– Cøliaki er det beste eksempelet på at forskning nytter

Tekst: Nina Sævik

Ludvig M. Sollid er professor og leder ved senteret, og har forsket på cøliaki i nærmere 40 år. Over årene har han, sammen med andre fremtredende forskere, klart å bygge opp et imponerende forskningsmiljø ved Rikshospitalet i Oslo. Miljøet har hatt stor innvirkning nasjonalt og internasjonalt – helt siden de gjorde viktige funn om cøliakiens mekanisme for over 20 år siden. En litt vemodig stemning preger Sollid og de andre forskerne nå når perioden for Jebsen-senteret nærmer seg slutten. 

– Ja, det er litt vemodig. Vi er i en nedtrappingsfase hvor prosjekter etter hvert skal avsluttes, og folk har begynt å slutte. Nå om dagen jobber vi på spreng for å bli ferdige. Covid har forsinket oss noe, men vi fikk heldigvis utsatt perioden til ut året, i stedet for å avslutte i august som egentlig var meningen, sier Sollid.  

Skal komme pasienten til gode

Senterets fokus har vært pasientdrevet forskning, en type forskning hvor målet er å omsette funn til noe som har praktisk betydning og kommer pasientene til gode.
Sollid er ikke i tvil om at de har fått utrettet mye under Jebsen-tiden. 

– Ja, absolutt. Hvis vi tar en titt i bakspeilet og ser hva senteret har utrettet, så er det mye. Vi har blant annet vært med i utprøvingen av nye medisiner, og da spesielt med tanke på en cøliakipille. Pillen er egentlig den første medisinen som virkelig ser ut til å kunne virke.
 

Hvis vi tar en titt i bakspeilet og ser hva senteret har utrettet, så er det mye.

– Vi har også jobbet med å utvikle metoder for å se på hvilken effekt medisiner har. Metodene som finnes i dag er ikke veldig gode, men funnene vi har gjort nå ser veldig lovende ut. Ikke for å stille diagnosen riktignok, men for å se om sykdommen er aktiv eller ikke, som er helt avgjørende når man gjør utprøvinger av nye behandlinger og medikamenter. 

Ved senteret har de også utviklet en test som tester for glutenspesifikke t-celler i blodet. T-cellene forsvinner aldri helt hos cøliakere, og med testen vil man kunne finne ut om pasienten har cøliaki uavhengig om de spiser glutenfri eller glutenholdig mat. 

– Med denne testen vil udiagnostiserte pasienter som har begynt å spise glutenfritt slippe glutenprovokasjon for å få en diagnose. Testen er egentlig klar til å brukes i større skala, men for å få til det må man ha med seg en industriell samarbeidspartner, sier Sollid. 

Senteret har også, med Knut E.A. Lundin i spissen, studert og sett på om FODMAP-karbohydrater kan være grunnen til at noen cøliakere fortsatt har plager selv om de spiser glutenfritt. 

Test som finner de uoppdagede

Det er også, i samarbeid med Nils Bolstad ved Radiumhospitalet, utviklet en test som kan gjennomføre massetesting. 

– Testen måler antistoffer i blodprøver, og vi har brukt den på nærmere 60 000 blodprøver fra helseundersøkelsen HUNT4 i Trøndelag. De prøvene som testet positivt for cøliaki, ble analysert og deltagere ble tilbudt videre oppfølging hvis det fortsatt var mistanke om cøliaki. Dette ble gjort av Eivind Ness-Jensen og hans team, som var ansvarlig for cøliakistudien i Trøndelag.

Den frie tanken

Senteret har også drevet nysgjerrighetsdrevet forskning, for å finne ut mer om cellenes funksjon og hvordan de ser ut. 

– Denne type forskning og funn kan potensielt ha mye å si, men det tar ofte tid før man faktisk ser hva som praktisk kommer til nytte. Cøliakipillen er jo det beste eksempelet på det egentlig – den er basert på tidligere funn vi har gjort, sier Sollid, og fortsetter: 

– Jeg pleier å si at cøliaki er det beste eksempelet på at forskning nytter. Mange immunologer driver forskning på musemodeller, men med cøliaki har man ikke funnet noe god musemodell. Så vi har på en måte blitt tvunget til å forske på mennesker, og det har jo i ettertid vist seg å være veldig bra. Vi har avdekket mekanismer som man mangler tilsvarende forståelse for i mange andre lignende sykdommer. Vi vet hvilken miljøfaktor som er involvert (gluten), og på grunn av funn vi gjorde for 20 år siden, vet vi hvilke gener som er involvert, og hvilke celler som driver sykdommen. Håpet mitt er at den innsikten vi har fått om cøliaki kan brukes til å forstå andre sykdommer bedre. Så er det noe forskning man skal ha tro på, så er det cøliakiforskning. Men man skal kanskje ikke være så utålmodig, og heller tenke at dette tar tid.
 

Er det noe forskning man skal ha tro på, så er det cøliakiforskning. 

Usikker fremtid

Cøliakiforskning ved Rikshospitalet går nå en noe usikker tid i møte. De har ikke fått noe mer støtte til tross for innsendte søknader om bevilgning, opplyser Sollid. 

– Vi er i en bølgedal når det kommer til finansiering, og det er ingen god situasjon å være i. Men sånn er forskning, det er bygget opp rundt at du må ha bevilgninger. Noe som også bekymrer meg er at Forskningsrådet har besluttet at utdeling av penger til nysgjerrighetsdreven forskning, skal kuttes i år. Det skal heller ikke lyses ut midler neste år, og kanskje ikke året etter. Unge forskere som ikke har fast stilling er avhengig av støtte fra Forskningsrådet for å kunne drive med forskning. Det er nok mange som lurer på om dette er noe de bør bruke tiden på, når det er så usikkert med tanke på lønn i fremtiden. 

–  Forskning handler om å bygge opp kunnskap, og kompetanse tar år, og man er avhengig av å ha gode miljøer. Og når disse unge forskerne forsvinner, så blir det dødt. Og dette preger ikke bare oss, men alle miljøer som driver med denne type forskning. Veldig mye av den forskningen vi har gjort opp igjennom årene har vi kunne gjøre fordi vi har fått støtte fra Forskningsrådet. Så dette er alvor, sier Sollid. 

Alle monner drar

Sentralstyret i NCF ser også alvoret i situasjonen, og har besluttet å ansette en prosjektleder som skal jobbe ut mot både offentlig- og privatmarkedet for å få inn midler til forskning, både engangsbidrag og lengre avtaler, først og fremst til forskningsmiljøet ved Rikshospitalet. Stillingen er i første omgang en midlertidig stilling som varer i 2 år fra og med januar 2023. NCF håper at stillingen kan bidra til at Rikshospitalet kan fortsette med forskning, også i fremtiden.