Forskerkonferansen 2021
Sted: Sentralen i Oslo sentrum, torsdag 9. september kl 09:00-15:30.
Bli med fysisk eller digitalt!
Program
09:00 Åpning
09:30
Ludvig Sollid, professor, overlege. KG Jebsen Senter for Cøliakiforskning, Avdeling for immunologi, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo De siste tiårene har gitt oss stor innsikt i hva cøliaki skyldes. Det er blitt klart at cøliaki er en immunologisk sykdom. Forskning i Norge har i stor grad bidratt til å gi oss denne bedre innsikten. Donasjon av biologisk materiale fra pasienter, og nitidig arbeid fra forskere har brakt oss framover. Flere angrepsmål for ny behandling er avdekket. I foredraget vil jeg berette om cøliaki som en immunologisk sykdom og fortelle om hvor forskningsfronten står i dag
10:00
Ketil Størdal, Professor ved Universitetet i Oslo, overlege ved Oslo Universitetssykehus.
Tema: Virus og andre infeksjoner: betydning for cøliaki?
Gluten og genetisk disposisjon er nødvendig for å få cøliaki. Men flere faktorer spiller inn, og det forskes nå mye på infeksjoner tidlig i livet som en mulig medvirkende faktor. Kohortstudier - undersøkelser som følger en gruppe personer fra før de utvikler cøliaki - kan gi oss mer kunnskap om dette. Men puslespillet mangler viktige brikker for å forstå sammenhengene. Er det for enkelt å skylde på virus - igjen?
10:30 Pause
11:00
Knut Lundin, prosessor, institutt for klinisk medisin UIO, KG Jebsen senter
Tema: Cøliakipillen – kommer den nå endelig?
Legevitenskapen har siden like etter 2. verdenskrig kjent til behandlingen av cøliaki med glutenfri kost, og det er fortsatt den eneste godkjente behandlingen. De siste 10-15 årene har det utviklet seg en forståelse av og ønske om andre metoder for behandling. Dette er strategier for å unngå at sykdommen oppstår, redusere glutenmengden i kosten, blokkere den skadelige immunresponsen eller endatil kurere sykdommen varig. Noen av disse utviklingene er kommet langt, men ingen er ennå formelt godkjent.
11:30
Jonas F. Ludvigsson, Professor og barnelege, Karolinska Institutet og Örebro.
Tema: Risiko for død og korona ved cøliaki
1. Tidligere studier har vist en økt risiko for død ved cøliaki. Hva dør cøliakipasienter av, og har de virkelig en økt risiko for død?
2. Korona og Covid 19 har påvirket hele samfunnet. Mange mennesker har dødd. Vi vet at personer med diabetes har økt risiko for alvorlig sykdom ved korona, men hvordan er det med cøliakere?
12:00-13:00: Lunsj
Etter lunsj blir programmet todelt. Foredrag innen medisin og ernæring går parallelt:
13:00 Medisin
Jan Magnus Kvamme, Seksjonsoverlege Medisinsk Klinikk, UNN, Tromsø; Førsteamanuensis IKM, UiT
Tema: Forekomst av udiagnostisert cøliaki i Tromsø- undersøkelsen: Hva er betydning av glutenfri diett i denne gruppen?
Vi målte transglutaminase og deamidert gliadin i serum hos deltakerne i Tromsø undersøkelsen (12 190 personer). Alle med forhøyet verdi på en av disse prøvene, ble invitert til diagnostisk gastroskopi. Vi benyttet både histologi og immunhistokjemi for å avklare hvem som hadde cøliaki. De fleste med cøliaki var ikke klar over sin sykdom og ble diagnostisert via undersøkelsen. Foredraget vil handle om det vi fant både når det gjelder forekomst av udiagnostisert cøliaki, potensiell cøliaki og allerede kjent cøliaki. Hvilken betydning glutenfri diett har for mage/tarmplager og livskvalitet i gruppen med tidligere udiagnostisert cøliaki, vil også bli presentert.
13:00 - Ernæring
Christine Henriksen, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved Avdeling for ernæringsvitenskap, UIO
Tema: Å leve på glutenfri kost
Hvordan måler vi etterlevelse av glutenfri kost? Hvordan er sammenhengen mellom etterlevelse og livskvalitet hos personer med cøliaki? Samsvar mellom ulike metoder (intervju, spørreskjema og urinprøver) blir presentert, fordeler og ulemper med ulike metoder i forskning og klinikk blir diskutert.
