Mindre plager og økt livskvalitet med lavFODMAP
Tekst: Frida van Megen, klinisk ernæringsfysiolog ved OUS og UiO
Behandlingen ved cøliaki er som kjent et glutenfritt kosthold, og de fleste vil bli helt symptomfrie så lenge de unngår gluten. Likevel vil en del personer fortsatt være plaget med symptomer fra mage og tarm, selv om betennelsen er borte og tarmtottene er normalisert.
Kan minne om IBS
Til tross for mye plager så er blodprøver og gastroskopi helt normale, og vi kaller det gjerne «uforklarlige vedvarende plager ved behandlet cøliaki». Symptomene ser ut til å overlappe med irritabel tarm syndrom (IBS), og innebærer løs mage, forstoppelse, kvalme, oppblåsthet og/eller magesmerter. I tillegg til mageplagene, så kan utmattelse, depresjon og leddsmerter forekomme. I utgave 3-2021 av glutenFRI skrev vi om en studie der vi fant at IBS-liknende symptomer er vanligere hos personer med cøliaki enn i befolkningen ellers. Det finnes ingen retningslinjer for behandling av vedvarende IBS-liknende symptomer ved cøliaki.
Symptomene ser ut til å overlappe med irritabel tarm syndrom (IBS), og innebærer løs mage, forstoppelse, kvalme, oppblåsthet og/eller magesmerter.
Hva er lav FODMAP?
Lav FODMAP-diett er en etablert behandling ved IBS, og studier viser at 50-80 % av personer med IBS har god effekt av denne dietten. FODMAP er en forkortelse for Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider, Og (And) Polyoler. FODMAP finnes i en rekke ulike matvarer, blant annet hvete, løk, bønner, melk, honning, epler, mango, avokado og tyggegummi. Kort fortalt så er dette kortkjedede karbohydrater som er helt eller delvis ufordøyelige hos mennesker, og som derfor fermenteres (gjæres) av bakterier i tykktarmen. Dette er en normal og sunn prosess, men fermenteringen medfører gassproduksjon og økt væskeinnhold og trykk i tykktarmen, noe som kan medføre mage-tarmplager hos enkelte. Matvarer med høyt innhold av FODMAP kan trigge symptomene ved IBS, og ved å spise mindre FODMAP reduseres fermenteringen og gassproduksjonen.
Studie med 70 voksne
Siden vedvarende IBS-liknende symptomer ved behandlet cøliaki i stor grad overlapper med symptomene ved IBS, så er teorien vår at denne dietten muligens kan hjelpe også hos denne gruppen. Dette har vi undersøkt ved å gjøre en randomisert kontrollert studie av totalt 70 voksne deltakere med cøliaki og vedvarende mage-tarmsymptomer. Studien var et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, med Knut E. A. Lundin som prosjektleder. Hovedmålet for studien var å undersøke effekten av en lav FODMAP-diett på vedvarende mage-tarmplager hos personer med cøliaki som spiser glutenfritt. Deltakerne hadde normale blodprøver og normale tarmtotter ved undersøkelse med gastroskopi, og de hadde fulgt et strikt glutenfritt kosthold i minimum ett år. Deltakerne ble randomisert i to grupper, der halvparten fulgte en lav FODMAP-diett i tillegg til sitt vanlig glutenfrie kosthold (intervensjonsgruppen), og den andre halvparten spiste glutenfritt som vanlig (kontrollgruppen). Intervensjonsgruppen fikk innføring i lav FODMAP-dietten av klinisk ernæringsfysiolog, og de mottok en brosjyre med informasjon og tips til et kosthold uten gluten og lite FODMAP. Studien varte i fire uker.
Mindre plager og økt livskvalitet
Resultatene viste at intervensjonsgruppen hadde signifikant mindre mage-tarmplager da de fulgte en lav FODMAP-diett, i motsetning til kontrollgruppen som hadde like mye plager som før. Effekten var tydelig allerede etter en uke, og varte gjennom alle de fire ukene. Vi så også nærmere på ulike typer symptomer, og fant at intervensjonsgruppen hadde mindre magesmerter, oppblåsthet, diaré og ubehagelig metthetsfølelse etter måltider, men det var ingen bedring i forstoppelsesplager. Videre fant vi også at intervensjonsgruppen fikk en signifikant bedring i livskvalitet og fatigue, sammenliknet med kontrollgruppen. Andelen som hadde dårlig livskvalitet ble redusert fra 24 % før oppstart av lav FODMAP-dietten til 8 % etter fire uker på dietten. Andelen som slet med fatigue reduserte fra 75 % til 35 %.
Vi undersøkte også mengden FODMAP i kostholdet, og fant at gruppene hadde likt gjennomsnittlig inntak av FODMAP før oppstart av studien (20 gram per dag). Intervensjonsgruppen reduserte så sitt inntak ned til gjennomsnitt 8 gram per dag da de fulgte lav FODMAP-dietten, mens kontrollgruppen hadde uendret inntak. Dette var som forventet siden deltakerne i intervensjonsgruppen rapporterte veldig god etterlevelse av lav FODMAP-dietten. I tillegg hadde alle deltakerne i både intervensjons- og kontrollgruppe god eller veldig god etterlevelse av et glutenfritt kosthold gjennom intervensjonen.
Bør innføres som behandling
Oppsummert så fant vi god effekt av lav FODMAP-diett på mage-tarmplager, livskvalitet og fatigue hos personer med vedvarende symptomer til tross for en godt behandlet cøliaki. Vi mener derfor at lav FODMAP-diett bør innføres som et behandlingsalternativ for personer med velbehandlet cøliaki og vedvarende IBS-liknende plager. Samtidig er det viktig å påpeke at det trengs mer forskning på dette. Langtidseffektene av en lav FODMAP-diett er usikre, og kan påvirke blant annet tarmflora og næringsinntak. I tillegg er det en krevende diett, som kommer i tillegg til et allerede krevende glutenfritt kosthold, noe som kan medføre begrenset matvarevalg og vanskeliggjøre måltider som spises utenfor hjemmet. Lav FODMAP-diett er derfor ikke egnet for alle, og frarådes blant annet til personer i ernæringsmessig risiko og ved spiseforstyrret atferd. God motivasjon, struktur og litt ekstra tid til matlaging kreves for god og trygg gjennomføring.
Bør få god veiledning
I motsetning til en glutenfri diett, så skal ikke en lav FODMAP-diett følges strikt over lengre tid. Dersom god effekt oppnås innen to til fire uker, anbefales det å teste sin toleranse for de ulike FODMAP-gruppene. Ofte er det kun én eller få FODMAP-grupper som trigger symptomene, og ofte tåles disse «triggerne» i små mengder. Måler er derfor at kostholdet skal bli mer variert og inneholde så mye FODMAP det lar seg gjøre uten å trigge IBS-symptomene. Personer som vil forsøke en lav FODMAP-diett bør få god veiledning, fortrinnsvis av en klinisk ernæringsfysiolog.
I motsetning til en glutenfri diett, så skal ikke en lav FODMAP-diett følges strikt over lengre tid.
Denne studien var finansiert av Helse Sør-Øst, og er del av mitt doktorgradsprosjekt. Tusen takk til alle deltagerne som stilte opp til denne studien!