Fortsatt mageplager på glutenfri kost?

Tekst: Frida van Megen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD student

Ved K.G. Jebsen senter for cøliakiforskning ved UiO og OUS-Rikshospitalet forskes det på cøliaki. Hver dag jobber forskere for en bedre forståelse av sykdommen, for å finne mekanismene bak og for bedre behandling og diagnostisering. I tillegg forskes det på kosthold.

Nå i høst starter en studie med mål om å finne ut av om en bestemt type kosthold hjelper cøliakere som plages med mage og tarm, til tross for at de overholder et strengt glutenfritt kosthold. Det er nemlig ikke alle cøliakere som blir helt friske uten gluten. Heldigvis blir mesteparten helt bra når gluten fjernes fra kostholdet; noen allerede etter noen uker, mens andre opplever en gradvis bedring over flere måneder.

Vedvarende plager
Det er imidlertid andre som fortsetter å ha vedvarende plager fra mage-tarm, selv om de er svært nøye med overholdelse av glutenfri kost.  Disse pasientene oppfordres ofte til å være enda nøyere med å unngå krysskontaminering og andre årsaker til at de kan ha fått i seg gluten. Kanskje tas det også blodprøver og gastroskopi, oftest med normale funn. Med andre ord så ser vi dessverre at streng glutenfri kost ikke er tilstrekkelig for en andel av cøliakere. Og dersom blodprøve og biopsier fra tarmen er normale, så kalles dette gjerne irritable tarm-liknende plager, som kan utarte seg som løs mage, diaré, forstoppelse, kvalme, oppblåsthet og/eller magesmerter. I tillegg forekommer ofte andre plager som utmattelse, depresjon og leddsmerter ved irritabel tarmsyndrom (IBS).

Flere med cøliaki har IBS
Studier viser at så mange som 10-30 % av befolkningen generelt har IBS. Det er gjort lite forskning på forekomsten av IBS hos cøliakere, men klinisk erfaring og de få studiene som er gjort, tyder på at forekomsten av IBS er enda høyere hos cøliakere enn i befolkningen ellers.

En oppsummeringsstudie fra 2013 fant en forekomst av IBS hos cøliakere på 38 %. Forskere vet foreløpig ikke om plagene kommer som en følge av cøliaki eller om det er snakk om to diagnoser hos samme person; både cøliaki og IBS. Eller kanskje det har en helt annen årsak?

Reduserer livskvalitet
Faktisk vet vi heller ikke hva som forårsaker plagene ved IBS (uten cøliaki i tillegg). Det finnes flere teorier, og IBS er satt i sammenheng med blant annet immunforsvaret, bakteriesammensetning i tarmen, forstyrrelser i kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen, forstyrrelse i nervebanene i tarmen og overfølsomhet i tarmen. Det som i alle fall er sikkert er at IBS og cøliaki reduserer pasientens livskvalitet.

Kostholdsendringer
Et av tiltakene for å lindre plagene ved IBS er kostholdsendringer, og mange med IBS merker tydelig at det er en sammenheng mellom symptomenes alvorlighetsgrad og hva de har spist. IBS-symptomene kan være svært plagsomme og redusere livskvaliteten betydelig. Cøliakere har allerede en ekstra utfordring med tanke på kosthold, og med IBS i tillegg kan det skape ekstra hodebry. Det er derfor vi ønsker å undersøke denne gruppen for å finne ut mer om hvordan disse personene kan få en enklere hverdag med mindre plager.

Ny forskningsstudie
Under ledelse av professor Knut Lundin startes det altså nå i disse dager opp en forskningsstudie på pasienter med IBS i tillegg til cøliaki. Undertegnende, Frida van Megen, er så heldig å få ta del i dette forskermiljøet, og studien vil være del av min doktorgrad. Jeg er utdannet som klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Bergen, og har nylig startet i stipendiatstillingen på UiO og OUS. Jeg har lenge vært fascinert av fordøyelsessystemet med dens funksjon og eventuelle skavanker, og gleder meg veldig over å få jobbe med dette prosjektet. Det faktum at cøliaki utelukkende behandles med endring i kosten (i alle fall inntil videre) og at kostholdsendringer hjelper mange med IBS, er selvfølgelig ekstra spennende for en klinisk ernæringsfysiolog!

