Kan cøliakidiagnose stilles kun med blodprøver?

Jostein Holen Ibsen, PhD student og lege

Siden 2012 har det vært mulig å diagnostisere cøliaki hos barn med bare blodprøver. Vilkåret for å kunne sette diagnosen uten behov for tynntarmsbiopsi, er at blodprøvene viser verdier som er 10 ganger høyere enn referanseverdien. I 2025 åpnet nye europeiske retningslinjer opp for å gjøre det samme hos voksne.

Cøliaki er en vanlig tarmsykdom som fører til skade på tarmens slimhinne. Langvarig skade øker risikoen for alvorlige komplikasjoner, slik som kreft. Behandlingen innebærer en livslang glutenfri diett, som for mange oppleves belastende. Tidlig og riktig diagnose er avgjørende, både for å forebygge komplikasjoner og for å unngå unødvendig glutenfri diett. 

Bedre blodprøver

I dag er gullstandarden for diagnostisering av cøliaki å se etter skade i en vevsprøve fra tynntarmen. Denne prøven blir tatt ved gastroskopi, en effektiv og trygg metode. Gastroskopier kan derimot også medføre ubehag, noe mange cøliakere kanskje vil kjenne igjen fra da de selv fikk diagnosen.

Dagens metoder for måling av de cøliaki-spesifikke antistoffene i blodet er svært
nøyaktige. I dag måler vi blant annet antistoffer mot vevstransglutaminase (IgA-TG2) og mot deamiderte gliadinproteiner (IgG DGP). For mange er det disse blodprøvene som er starten på veien mot diagnosen.

Nye retningslinjer

Siden det ble mulig å stille diagnosen til barn uten biopsi dersom blodprøvene viser svært høye nivåer av antistoffer i 2012, har mange barn sluppet å utføre gastroskopi. I slutten av 2025 ble de europeiske retningslinjene for diagnostisering av cøliaki oppdatert. Disse åpner opp for at voksne under 45 år kan bli diagnostisert med bare blodprøver.

Årsaken til aldersgrensen på 45 år er at man mangler data på hvor trygt det er blant eldre å droppe vevsprøve. Eldre alder ved
diagnosetidspunktet er assosiert med flere komplikasjoner og dårligere tilheling av tarmen på glutenfri kost, noe som er årsaken til denne bekymringen.

Samlet inn data

Forskere ved Rikshospitalet har derfor jobbet for å se på hvor godt en slik strategi med diagnostisering av voksne med kun blodprøver ville fungert i Norge. For å undersøke dette har man inkludert data fra alle som har blitt henvist med mistanke om cøliaki til Rikshospitalet mellom 2018 og 2024.

I samarbeid med Fürst Medisinsk Laboratorium ble blodprøver rekvirert hos fastlegen koblet til utredningen. Dette gjorde det
mulig å vurdere hvor godt cøliakispesifikke antistoffer i blodprøver kan brukes til å stille diagnosen ved ulike tidspunkt

God treffsikkerhet

Blodprøvene viser at nesten alle med positive antistoffer faktisk hadde cøliaki. Både IgA-TG2 og IgG-DGP var gode til å skille mellom friske og syke. IgA-TG2 fremsto som den beste, og mest nøyaktige markøren, men IgG-DGP fanget opp en gruppe pasienter som ellers ville blitt oversett.

Hos pasienter med svært høye nivåer av IgA-TG2 (over ti ganger referanseverdien) hadde alle cøliaki. Det er derimot ikke alle
som har så høye nivåer i blodet, og kun halvparten av cøliakere ble fanget opp med en så streng grense for diagnose.

Når grensen senkes til fem ganger referanseverdier, beholdes nøyaktigheten samtidig som flere pasienter identifiseres. Dette viser at det er rom for å justere kriteriene og gjøre testen mer dekkende.

Blodprøvene fra fastlegen som sendte henvisningen viste også gode resultater, men treffsikkerheten var litt lavere enn ved
tidspunktet for gastroskopien. Dette gjaldt særlig IgG-DGP som presterte betydelig dårligere. Dette viser at allerede hos fastlegen kan blodprøvene gi viktig informasjon om cøliaki

En ny hverdag

Denne studien ved Rikshospitalet stiller seg bak en rekke store internasjonale studier som viser at blodprøver alene kan gi en sikker diagnose hos mange pasienter. Dette betyr at en stor gruppe med personer med cøliaki kan slippe å utføre gastroskopi for å få en sikker diagnose. De nye retningslinjene åpner for akkurat dette og vi ser fram til at de blir innført her i Norge også.

Forskningen vår viser at veien til diagnose blir enklere, men fortsatt like trygg. Dette markerer starten på en ny hverdag innen
cøliakidiagnostikk.

Stille fra NAV

Norsk cøliakiforening er kjent med at NAV nå vil se nærmere på retningslinjene for diagnostisering av cøliaki. NAV ønsker imidlertid ikke å uttale seg om dette før arbeidet er ferdigstilt.