Forsker for fremtiden

Tekst: Tone Amundsen Nyvold

K.G. Jebsen-senteret arbeider blant annet med å finne nye behandlingsmetoder for cøliaki som kan brukes i tillegg til, og på sikt kanskje erstatte en glutenfri diett. Senteret ledes av professor Ludvig M. Sollid, og professor Knut E.A. Lundin er en av gruppelederne. De to er kjente navn for alle som har vært opptatt av cøliakiforskning de siste 30 årene. Og som mange også husker, de har vært optimistiske med tanke på «cøliakipillen» lenge – og også opplevd skuffelser.

– En av hovedpilarene for forlengelsen ved K.G. Jebsen-senteret er et prosjekt som Ludvig har satt rammen rundt. Og som kort fortalt kan være en kur for cøliaki. Eller, det er kanskje å dra det litt langt? spør Lundin.

– Ja, det er å dra det litt langt. Det er altså ikke en behandling, men det vi skal se på er den livslange immunresponsen som cøliakere har mot gluten. De kan bli helt friske på glutenfritt kosthold, men når de begynner å spise gluten igjen, så kommer reaksjonen tilbake, forklarer Sollid.

– Det nye forskningsprosjektet går ut på å rekruttere cøliakere for å gi dem en glutenprovokasjon samtidig som de får et legemiddel som brukes for en annen sykdom. Medisinen har et potensiale til å gjøre noe med immunresponsen på gluten. Det ville være et fantastisk gjennombrudd. Alle mennesker har sitt eget immunsystem, og det å ta bort én milliondel av det totale immunforsvaret, altså kun den delen som reagerer på gluten, vil skape en bitteliten luke i immunforsvaret, mens resten av immunforsvaret vil være intakt for å beskytte mot virus, bakterier og alt annet.  Det er et stort prosjekt, som vi nå har fått støtte til, og starter et pilotprosjekt fra sommeren med ca. 15 personer, sier Lundin.

– Hvor lang tid vil det ta før dere kan konkludere med noe?

– Det vet vi ikke riktig ennå. Vi ser for oss en provokasjonsperiode på seks uker mens cøliakerne tar medisiner. Vi vil måle immunresponsen etter tre dager, etter seks uker og så igjen etter et halvt år med den nye testen vi har jobbet mye med, forteller Lundin.

Pillen mot gluten

– Et annet spennende prosjekt som vi har vært veldig aktive på i Norge, er et europeisk prosjekt som sponses av Dr. Falk Pharma. Målet er å utvikle en pille som skal hemme at det dannes gluten som kroppen reagerer på. Først spiser forsøkspersonene en pille, og deretter en glutenholdig kjeks. Pillen skal hemme det enzymet som endrer på glutenet, sier Lundin.

– Endrer på glutenet?

– Ja, i 1998 så viste vi at det glutenet vi spiser, ikke er det samme glutenet som kroppen reagerer på, utdyper Sollid.

– Immunsystemet hos cøliakere reagerer på gluten som er blitt forandret. Denne forandringen av gluten er det et enzym i kroppen, transglutaminase, som forårsaker. Da vi gjorde vår observasjon, var det kjent at cøliakerne danner antistoffer mot transglutaminase. Vi viste at transglutaminase også er involvert i sykdommen ved å forandre gluten. At transglutaminase både forandrer gluten og er målskive for antistoffer hos cøliakere, kan ikke være tilfeldig. Vi jobber intenst med finne ut av hvorfor det er slik, forklarer Sollid.

– Uansett, at en legemiddelstudie baserer seg på forskningsfunn vi gjorde i Oslo for 20 år siden er moro. Jeg håper medisinen vil virke, sier Sollid.

– I Europa er det tatt inn 160 pasienter i studien, 29 av disse er norske (Pluss 19 som ble screenet, men som ikke egnet seg helt). Vi har hatt mange her i Oslo, hos dr. Hovde på Gjøvik og noen hos dr. Jahnsen på Ahus. Nå er vi inne i siste fase av denne studien, og i disse dager er den aller siste pasienten i studien inne – og det er her ved Rikshospitalet, forteller Lundin.

– Når vet dere om dette virker?

– Det er en dobbeltblindet studie, så verken leger eller pasienter vet hvem som får hva. Studien er ikke avblindet enda, og vi satser på at vi offentliggjør resultatene i oktober, sier Lundin.

Til slutt vil forskerne gjerne skryte litt av norske cøliakere:

– Det vi virkelig har erfart, også fra denne Falk-studien, er hvordan norske cøliakere stiller opp og blir med på provokasjon og gastroskopi. Norge har hevdet seg sterkt i cøliakiforskning, og det hadde ikke vært mulig uten innsatsen og velvilligheten til norske cøliakere, avslutter forskerne.
 

Medisinen har et potensiale til å gjøre noe med immunresponsen på gluten. Det ville være et fantastisk gjennombrudd.

Professor Ludvig M. Sollid og professor Knut E.A. Lundin er kjente navn for alle som har vært opptatt av cøliakiforskning de siste 30 årene.

Denne artikkelen ble først publisert i glutenFRI nr 1 2020.