Vi støtter forskning

✎ Forskerne / Nina Sævik

Prosjekt: Short-term biopsy culture to study gluten-induced intestinal remodeling in celiac disease 
Prosjektansvarlig: Jorunn Stamnæs, Ph.D, seniorforsker og Junior Group Leader ved KG Jebsen Senter for cøliakiforskning
Tildeles: 200 000 kroner

Hvordan blir egentlig tarmen flat når en cøliaker spiser gluten? 

Vi vet ganske mye om hva som skjer i kroppen når en person med cøliaki spiser gluten. Gluten blir misforstått som noe farlig, likt et virus eller bakterie. Vi kjenner de fleste av cellene i immunforsvaret som tar del i denne misforståelsen. Videre vet vi at det er denne misforståelsen som skaper betennelse i tarmen og som gjør at tarmtottene blir flate og næringsopptaket blir dårligere. 

Det vi ennå ikke vet, er nøyaktig hvordan denne immunresponsen mot gluten gjør at tarmen blir så flat. I dette prosjektet skal vi studere akkurat dette spørsmålet. Vi skal få tynntarmsprøver til å «leve» etter beste evne i en stund utenfor kroppen! Da kan vi studere nøyaktig hva som skjer i timene etter at tarmen (og immuncellen i tarmen) utsettes for gluten. Dette er ikke helt lett, fordi slike tarmprøver går fort i stykker når de tas ut av kroppen og er utenfor i sitt «vante miljø» tilknyttet kroppens blodomløp. Vi vil derfor sørge for at de har det «mest mulig likt hjemme», ved å bade de i spesielle kar slik at de kan overleve lenge nok til at vi kan få svar på våre spørsmål. Med bidraget fra cøliakiforeningen kan vi kjøpe utstyret som vi trenger for å gjøre disse forsøkene. Vi håper at denne forskningen vil kunne fortelle oss nøyaktig hva som skjer i det tarmen begynner å endre seg mot å bli flat. Bedre kunnskap om dette gjør oss også bedre rustet til å forhindre det, og kanskje utvikle nye behandlingsmåter.
 

Prosjekt: Forprosjekt om ernæring og livskvalitet hos barn med cøliaki
Prosjektansvarlig: Christine Henriksen, førsteamanuensis ved Avdeling for Ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, UiO
Tildeles: 300 000 kroner 

Skal kartlegge etterlevelse, symptomer og livskvalitet hos barn og unge

Dette forprosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og Norsk cøliakiforening. Vi skal utføre en web-basert spørreundersøkelse av barn og unge med cøliaki i Norge. Hensikten er å kartlegge etterlevelse av glutenfri kost, forekomst av mage-tarmplager og livskvalitet i denne gruppen. Forprosjektet skal danne grunnlaget for en større studie om barn og unge med cøliaki, der det er planlagt å gjøre en mer detaljert undersøkelse av ernæringsstatus i en undergruppe av deltagerne fra spørreundersøkelsen. Resultatene kan danne grunnlag for videre intervensjonsstudier, avhengig av hva som kommer fram. Disse kan ta for seg en eller flere utfordringer, og teste ut tiltak for barn og unge med cøliaki, enten i regi av helsetjenesten eller Norsk cøliakiforening.
 

Prosjekt: Oppfølgingsstudie av deltakere med cøliaki med vedvarende symptomer etter behandling med lav FODMAP, glutenfri diett 
Prosjektansvarlig: Knut E.A. Lundin, professor ved K.G. Jebsen-senter for cøliakiforskning, Institutt for klinisk medisin, UiO, og overlege ved Avdeling for transplantasjonsmedisin ved OUS 
Tildeles: 200 000 kroner

Forsker på FODMAP-diett hos cøliakere som ikke blir friske

Et glutenfritt kosthold fører som regel til bedring av symptomer og tilheling av tarmen hos cøliakipasienter, men vedvarende symptomer er også vanlig. Dersom etterlevelsen er god, blodprøve og gastroskopi er normal, og tarmtottene er tilhelet, men man fortsatt har symptomer – kalles det gjerne «uforklarlige vedvarende plager ved velbehandlet cøliaki». Symptomene ser ut til å overlappe med irritabel tarm syndrom (IBS), og innebærer løs mage, forstoppelse, kvalme, oppblåsthet og/eller magesmerter. I tillegg til mageplagene, så kan utmattelse, depresjon og leddsmerter forekomme. Det finnes ingen retningslinjer for behandling av vedvarende IBS-liknende symptomer ved cøliaki. Lav FODMAP-diett brukes ved behandling av IBS, og vi har i en tidligere studie fra 2018-19 med 70 cøliakipasienter vist at en 4-ukers moderat lav FODMAP-diett, i tillegg til glutenfri diett gir signifikant mindre mage-tarmsymptomer. I studien konkluderte vi med at lav FODMAP-diett bør vurderes i behandlingen av vedvarende uforklarlige mage-tarmplager ved behandlet cøliaki.