13:30 - Medisin
Eivind Ness-Jensen, Førsteamanuensis HUNT forskningssenter, NTNU og overlege Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag
Tema: Cøliaki i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)
Vi har analysert blodprøver på alle 56 000 voksne deltakere i HUNT4 (2017-2019) med tanke på cøliaki. Alle deltakerne med mulig cøliaki er kalt inn til videre undersøkelser ved Sykehuset Levanger, inkludert gastroskopi med vevsprøver, blodprøver, spyttprøver, avføringsprøver, beinmassemåling, tannrøntgen og omfattende spørreskjema. Basert på dette ønsker vi å finne forekomsten av cøliaki i befolkningen, konsekvensene av sykdommen og mulige årsaker til sykdommen.
13:30 - Ernæring
Vibeke Telle-Hansen, Førsteamanuensis i ernæring, Avdeling for ernæring, fakultet for helsevitenskap, OsloMet.
Tema: Næringsinnhold i glutenfrie matvarer
Sunt kosthold har stor betydning for helsen vår. I et glutenfritt kosthold utelukkes korn som kan ha betydning for inntaket av flere viktige næringsstoffer. Som del av et større forskningsprosjekt har vi gjennomført en systematisk kartlegging av glutenfrie matvarer på det norske dagligvaremarkedet og resultatene vil bli presentert på konferansen.
14:00 - Medisin
Arne Røseth, Dr.med og overlege ved Lovisenberg diakonale sykehus
Tema: Cøliakidiagnstikk - Quo vadis?
Cøliaki-diagnostikk har de siste ti årene vært basert ført og fremst på positiv serologi, TTG og Deaminert gliadin antistoff og deretter biopsi, og da kun HE-farget formalinfiksert vev. Vi har gjort en undersøkelse av pasienter som har opplevd at hvete gjør dem syke, de har alle hatt negativ serologi, men vært HLA-DQ2/8 positive. Pasientene ble gastroskopert og biopsiene histopatologisk og immunhistokjemisk undersøkt. Resultatene taler for at serologi og normal patologisk undersøkelse av HE snitt overser en urovekkende andel av pasienter som kan ha en potensiell eller lavgradig form for cøliaki.
14:00 - Ernæring
Gry Skodje, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Nes kommune
Tema: Gluten og fruktaner ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet
Personer med selvrapportert glutensensitivitet spiser glutenfritt for å lindre blant annet mage- og tarmplager. Tilstanden er omdiskutert fordi sykdomsmekanismen er uklar, og man har ikke objektive diagnosekriterier. I en randomisert dobbeltblindet placebokontrollert provokasjonsstudie utført ved Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo undersøkte man effekten av gluten og fruktaner på mage- og tarmsymptomer hos denne gruppen.
14:30 - Medisin
Trond S. Halstensen, professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo
Tema: Cøliakiassosiert emaljedefekter kan skyldes autoimmun reaksjon mot amelogenin.
Barn med aktiv, udiagnostisert cøliaki under tanndannelsen kan få til dels store emaljeforandringer. Mulig skyldes dette en autoimmun reaksjon da udiagnostiserte barn har høyere serumnivåer av IgA og IgG anti-gliadin antistoffer som kryssreagerer mot tanndannelsesproteinet amelogenin. Lineær epitope mapping og inhibisjonsstudier viste at disse kryssreagerende antistoffene var rettet mot sentrale amelogeninområder som er viktig for normal emaljedannelse. Cøliaki-assosierte emaljedefekter kan derfor være en anti-gliadin drevet, autoimmun reaksjon mot amelogenin.
14:30 - Ernæring
Frida van Megen, klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved UiO og OUS
Tema: Effekt av lav FODMAP-diett på vedvarende symptomer fra mage-tarm hos pasienter med velbehandlet cøliaki
Vedvarende symptomer ved cøliaki er vanlig, og disse plagene ser ut til å overlappe med symptomene ved irritabel tarm-syndrom. Lav FODMAP-diett er en kjent og veldokumentert behandlingsstrategi ved irritabel tarm-syndrom, og vi har gjennomført en randomisert kontrollert studie for å studere effekten av en lav FODMAP-diett hos pasienter med cøliaki som har vedvarende symptomer til tross for strikt etterlevelse av et glutenfritt kosthold.
Ved spørsmål kontakt Kristin Stenerud
