Cøliaki og osteoporose
Tekst: Anja Myhre Hjelle, overlege, Revmatolgisk avdeling, Helse Førde og PhD-stipendiat, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
Studier har tidligere vist at personer med cøliaki har 40-70 % større risiko for å utvikle lav beintetthet og osteoporose enn sine friske jevnaldrende. Det er mange årsaker til at cøliakipasienter kan utvikle osteporose. Hovedgrunnen er sannsynligvis nedsatt opptak av næringsstoffer fra tarmen (malabsorpsjon), og da spesielt kalsium. Dette kan gi lavt nivå av vitamin D og forstyrrelser i kalsium-stoffskiftet. Men også pasienter med cøliaki som ikke har malabsorpsjon har økt risiko for osteoporose. Årsaker til dette kan være kronisk betennelse (inflammasjon), redusert transportevne av vitamin D, endringer i kjønnshormonbalansen eller tilstedeværelse av andre sykdommer som laktoseintoleranse eller autoimmune sykdommer (for eksempel diabetes, stoffskiftesykdommer eller bindevevssykdommer). Ubehandlet cøliaki kan også forstyrre cellene som er ansvarlige for omdanningen av beinvev, slik at nedbrytningen av bein blir større enn nydannelsen av bein.
Fokus på beinhelse
Dersom redusert beintetthet hos cøliakere blir oppdaget tidlig, kan dette bedres eller normaliseres ved overgang til glutenfritt kosthold, og osteoporose og osteoporotiske brudd kan dermed forebygges. I de oppdaterte retningslinjene fra European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD) anbefales det å måle beintetthet med DXA (dual x-ray absorptiometry) når diagnosen stilles hos voksne. Spesielt viktig er dette dersom pasienten har tegn til malabsorpsjon, det er klinisk mistanke om dårlig bein- helse eller pasienten har flere andre risikofaktorer for osteoporose (for eksempel postmenopausale kvinner, osteoporose i nær familie, røyking, vitamin D-mangel).
FABB-studien
Selv om det er gjennomført få studier, og de er vanskelige å sammenligne, viser tidligere forskning ikke bare økt risiko for osteoporose hos de med cøliaki, men også en lett økt risiko for brudd. FABB-studien er en case-kontroll studie fra Sogn og Fjordane som undersøker om voksne og eldre med akutt brudd i håndledd eller ankel oftere har kjent eller udiagnostisert cøliaki sammenlignet med friske kontroller uten brudd. Målet med studien er å bidra til økt kunnskap på dette feltet, slik at vi i større grad kan forebygge alvorlige osteoporotiske brudd hos pasienter med kjent eller hittil udiagnostisert cøliaki.
400 pasienter
400 pasienter fra Sogn og Fjordane med akutt brudd ble undersøkt i perioden 2012 til 2017. Resultatene ble sammenlignet med 197 personer som ikke hadde hatt brudd noen gang av samme alder og kjønn. Det ble målt beintetthet og tatt blodprøver på alle deltakerne i studien, inkludert cøliakiserologi*. Den første publiserte artikkelen fra FABB-studien er «Positive IgA transglutaminase 2 in patients with distal radius and ankle fractures compared to community based controls». Her ville vi undersøke om det var høyere andel av cøliaki (både kjent og hittil udiagnostisert) hos personer over 40 år som hadde et brudd i ankel eller underarm, sammenlignet med personer uten brudd.
Det viste seg at 2.5 % av pasientene med brudd hadde positiv transglutaminase 2*, sammenlignet med 1 % i kontrollgruppen. Disse resultatene er ikke signifikante, så vi kan ikke si at det viser høyere risiko for brudd hos pasienter med cøliaki i forhold til andre. Men vi mener at resultatene støtter gjeldende praksis i Norge, som er at terskelen for å mistenke cøliaki hos pasienter med osteporose og brudd uten annen klar årsak er lav.
.. terskelen for å mistenke cøliaki hos pasienter med osteporose og brudd uten annen klar årsak er lav.
Noen fremmedord:
Cøliakiserologi: Serologi er læren om blodserum, det vil si blodvæske uten blodceller og koagulasjonsfaktorer. I serologien undersøkes blodserumets immunologiske egenskaper.
Transglutaminase 2: Ved mistanke om cøliaki tas først en blodprøve som måler IgA antistoffer mot enzymet transglutaminase 2 (tTG eller TG2) i tynntarmen. Nesten alle med klart forhøyet nivå av IgA anti-TG2 har cøliaki.
Denne artikkelen ble først publisert i glutenFRI nr 4/2019. Referanseliste gis ved henvendelse til redaksjonen på post@ncf.no.