Det er likevel flere usikkerheter ved denne behandlingen, og det er behov for mer forskning. Ikke alle pasienter har effekt, og andre tiltak ved vedvarende symptomer hos velbehandlede cøliakipasienter må utredes. I tillegg er langtidseffektene av en lav FODMAP-diett fortsatt usikre, og kan påvirke blant annet tarmflora og næringsinntak, særlig hos cøliakipasienter som allerede har økt risiko for ernæringsmangler. Videre er lav FODMAP-diett krevende, og kommer i tillegg til et allerede krevende og restriktivt glutenfritt kosthold, noe som kan medføre begrenset matvarevalg og vanskeliggjøre måltider som spises utenfor hjemmet. Å følge to restriktive dietter øker risikoen for ernæringsmessige mangler, og pasientene bør få god veiledning og oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog.

Hypotese og mål for denne studien er å kartlegge langtidseffekten av en moderat lav FODMAP-diett hos pasienter med cøliaki og vedvarende symptomer. Dette vil vi gjøre ved å analysere data fra studien som pågikk i 2018-2019. I tillegg ønsker vi å kontakte alle deltakerne fra nevnte studie for å gjøre en oppfølgingsstudie omtrent 4 år etter utprøving av lav FODMAP-diett. Hovedmålet for oppfølgingsstudien er å kartlegge mage-tarmsymptomer med spørreskjema. I tillegg ønsker vi å kartlegge status for cøliakispesifikk helse, status for reintroduksjon av FODMAP og nåværende mengde FODMAP i kostholdet.
 

Prosjekt: Immunhistokjemisk identifisering av fenotypiske glutenreagerende T-celler i tarmslimhinnen ved ubehandlet, behandlet og potensiell cøliaki
Prosjektansvarlig: Trond S. Halstensen, professor overlege dr. med., UiO og Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS)
Tildeles: 80 000 kroner

Diagnose etter kortvarig glutenprovosering?

Det å få sin cøliakidiagnose kan være vanskelig, særlig dersom man har begynt å spise lite glutenholdig mat fordi man mistenker at det er noe i brødmat som er årsaken til plagene. De med aktiv cøliaki, som ikke vet de har cøliaki, kan diagnostiseres ved at man har økt antistoffer (oftest IgA) mot et av kroppens egne enzymer, vevs-Transglutaminasen også kalt Transglutaminase-2 (TG2). Nivået av disse antistoffene er avhengig av mengden gluten man spiser. Har man bare så vidt forhøyede nivåer er det ofte vanskelig å se cøliaki-spesifikke forandringer på vevsprøvene fra tynntarmen. Skal man da få cøliakidiagnosen, må man spise så mye gluten man klarer, minimum 2 brødskiver pr dag i lang nok tid til at cøliakien blir aktiv og klart synlig på tynntarmsbiopsier (>6 uker). Noen pasienter må spise mer gluten i lengre tid enn det de orker, da de blir såpass dårlige. Man har derfor forsøkt å finne alternative metoder for å kunne diagnostisere pasienter som har «lavgradig» cøliaki (ofte kalt potensiell cøliaki).

Vi kjenner til en slik forandring i tarmslimhinnen som finnes både hos de ubehandlete og behandlete cøliakere. Begge pasientgruppene har en klar økning av noen spesielle T-celler (en type hvite blodceller) i tynntarmsepitelet. Noen få spesiallaboratorier benytter dette i cøliakidiagnostikken, men det er ikke en rutinemessig undersøkelse. 

Andre har funnet at de gliadin-reagerende T-cellene øker i blodet ca. 3-5 dager etter en kortvarig gluten¬provokasjon. Disse T-cellene uttrykker en spesiell kombinasjon av overflatemarkører som gjør at man kan identifisere og kvantifiseres dem som ledd i en diagnostisk prosedyre. I samarbeid med overlege Arne Røseth, LDS skal vi undersøke om den samme typen T-celler finnes i slimhinnen ved ubehandlet cøliaki og hos de med moderate tarmforandringer. Når metoden er blitt testet ut skal vi undersøke om antallet av disse T-cellene øker i slimhinnen etter kortvarig glutenprovokasjon hos pasienter som må glutenprovoseres i forbindelse med cøliakidiagnostisering. Dersom det viser seg at disse endringene i sammensetningen av T-celle-undergrupper i tynntarmen og i blodsirkulasjonen er cøliaki-spesifikke, så kan slike undersøkelser i kombinasjon med andre data, kunne benyttes til å diagnostisere cøliaki etter en kortvarig glutenprovosering.