Få med deg det siste innen forskning
Dersom du ønsker å følge med på konferansen digitalt, velg webinarbillett ved påmelding.
Program
09:00 Åpning
09:15-09:40
Ludvig Sollid, professor, overlege. Norsk Senter for Cøliakiforskning, Institutt for klinisk medisin, UiO
Tema: Cøliaki som modell for de autoimmune sykdommer
Cøliaki ble tradisjonelt oppfattet som en ren fødemiddelintoleranse hvor diagnosen ble stilt med tarmbiopsiundersøkelse under eliminasjons- og provokasjonsdietter. Dette synet har endret seg, ikke minst fordi vi har funnet ut at immunsystemet hos personer med aktiv cøliaki produserer antistoffer mot det kroppsegne enzymet transglutaminase. I dag kan diagnosen stilles ved å måle forhøyete nivåer av disse antistoffene i en blodprøve. Cøliaki oppfattes nå like mye som en autoimmun sykdom. Kunnskapen vi har fått om sykdomsmekanismen ved cøliaki – og den er omfattende – er blitt relevant for å forstå andre autoimmune sykdommer hvor kunnskapen er mye dårligere.
09:40-09:45 Spørsmål
09:45-10:10
Jorunn Stamnæs, forsker. Norsk Senter for Cøliakiforskning, Institutt for klinisk medisin, UiO
Tema: Vevs-proteomikk for å monitorere sykdomsaktiviten ved cøliaki
Et sentralt aspekt ved cøliaki er riktig vurdering av tarmskaden som følge av immunresponsen mot gluten. I dag gjøres dette ved å se på tynntarmsbiopsier i mikroskop, der sykdomsgrad klassifiseres utfra endringer som man kan se. Denne metoden er rask og enkel, men er også gammeldags og upresis fordi vurderingen gjerne blir personavhengig. Vi jobber med å etablere en proteinbasert analyse hvor vi bruker informasjon fra tusenvis av proteiner til å beregne en molekylær score på tarmskade. En slik metode vil være robust og personuavhengig, og kan derfor bli et viktig supplement både ved diagnose og i kliniske studier.
10:10-10:15 Spørsmål
10:15-10:40
Berit Mære Skjellerudsveen, lege i spesialisering, Gastroenterologisk seksjon, Stavanger Universitetssjukehus og PhD-kandidat Universitetet i Bergen
Tema: Fatigue ved cøliaki – assosierte faktorer og effekt av glutenfri diett
Fatigue er vanlig ved autoimmune og inflammatoriske sykdommer. Klinisk erfaring tilsier at fatigue også er en betydelig plage hos pasienter med cøliaki, men dette har i liten grad vært undersøkt. Vi rekrutterte 90 pasienter med nydiagnostisert cøliaki for å undersøke hvor hyppig og alvorlig fatigue er i denne gruppen, samt for å utforske hvilke faktorer som er assosiert med fatigue. Vi fulgte pasientene ett år etter initiering av glutenfri diett for å undersøke hvordan fatigue endret seg.
10:40-10:45 Spørsmål
10:45-11:00 Kaffepause
11:00-11:25
Christine Henriksen, førsteamanuensis ved Avdeling for Ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, UiO
Lav FODMAP-diett er mye brukt i behandling ved IBS, men er ikke standard behandling for de med cøliaki og vedvarende mage-tarmsymptomer. Vi har utført en randomisert kontrollert studie blant pasienter med vedvarende IBS-liknende symptomer til tross for biopsibekreftet remisjon av cøliaki. Resultatene viste at en glutenfri, moderat redusert FODMAP-diett, førte til en reduksjon av de IBS-liknende symptomene. Flere resultater fra studien vil bli presentert (livskvalitet, fatigue) samt effekt på mikrobiota.
11:25-11:30 Spørsmål
11:30-11:55 
Mari Myhrstad, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet
Tema: Glutenfritt, tarmflora og helseeffekter
Fiber har kjente helseeffekter, og kan også påvirke tarmflora. Et glutenfritt kosthold utelukker fiberkilder som bygg, hvete og rug. Vi har gjennomført en randomisert, kontrollert studie blant personer med cøliaki der vi sammenligner glutenfrie produkter med forskjellig innhold av fiber, på metabolske markører og tarmflora. Resultatene vil bli presentert på konferansen.
