Forskning til bekymring

– Det er flere som har bedt meg kommentere på artikkelen som ble referert i VG+ om kobling mellom alvorlig sykdom og cøliaki. Den bygger på en publikasjon i det anerkjente tidsskriftet Clinical Gastroenterology and Hepatology fra en fransk forskergruppe som viser at cøliakere har større risiko for kreft i tynntarm og lymfekreft i tarmen enn ikke-cøliakere, sier professor Knut E. A. Lundin. Han jobber ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og er en av landets fremste forskere innen cøliaki. 

Lav absolutt risiko

– Husk at forfatterne av studien har studert nesten 30 000 cøliakere som har vært innlagt på sykehus i Frankrike, og sammenlignet disse med like mange pasienter som ble innlagt med enten ankelbrudd eller brannskade. Dessuten har vi inntrykk av at etterlevelsen av glutenfri kost ofte ikke er helt optimal i Frankrike, sier Lundin. 

– De franske forskerne fant også kobling med andre immunsykdommer, men se på tallene: Når det gjelder tynntarmskreft var det 125 cøliakere som fikk diagnosen, det betyr at 26 989 cøliakere ikke hadde diagnosen. Siden det bare var 9 personer blant ikke-cøliakerne som fikk diagnosen, betyr dette selvsagt "mye høyere relativ risiko" men altså veldig lav "absolutt risiko", forklarer professoren.

– De aller fleste cøliakere lever helt normale liv uten tidlig kreft. Igjen fant man reduksjon av brystkreft, det er også kjent fra tidligere. Lignende funn er gjort tidligere i Sverige fra registerstudier.

Hva betyr dette for cøliakere?

–  For det første at cøliaki er en sykdom med en viss helsefare. Det er viktig å fange opp cøliaki tidlig, og det er mye som tyder på at risiko for kreft reduseres med glutenfri kost. Siden kreft er så sjeldent hos cøliakere, anbefales ikke regelmessig oppfølging av alle cøliakere hos spesialist etter at diagnosen er stillet og behandlingen har kommet godt i gang. Kontroller hos fastlege anbefales med vanlige blodprøver og antistoffer mot transglutaminase 2 (TG2), avslutter professor Knut E. A. Lundin.   

De aller fleste cøliakere lever helt normale liv uten tidlig kreft.

Jevnlig legekontakt

Norsk cøliakiforenings fagrådsleder, professor og overlege Trond S. Halstensen uttalte  i VGs artikkel:

– En cøliaker som holder seg strengt til en glutenfri diett, vil i utgangspunktet holde seg frisk. Men statistisk sett vil man ha en noe høyere risiko for andre autoimmune sykdommer som ikke er koblet til selve cøliakisykdommen, men til den felles genetiske sammensetningen man deler med de som har andre autoimmune sykdommer. Jevnlig legekontakt vil derfor være viktig. 

Men dersom man har en godt behandlet cøliaki uten andre symptomer, er det tilstrekkelig å gå til legen hvert 3. til hvert 5. år, utdyper han. 

Helseangst

– Norsk cøliakiforening er opptatt av å støtte forskning på cøliaki. Økt kunnskap om og oppmerksomhet rundt sykdommen er viktig av flere årsaker: Det gjør at de som har cøliaki kan få bedre oppfølging fra helsevesenet, det gir økt oppmerksomhet og forståelse i samfunnet og gjør at de som selv har sykdommen kan ta best mulige valg for egne liv, sier generalsekretær Hans Otto Engvold.

– Samtidig er det viktig å huske på at den reelle kreftrisikoen likevel er lav, som både Lundin og Halstensen sier. Jeg håper derfor at funnene i denne studien ikke medfører overdreven bekymring og helseangst som går utover livskvaliteten til personer med cøliaki, avslutter Hans Otto Engvold.

Hva er det beste en med cøliaki kan gjøre for å holde seg frisk? 
Her er rådene som alle ekspertene er enige om: 

• Hold en strikt glutenfri diett: Det bidrar til å redusere betennelse i tarmen og muligens redusere risikoen for tarmkreft og lymfom. 
• Regelmessige helsekontroller: Spesielt med tanke på mage- og tarmrelaterte symptomer som vedvarer. 
• Unngå røyking og begrense alkohol: Disse faktorene er kjent for å øke risikoen for mage- og tarmkreft generelt. 
• Sunn og variert kosthold: Spis nok fiber og glutenfritt fullkorn, vitaminrik mat og sunne fettkilder, som er viktig for å redusere betennelse og støtte tarmhelsen.