Image (23).jpg

Stor oppmerksomhet rundt glutenfri beredskap

I dag har Norsk cøliakiforening (NCF) vært på høring i Næringskomiteen i Stortinget for å be om at matberedskapen også må ivareta dem som trenger glutenfri kost.Det ble stor oppmerksomhet rundt glutenfri beredskap, i dagens høring i Næringsdepartementets budsjettkomite. Politikerne stilte hele fire spørsmål angående den manglende beredskapen for alle som trenger glutenfri mat i Norge. 

Tekst: Tone Amundsen Nyvold


I dag har Norsk cøliakiforening (NCF) vært på høring i Næringskomiteen i Stortinget for å be om at matberedskapen også må ivareta dem som trenger glutenfri kost. Innlegget vakte stor oppmerksomhet, og sammen med Norges Astma- og Allergiforbund fikk vi belyst behovet for de rundt hundretusen nordmenn som må ha glutenfri kost for å holde seg friske.

Se høringsinnlegget her

 

Etter selve høringen var det tid for spørsmål fra politikerne. Her var det tydelig at det var stor interesse for glutenfri beredskap, eller det vil si mangelen på denne. Se under:

 


Les høringsinnlegget her: 

Kjære komité,

Takk for at vi får komme. Jeg er Hans Otto Engvold, generalsekretær i Norsk cøliakiforening, og med meg har jeg Tone Nyvold, fagansvarlig kommunikasjon.

For et par år siden sa en elleve år gammel gutt med cøliaki til NRK: «De sier på skolen at man skal inkludere alle. Men politikerne, de inkluderer ikke oss.»

Han snakket om statens beredskapslager for matkorn, og en langvarig mangel av glutenfri havre i butikkhyllene. Det er det saken vår gjelder.

Innen 2029 skal det lagres 82 500 tonn. Det støtter vi. Men hele lageret er hvete, og for våre medlemmer er hvete ikke mat. Hvete gjør dem syke.

Det er et paradoks. De som i utgangspunktet er blant de som har færrest alternativer til ernæring, og som blir alvorlig syke av glutenholdig mat, er holdt utenfor. Resten av befolkningen blir sikret matkorn. I beredskapsplanleggingen bør det være omvendt: De mest sårbare bør sikres først.

Hvor mye glutenfritt korn som trengs, må myndighetene utrede. Men det er kun snakk om anslagsvis et par prosent av beredskapslagretlageret.

Landbruksministeren har selv sagt at tre måneders beredskap er målet – sitat «i første omgang». Skal lageret utvides etter 2029, kan glutenfri havre tas med fra starten. Da trenger det ikke å bli vesentlig dyrere.

Regjeringen har svart at dette «er vanskelig i praksis», men uten å forklare hva som visstnok vil være vanskelig. I underkant av 20 bønder dyrker i dag ren havre, med egne siloer i Agder, Vestfold og Innlandet. En beredskapsavtale med dem gir både beredskap og mer nasjonal selvforsyning.

2026 er Totalforsvarsåret. Målet er, med justisministerens ord, å «ansvarliggjøre alle».

Helse- og omsorgsdepartementet har henvist saken til Landbruks- og matdepartementet, som har henvist den videre til Nærings- og fiskeridepartementet.

Ingen har sagt nei, men ingen tar eierskap. Det er et hull i samordningen. Og det er nettopp slike hull Totalforsvarsåret skal tette.

Dette handler om trygghet. Om foreldre som lurer på hva barna skal spise hvis hyllene blir tomme.

Vi ber komiteen om tre merknader:

  • at matberedskapen også skal ivareta dem som må ha glutenfri kost,
  • at regjeringen utreder hvordan ren havre kan inngå i kornlageret,
  • og at det avklares hvilket departement som har ansvaret.

 

Beredskap er det vi gjør før kriser oppstår. Lageret står ikke ferdig før 2029. Vi har fortsatt tid til å gjøre det riktig.

Takk.