11:55-12:00 Spørsmål
12:00-12:25
Louise Fremgaard Risnes, postdoktor. Norsk Senter for Cøliakiforskning, Institutt for klinisk medisin, UiO
Tema: Glutenspesifikke T-celler hos pasienter med potensiell cøliaki
Vi kan påvise glutenspesifikke CD4+ T-celler i tarmen og i blodet hos cøliakere med klar diagnose med vårt sensitive fargereagens vi kaller HLA-DQ:gluten-tetramerer. Potensiell cøliaki representerer tidlig fase av sykdomsutviklingen, men glutenspesifikke T-celler i slike gråsonepasienter har blitt lite forsket på. Her skal jeg vise de siste års interessante forskning på denne pasientgruppen.
12:25-12:30 Spørsmål
12:30-13:15 Lunsjpause
13:15-13:40
Steffen Husby, professor, H.C.Andersen Børne og Ungehospital, Odense Universitetshospital
Tema: Diagnostik af cøliaki, mest hos børn
Diagnosen af cøliaki har ændret sig i de sidste årti. ESPGHAN fremkom med en ny guideline i 2012, hvor der blev givet mulighed for udelukkende at diagnosticere sygdommen på basis af blodprøver. Udgangspunktet var en forbedret kvantificering af antistofmålingerne. En forudsætning hos det enkelte barn er, at niveauet af vævs transglutaminase antistof er over 10 x øvre normalgrænse. Desuden skal EMA være positiv i en gentaget blodprøve. Guideline 2012 blev fulgt op af en mere evidensbaseret revision i 2020, hvor kriterierne for ikke-biopsi diagnostik blev udvidet. Ikke-biopsi diagnostik er delvis blevet indført hos voksne, men fortsat til diskussion. Opfølgning af cøliaki er mindre velbelyst, og behovet for gastroskopi og biopsi er fortsat til stede. Der gives bud på udviklingen fremover.
13:40-13:45 Spørsmål
13:45-14:10 Cøliaki er en autoimmun glutenreaksjon karakterisert med dannelsen av IgA-autoantistoffer mot aktivert transglutaminase-2 (TG2-IgA). Med unntak fra de sykeste barna, så forutsetter diagnosen cøliakispesifikke histopatologiske forandringer av tynntarmsslimhinnen. Selv om de tidligste cøliakiforandringene er en økning av intraepiteliale T-celler, må forandringene inkludere cryptcellehyperplasi (Marsh-Oberhuber grad 2 eller 3a-c) for å være diagnostisk for cøliaki. Pasienter med forhøyet IgA-TG2, men uten cøliakidiagnostiske tynntarmsforandringer, anses å ha en potensiell eller subklinisk cøliaki som ikke anbefales en glutenfri kost (GFD). Skal cøliakien diagnostiseres må pasientene spise mere gluten slik at sykdomsaktiviteten øker såpass mye at forandringene i tynntarmen tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene. Mange pasienter må derfor øke sykdomsaktiviteten gjennom økt immunologisk cøliakiaktivitet som gir økt sykdom og forlenget tilhelingsfase. Immunhistokjemisk tilleggsundersøkelser som påviser TG2-IgA immunkomplekser og/eller økt tetthet av intraepiteliale T-celler i tarmslimhinnen er cøliaki-assosierte forandringer som bedrer den diagnostiske sikkerheten, men som ikke benyttes i diagnostiseringen fordi de ikke er inkludert i de diagnostiske kriteriene. Potensiell cøliaki er forbundet med økt sykelighet, og bør diagnostiseres og behandles som cøliaki ved bruk av alle tilgjengelige teknikker, og tilbys GFD.
14:10-14:15 Spørsmål
14:15-14:40
Knut Lundin, professor, overlege. Norsk Senter for Cøliakiforskning, Institutt for klinisk medisin, UiO, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, OUS Rikshospitalet
Tema: Medisiner for cøliaki – hvor langt er vi kommet, og hvilke studier er pågående?
Det siste tiåret har det kommet opp en rekke muligheter for medisiner for cøliaki. Noen er tenkt i tillegg til en glutenfri kost, men der den enkelte cøliaker ikke klarer leve helt glutenfritt. Andre ser på muligheter for immunterapi for cøliaki med et langsiktig mål å gjenopprette immuntoleranse mot gluten. Det er i 2022/2023 tre store studier som løper i Norge. Det blir presentert hvor langt disse er kommet og hvilke cøliakere som kan delta.
14:40-14:45 Spørsmål
14:45-15:30 Paneldebatt med spørsmål fra deltagere
Håper mange har mulighet til å delta. Vel møtt!
