsistens, og oppleves bedre for fordøyelsen enn vanlige kommersielle gjærbakstbrød. 

Maltodekstrin skal ikke utheves, fordi det er glutenfritt. Maltodekstrin er nedbrutt stivelse fra korn, og er ikke det samme som maltekstrakt fra bygg. Du kan helt trygt spise disse produktene. Se for øvrig også vår ingrediensliste over glutenholdige og glutenfrie ingredienser, https://ncf.no/glutenfri-mat/ingredienser. Vi forstår veldig godt at det er forvirrende å skille fra hverandre det som er glutenholdig, fra glutenfritt, i ingredienslisten. Håper den kan være til hjelp neste gang du finner en ingrediens du er usikker på. 

Det er velkjent og alment medisinsk anerkjent at DH har "granulære IgA nedslag i den friske hudens papillespisser" så en biopsi fra frisk hud (typisk innsiden av armen) som sendes til immunhistokjemisk påvisnig av granulære IgA komplekser er diagnostisk for DH, for dypere lesning se: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32039457/). Man trenger ikke biopsi fra den intakte hudblemme (som uansett oftest er klort i stykker) for å stille diagnosen om man har tilgang til slik spesialundersøkelse (som utføres på de større sykehusene sine patologiske avdelinger). Biopsien pleide å måtte legges i kaldt saltvann (ikke formalin) og sendes til patologisk avdeling, men det kan være endringer av rutine og teknikk fra da jeg jobbet med dette på Rikshospitalet.

Jod i salvanns-sjømat (og melkeprodukter) utløser ofte DH, så en jod-redusert diett er å anbefale (men jod innholdet i vitamintabletter går stort sett bra og trengs for stoffskiftet). 

Det gamle lepra (spedalskhets) middelet "Dapson" er det eneste som virker på DH utbrudd. Det er et medikament med mange bivirkninger så tålmodighet med den glutenfriekosten er viktig og det kan lett ta 5-7 år på GFD før DH utbruddene blir helt borte. I mellomtiden kan man altså benytte Dapson ved utbrudd, men her anbefales varsomhet med medisinbruken. Den glutenfrie kosten vil kurere både cøliakien og DH'en.

Det forstår jeg godt! Dette høres ut som feilmerking. Dersom aromaen faktisk inneholder hvete (og soya), skal den merkes med uthevet skrift. Med mindre selve produktet er merket glutenfritt (f.eks. med crossed grain symbolet). Jeg tror du får et aller mest riktig svar her ved å spørre produsenten direkte - da kan de også bli oppmerksomme på feilmerkingen dersom det er tilfellet. 

Du har helt rett, hovedregelen er at du må spise hveten for at den skal kunne være skadelig for en cøliaker. Hudutslettet du tenker på heter Dermatitis herpetiformis (DH), men der må man også spise hveten for å få hudutslettet. 

Det er nok ingen endringer, men om du søker opp dette problemet på internett så får du mange bastante påstander der ute om at Corona IKKE er glutenfritt da det er tilsatt malt fra bygg (bygg-stivelse) som ikke er hordenin-fritt (byggets gluten). Det merkes heller ikke som glutenfritt. Men da vi i sin tid måle innholdet av gluten-reagerende molekyler med en test som WHO / Codex allimentarius hadde anbefalt for gluten i mat og drikke, fant vi absolutt ingenting ( i motsetning til annet lyst øl som hadde plenti av gluten i seg). Svenske "livsmedelverket" har også målt flere ganger og de har heller ikke funnet noe gluten-liknende proteiner fant heller ingenting. Dette er noen år siden, men meg bekjent har de ikke endret måten de lager Corona på. Grunnen til at vi ikke kan påvise gluten-liknende proteiner (peptider) i ølet er nok at fabrikken tilsetter protein-nedbrytende enzymer (proteaser) til ølet for å unngå at dte blir grumsete. Dette er delvis den samme metoden Ringnes bruker for å få sitt "LITE" øl glutenfritt (+ filtrering). Så selvom ingrediensene sier at ølet er brygget på bygg så virker har de enzymene man har tilsatt brutt ned det som måtte være av gluten-liknende proteiner og derved gjordt Corona gluitenfritt. Men vil man være på den sikre siden så holder man seg til øl som garanterer at det er glutenfritt, slik som Rignes LITE øl og mange andre varianter.

