Sykt barn-dager
Omsorgsdager har ofte vært omtalt som “hjemme med sykt barn-dager". Alle foreldre har i følge Nav rett til omsorgsdager, per i dag ti dager i kalenderår, frem til barnet fyller 12 år.Vanligvis trenger du ikke søke om omsorgsdagene, men i noen tilfeller kan du søke om å få ekstra dager.
Mange spør oss i NCF om hva reglene er for å få ekstra omsorgsdager hvis man har et barn med cøliaki. Vi har snakket med Nav og oppsummerer her hva regelverket sier.
Du kan søke om 10 ekstra omsorgsdager per kalenderår hvis du har et barn med kronisk eller langvarig sykdom eller funksjonshemning som gir markert høyere risiko for fravær fra jobb.
Hovedregler for ekstra omsorgsdager
-
Antall dager: Du får 10 ekstra dager per barn. Er du alene om omsorgen, kan du få 20 ekstra dager.
-
Flere barn: Har du flere barn med kronisk sykdom eller funksjonshemning, kan du få 10 ekstra dager for hvert barn.
-
Alder: De ekstra dager gjelder ut det kalenderåret barnet fyller 18 år (ordinære dager gjelder til og med det året barnet fyller 12 år).
-
Diagnose: Det er ingen fast liste over diagnoser som gir rett til dager. Det avgjørende er om tilstanden gir en markert høyere risiko for fravær.
Slik søker du
-
Legeerklæring: Du må legge ved en legeerklæring som beskriver barnets tilstand og forklarer hvorfor det gir økt fraværsrisiko.
-
Søknad: Du sender inn digital søknad via NAV sine nettsider. Du må sende én egen søknad for hvert enkelt barn.
Krav til legeerklæringen
Legen må bekrefte og beskrive følgende i erklæringen:
-
Kronisk eller langvarig sykdom: Det må dokumenteres at barnet har en sykdom eller funksjonshemning som varer over tid.
-
Økt fraværsrisiko: Legen må eksplisitt skrive at tilstanden medfører en markert høyere risiko for fravær fra arbeid for å pleie barnet.
-
Behandlingsbehov (hvis aktuelt): Hvis fraværet skyldes at du må følge barnet til hyppige kontroller, sykehusinnleggelser eller behandlinger, må dette spesifiseres.
Hva gjør du ved avslag:
-
Dersom du får avslag på din søknad om 10 ekstra omsorgsdager, kan du klage. Klagefristen står oppgitt i vedtaksbrevet sammen med en forklaring på avslaget.
-
Dersom det er uklarheter i vedtaksbrevet anbefaler NAV at du tar kontakt på telefon. Det er NAV familieytelser som behandler søknaden og kan svare på spørsmål.
Hvorfor søknader avslås:
Hvis NAV utøver sitt skjønn og konkluderer med at barnets cøliaki er godt regulert med diett, og at barnet dermed ikke er mer sykt enn andre barn, vil søknaden bli avslått. Det er derfor den medisinske dokumentasjonen fra legen din er helt avgjørende for utfallet av NAVs skjønnsvurdering.
Det juridiske skjønnet (Folketrygdloven)
Det juridiske utgangspunktet er folketrygdloven § 9-6 andre ledd. Loven slår fast at foreldre kan få ekstra omsorgsdager dersom barnet har en "kronisk eller langvarig sykdom eller funksjonshemming".
NAV må vurdere om vilkårene i loven er oppfylt:
-
Kronisk eller langvarig: Cøliaki oppfyller det juridiske kravet om å være en kronisk (livsvarig) tilstand.
-
Årsakssammenheng: Loven krever at det må være en direkte sammenheng mellom barnets sykdom og foreldrenes behov for å være borte fra jobb. Det er her skjønnet slår inn – NAV vurderer om risikoen for fravær er markert høyere enn for friske barn.
Det medisinske skjønnet (Legeerklæringen)
NAV har egne rådgivende leger som utøver det medisinske skjønnet. Siden cøliaki i seg selv ikke automatisk gir rett til ekstra dager, bruker NAV det medisinske skjønnet til å vurdere alvorlighetsgraden i akkurat ditt barns tilfelle.
De ser på legens beskrivelse av:
-
Hvor hardt barnet rammes ved uhell (f.eks. om barnet blir sengeliggende i mange dager med oppkast og dehydrering).
-
Eventuelle tilleggsdiagnoser eller komplikasjoner (f.eks. utmattelse, næringsmangel eller emosjonelle utfordringer rundt maten).
-
Hyppigheten av kontroller og oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
Informasjonen over er hentet fra NAV sine nettsider, andre relevante nettsider og samtaler med ansatte i NAV (via lege- og behandlertelefonen).
Les mer om omsorgspenger på Navs egne sider.