I første omgang skal vi forsøke å finne ut av er hvor mange cøliakere som egentlig sliter med symptomer fra mage og tarm. Alle NCFs medlemmer kommer derfor til å motta en invitasjon via sms eller e-post om å svare på et nettbasert spørreskjema. Det er en anonym spørreundersøkelse der vi spør om symptomer fra mage-tarm, livskvalitet, utmattelse og overholdelse av glutenfri kost. Jeg håper du kan sette av noen minutter til å svare!

FODMAP
Deretter skal vi teste et bestemt kosthold for å se om det kan lette på plagene, eller til og med få de til å forsvinne helt. Blant de med IBS (uten cøliaki i tillegg) viser forskningen nemlig at et kosthold med lite FODMAPs minsker plagene betraktelig hos opptil tre av fire. Det er nå god støtte i forskningen for å anbefale utprøving av et kosthold med lite innhold av FODMAPs (eller lav-FODMAP diett som det også kalles) til personer med IBS. Erfaringsmessig ser vi at cøliakere også kan ha effekt av lav-FODMAP, men det er gjort lite forskning på området. Som du sikkert har skjønt, ønsker vi å finne ut som cøliakere med IBS-symptomer også har effekt av lav-FODMAP, og dette vil vi teste ut i en kontrollert studie.

Cøliaki + IBS
Utfordringen med lav-FODMAP er at det er litt vanskelig å finne ut hva som kan spises og ikke, og derfor anbefales det tett oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog under utprøving. Forskning viser at lav-FODMAP gir best resultat dersom man får god oppfølging. I tillegg ønsker vi gjerne å samle personer med cøliaki pluss IBS i en studie, slik at vi kan samle inn tall og «bevis» for om et lav-FODMAP kosthold fungerer eller ikke. På denne måten kan vi samle informasjon og danne grunnlag til å lage retningslinjer som igjen kan komme andre til gode.

Lav-FODMAP-dietten skal i denne studien følges i 4 uker, og studiedeltakere skal svare elektronisk på blant annet spørsmål om symptomer, følelse av utmattelse, livskvalitet, overholdelse av glutenfri kost og overholdelse av lav-FODMAP-dietten. Vi skal også ta en avføringsprøve for å analysere et stoff som kan gi svar på hvor godt man overholder et glutenfritt kosthold. I tillegg ønsker vi å ta biopsier fra tarmen ved hjelp av en gastroskopiundersøkelse før oppstart med lav-FODMAP, både for å sjekke at tarmen er fin (og dermed en bekreftelse på at du lever helt glutenfritt) og for å samle biologisk materiale til videre forskning på cøliaki.

Kontrollgruppe
Halvparten av forsøkspersonene skal imidlertid ikke følge lav-FODMAP dietten, men kun følge sitt normale glutenfrie kosthold. Dette er kontrollgruppen, og vi skal sammenlikne FODMAP-gruppen med kontrollgruppen for å undersøke om dietten faktisk har effekt. Ved å sammenlikne studiegruppen (de som skal følge lav FODMAP) med en kontrollgruppe kan vi justere for en eventuell placeboeffekt eller andre feilkilder. Etter selve studien skal selvfølgelig også kontrollgruppen få samme opplæring og oppfølging i lav-FODMAP dietten av en klinisk ernæringsfysiolog, og de får dermed akkurat samme behandling som studiegruppen.

Lav-FODMAP er ingen permanent løsning, og derfor vil alle deltakere få god veiledning til hvordan FODMAPs tas tilbake i kostholdet igjen, med mål om et individuelt tilpasset kosthold som gir minst mulig symptomer. Samtidig skal vi unngå unødvendige kostholdsrestriksjoner og dekke kroppens behov for næringsstoffer.

Referanseliste til denne artikkelen kan oppgis ved forespørsel til post@ncf.no.