Stor satsing på cøliakiforskning
Tekst: Tone Amundsen Nyvold
Foto: iStock
– Vi skal undersøke forekomsten av cøliaki i Nord-Trøndelag. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) startet på 80-tallet, og det er den fjerde HUNT-undersøkelsen som pågår nå. Vi har tatt blodprøver av alle voksne over 20 år, totalt ca. 54 000 individer. Forskningsmidler fra NCF har vært med på å finansiere prøvene, forteller Eivind Ness-Jensen.
Dugnadsånd
Han er overlege ved Sykehuset Levanger og kan fortelle at innbyggerne i Nord-Trøndelag velvillig har stilt opp til blodprøvetaking i HUNT4.
– Stemningen i Nord-Trøndelag er positiv, de forstår at de bidrar til å noe større. Det er rundt 54 prosent av hele befolkningen som deltar, noe som er et veldig høyt tall. Til sammenligning er det rundt 10 prosent av befolkningen i andre land som har stilt opp i tilsvarende undersøkelser. Så dette forskningsprosjektet er unikt i verden, forklarer Eivind Ness-Jensen.
Store mørketall
– Vi skal nå begynne å teste alle blodprøvene for cøliaki. Da får vi se forekomsten av cøliaki i hele befolkningen. Vi forventer at 1-2 % av befolkningen har cøliaki. Det er ikke gjort slike studier i Norge tidligere, og det er knapt noen i verden som har gjort screeninger på denne måten, forteller forskeren.
Å finne årsakene er det andre hovedmålet med prosjektet, og det tredje målet er å kartlegge hvilke plager personer med cøliaki egentlig har. I tillegg vil de se på livskvaliteten etter ett år; har cøliakerne fått det bedre eller verre?
– Vi vil se på hvordan de har det nå, og undersøke hva slags symptomer de har og hvorfor de ikke har blitt diagnostisert, sier Ness-Jensen.
– Blodprøvene vil bli fullført våren 2019 og vi starter opp med gastroskopier så snart blodprøvesvarene kommer. Om et års tid vil vi begynne å få opplysninger vi kan gå ut med, forteller Eivind Ness-Jensen.
De personene som får utslag på blodprøven vil bli innkalt til biopsi. Deretter blir de fulgt opp for å kartlegge generell helse og eventuelle andre sykdommer.
Ukjente cøliakere
– Mens det tidligere var flest syke barn som fikk cøliakidiagnosen, er det nå flest voksne med diffuse plager som får diagnosen. Vi er veldig interesserte i den gruppa som er såkalt «ukjente cøliakere». Vi ønsker å se på forekomsten av andre sykdommer hos cøliakere, samt se hvordan det går med cøliakere fremover i tid. Mange av de som deltar i HUNT4 har også deltatt i tidligere HUNT-undersøkelser. Da kan vi undersøke om det var tegn til cøliaki allerede da eller om det er faktorer i blodprøvene som kan forutsi hvem som utvikler cøliaki og hvem som ikke gjør det. Det er veldig rart med cøliaki, man kjenner godt til genene som disponerer for sykdommen, men bare noen med disse genene blir faktisk syke. Hvorfor er det noen som blir syke og andre ikke? Finnes det noen andre gener som har betydning her, og hvilke miljøfaktorer kan spille en rolle?
Mens det tidligere var flest syke barn som fikk cøliakidiagnosen, er det nå flest voksne med diffuse plager som får diagnosen
Samarbeid med NCF
Forskningsrådets program finansierer unge forskertalenter og skal bidra til å fremme karrieren til spesielt dyktige, unge forskere som har vist evne til å drive selvstendig forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Prosjektene skal bidra til vitenskapelig fornyelse og utvikling av fagene og/eller ny kunnskap om relevante problemstillinger i samfunnet, står det på Forskningsrådets hjemmeside. Av 136 søkere var det 12 stykker som fikk støtte.
– Norsk cøliakiforening har vært med på dette forskningsprosjektet siden starten. NCF har hatt fokus på hvilke plager og utfordringer cøliakerne opplever i hverdagen, og alle som kommer til gastroskopi skal få spørreskjema om dette og andre livskvalitetsmål.
– Åtte millioner er en veldig god start for å si det sånn, sier Eivind Ness-Jensen fornøyd.