Ubehandlet cøliaki kan gi emaljeskader på tennene
Tekst: Tone Amundsen Nyvold
Foto: iStock
Flere studier har vist at noen kan få emaljeskader på de permanente tennene som følge av ubehandlet cøliaki i barndommen. Disse skadene oppstår mens tennene blir dannet, og når tennene bryter frem vil disse emaljeskadene allerede være til stede. Melketennene dannes i mors liv og er aldri berørt av skader på grunn av gluten.
Ubehandlet cøliaki i tidlig barndom
- Tannemaljedefekter ser ut til å være et av de autoimmune fenomenene som glutenspising kan føre til. Og dette gjelder ikke alle – det er bare en liten ukjent fraksjon som får slike defekter, sier Trond Halstensen. Han er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo, og overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. I tillegg forsker han på sammenhengen mellom emaljedefekter og cøliaki.
- Det er bare de som har udiagnostisert aktiv cøliaki i barneårene hvor de permanente tennene dannes, som kan utvikle slike emaljeskader på tennene, forklarer Trond S. Halstensen.
Karakteristiske kjennetegn
Emaljeskader på grunn av ubehandlet cøliaki har karakteristiske kjennetegn. De kommer symmetrisk fordelt, og emaljeskadene kan bestå av alt fra lett redusert mineralisering og glatt emaljeflate med flekker av varierende utbredelse og farge. Furer, voller og fordypninger samt større forandringer kan også forekomme. Noen kan få veldig store substanstap, og da blir nervetrådene liggende åpent, og det er nødvendig å sette halvfalsetter eller kroner på tennene.
Dokumenter skader
Dersom du har et barn eller en ungdom som får diagnosen cøliaki, bør du derfor bestille en time hos tannlegen for å undersøke om hun eller han har emaljeskader som kan skyldes en ubehandlet cøliaki. Og skulle det vise seg at tannlegen finner de karakteristiske emaljeskadene som er forbundet med cøliaki, er det viktig å be om dokumentasjon på dette. Det er nødvendig for å få refusjon av NAV til tannbehandlinger etter fylte 18 år.
Det er ikke alltid man synes emaljeskaden er stor nok til at man vil gjøre noe med det mens man er barn eller ungdom. Senere kan det vise seg at emaljeskadene er mer utbredt enn tidligere antatt, og har gjort tannen mottagelig for f.eks. syreskader av brusdrikkking. Da er det godt å kunne dokumentetere at emaljeskadene har vært der siden tannen var ny.
Vanskeligere hos voksne
Når du er voksen så kan det være vanskeligere å bevise at skader på tennene skyldes en udiagnostisert cøliaki i barneårene.
- Men kan ikke voksne personer også gå til tannlegen og få dokumentert slike cøliaki-typiske emaljeskader på tennene?
- Emaljen slites hele livet. Får man først cøliakidiagnose i voksen alder, kan det være vanskelig å se de karakteristiske symmetriske emaljeskadene man kunne se da tannen var ny. De kan rett og slett være slipt bort. Og når voksne cøliakere opplever det som kalles tannras, dvs. at flere tenner knekker og går i oppløsning, så spør de om dette kommer på grunn av cøliaki. Men Nav er tydelig på at dette ikke er dokumentert, og det er riktig. Det er vanskelig å bevise at slike skader skyldes ubehandlet cøliaki i tidlig barndom, og da gir det heller ikke rett til refusjon av tannbehandling hos Nav, opplyser Trond S. Halstensen.
Cøliakibarn har god tannhelse
- Statistisk sett har cøliakibarn bedre tannhelse enn andre barn. De har mindre hull, de blir fulgt opp og får god omsorg på alle måter, sier Trond S. Halstensen.
- Men vi har hørt fra medlemmer i NCF som melder om flere hull både i melketenner og permanente tenner etter at de har fått cøliakidiagnose?
- Det finnes ikke noen data på det, men det spekuleres i at glutenfri mat legger seg mer som kliss rundt tennene, og at noen derfor får økt kariesdannelse når de begynner på glutenfri kost. Men det har ingenting med cøliakien å gjøre, det har med den glutenfrie kosten å gjøre. Og da kan det angripe både melketenner og permanente tenner, sier Halstensen.
Så godt renhold er viktig. Ellers er det er vanskelig å forbygge emaljeskader, men man kan forsøke å begrense syreskader som følge av brus- og juicedrikking.