Forstår meget godt spørsmålet ditt. Merkingen den sorte havre benytter her opplever vi som uheldig, fordi den er regelrett forvirrende for forbrukeren. Det produsenten gjør her er å antyde at produktet er glutenfritt, uten at de har forpliktet seg på noen som helst måte til å garantere for det. Som klinisk ernæringfysiolog synes jeg at den sorte havre produserer fantastiske produkter, som jeg skulle ønske at jeg kunne anbefale til alle med cøliaki. Vi har tidligere også forsøkt å få produsenten til å sjekke gluteninnholdet, for å vurdere om den kan merkes som glutenfri eller ikke. Sannsynligvis er det svært lite glutenkontaminering i havren, men vi har altså ingen garantier for det foreløpig. Sporadisk inntak en gang i ny og ne går antakelig fint, men per nå kan vi dessverre ikke anbefale et daglig inntak av disse produktene. Det håper vi kan endre seg i fremtiden! 

Muggsoppgiften deoxynivalenol (DON) kan påvises i alt korn, hvete som havre ( og i andre matvarer). Det er satt strenge grenseverdier for hele familien av DON-gifter (https://www.food-safety.com/articles/9382-eu-sets-new-limits-for-mycotoxin-deoxynivalenol-in-unprocessed-grains-among-other-foods) og korn/mel testes for denne giften. Det er ikke spesielt mye DON i havre, men det finnes i varierende mengder. Det betyr at du ikke får i deg vesentlig mer DON enn andre som spiser tilsvarende mengder korn-basert mat (som brødskiver). Du bør ikke være bekymret. All mat kan inneholde sopp- og -miljøgifter, men det må vi nesten bare leve med. 

Det er jeg faktisk litt usikker på. Mener at Japp er glutenholdig, men her tror jeg at den beste løsningen er å kontakte Freia og spørre dem direkte. De vil nok uansett oppgi at alle biter kan inneholde spor av, men de bør også kunne svare på nøyaktig hvilke biter som faktisk inneholder glutenholdige ingredienser. 

Man kan godt utvikle matvareallergier i voksen alder, også etter at man tilfriskner fra sin cøliaki. Dersom du nå har identifisert at du reagerer på egg, så kan du med fordel se om det slår ut på blodprøve og/eller om du har andre reaksjoner når du får i deg egg. Hovedsaklig er det eggehvitten man reagerer på, og noen reagerer kun på rå eggehvitte, ikke kokt. (Varmelabil allergi-epitope). Du får holde deg borte fra eggehvitten (spis kun plommen om du må) dersom du er såpass heldig at du kun reagerer på eggehvitten.

Vi har vært i kontakt med lantmännen, som bl.a. fører AXA glutenfrie havregryn. De skrev at de er tomme på lager, og at det derfor er utfordrende å dekke etterspørselen etter glutenfrie havregryn for tiden. De venter nå på årets innhøsting, og håpet at denne skulle være leveringsklar fra nå i uke 41. Det er derfor litt uvisst når det dukker opp glutenfrie havregryn i butikken igjen. Mulig at det finnes noe på lager i ulike nettbutikker (utenom oda og meny, som også er tomme). Vi er mange som savner glutenfrie havregryn, så vi får smøre oss med tålmodighet så lenge! 

Vi har ikke noe vitenskaplige undersøkelser, men bakere som får melallergi reagerer på andre komponenter enn gluten i melet. Gluten må forandres av enzymet Transglutaminase-2 for at en cøliakerer kan reagere på det. Dette enzymet finnes i tarmen (og andre steder i kroppen). Stort sett går det greit for en cøliaker å bake med vanlig hvetemel, bare man ikke slikker seg på fingrene etc. Gluten må ned i tarmen for å kunne gi cøliaki.