Handle_istockphoto-694465136-2048x2048---1200x500.jpg

Glutenfri mat er dyrere og dårligere

Cøliakere er smertelig klar over at prisen på glutenfrie produkter er stiv. Nå fastslår en ny forskningsartikkel at glutenfrie matvarer er fra 46 % til svimlende 443 % dyrere. I tillegg er den glutenfrie maten mindre næringsrik enn den med gluten. 

Tekst: Tjodunn Dyrnes, illustrasjonsfoto: Istock


«Glutenfrie produkter inneholder mindre næringsstoffer og har en høyere pris enn de glutenholdige. Når man vet at en usunn diett er den største risikofaktoren for å utvikle livsstilssykdommer, bør næringsinnholdet i de glutenfrie produktene ses nærmere på og den bør også bedres».

 

Dette er konklusjonen i en ny forskningsartikkel fra OsloMet og UiO, publisert på det anerkjente nettstedet Food & Nutrition Research nå i april. Forskerne har sett på 423 glutenfrie produkter og sammenlignet disse med 337 glutenholdige.

Alle produktene ble hentet fra dagligvarebutikker og nettbutikker som fører glutenfrie varer. Målet var å inkludere så mange glutenfrie produkter som mulig.

alt

Tydelig signal til myndighetene

En av forskerne bak artikkelen er førsteamanuensis ved OsloMet, Vibeke Telle-Hansen. Hva overrasket dere mest ved funnene?

– Det er studier fra flere andre land som viser det samme som oss, så funnene er ikke så overraskende, sier Telle-Hansen.

– Hvor overrasket ble hun over prisforskjellene på glutenfrie og sammenlignbare glutenholdige produkter?

– Innovasjon av sunne, glutenfrie produkter vil ofte være mer krevende grunnet råvarenes egenskaper. I tillegg er råvarene ofte dyrere og det er et mindre salgsvolum, noe som til sammen kan føre til økt pris på produktene. 

Dersom vi ønsker at industrien skal tilby sunne glutenfrie matvarer, så er det ikke en god idé å gjøre de økonomiske forutsetningene dårligere, som for eksempel at støtten til de med cøliaki er redusert, svarer Telle-Hansen, med et tydelig signal til myndighetene. 

 

alt

Et korstog mot svake grupper

I statsbudsjettetene for 2019 og 2020 ble støtten til cøliakere redusert og i statsbudsjettet ble hele støtten for dem med med non-cøliakisk glutensensitivitet kuttet helt.

– Et korstog mot svake grupper, sier generalsekretær Knut H. Peterson i Norsk Cøliakiforening (NCF) om kuttet i grunnstønaden.

– Denne nye forskningsartikkelen fra OsloMet er med på å belyse hvor mye dyrere glutenfrie matvarer er enn glutenholdige matvarer, og hvorfor det derfor er viktig med tilskudd for dem som må spise glutenfritt. Glutenfri mat er medisin! sier Peterson. 

Sammenligningen av produkter i forskningsartikkelen viser at prisen på de glutenfrie produktene var betydelig høyere enn de med gluten. Forskernes sammenligning fant en prisforskjell som viste at de glutenfrie matvarene kostet fra 46 % til svimlende 443 % mer!

– At glutenfrie matvarer generelt er dyrere enn glutenholdige er ikke overraskende verken for NCF eller for cøliakere, det er et daglig fakta vi møter hver gang i er innom en matbutikk. Men at noen matvarer er flere hundre prosent dyrere er sjokkerende. 443% dyrere er helt ekstremt, sier Peterson. 

Generalsekretæren i NCF mener rapporten fra OsloMet er et viktig dokument fra en uavhengig kilde i den videre kampen for en riktig grunnstønad.

– Artikkelen er en grundig dokumentasjon av prisurettferdigheten, så den skal tas med og brukes i våre samtaler med politikere og helsemyndigheter, sier generalsekretæren.

Glutenfritt er mindre sunt

Men det er ikke bare pris som er nedslående i undersøkelsen fra OsloMet. De glutenfrie produktene kommer heller ikke godt ut når det gjelder næringsinnhold.

«De glutenfrie produktene inneholder mindre proteiner og fiber, og de har i tillegg et høyere innhold av mettet fett, karbohydrater og salt, sammenlignet med glutenholdige produkter. Totalmengden av fett var derimot ikke forskjellig i de to ulike produktgruppene. Et lignende mønster viste seg i flere av kategoriene undersøkelsen tok for seg. 

Flere av de glutenholdige produktene var rike på fiber (fiber > 6 g/100 g) sammenlignet med de glutenfrie.

Når man vet at en usunn diett er den største risikofaktoren for å utvikle livsstilssykdommer, bør næringsinnholdet i de glutenfrie produktene ses nærmere på og den bør også bedres.»

– I artikkelen som ble publisert, går dere langt i å si at den glutenfrie maten er direkte usunn og ikke bør inntas – om man ikke må. Men hva bør cøliakere og andre glutenintolerante gjøre – som forholde seg til glutenfri diett?

– Det er fullt mulig å spise et sunt glutenfritt kosthold, og alle med cøliaki eller andre tilstander som krever et glutenfritt kosthold må følge anbefalingene fra legen sin. Siden det er stor variasjon i næringsinnholdet på de glutenfrie produktene på markedet, så er det viktig å lese ingredienslisten og velge de produktene som har best næringsinnhold, forklarer Telle-Hansen. 

Snakk med ernæringsfysiolog

– I tillegg anbefaler vi at man etterspør en prat med en klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe med å sette sammen et sunt og godt kosthold. Dersom man derimot følger et glutenfritt kosthold fordi man har en oppfatning av at det er sunnere enn et vanlig kosthold, men uten at man har et behov, så anbefaler vi ikke det, sier førsteamanuensis ved OsloMet, Vibeke Telle-Hansen.

Som nytt medlem i Norsk cøliakiforening kan du booke en gratis samtale med ernæringsrådgiver som kan hjelpe deg med hvordan du kan gjøre ditt eller familiens kosthold sunnere. Du kan lese mer om denne medlemsfordelen her. 


Samarbeid om sunnere produkter

Norsk cøliakiforening har i mange år jobbet for et sunnere kosthold for sine medlemmer på mange fronter. I 2013 bestemte landsmøtet i Norsk cøliakiforening at dette skulle være et satsingsområde. NCF har vært i Helse- og omsorgsdepartementet og holdt innlegg, hatt samtaler med politikere, drevet generell folkeopplysning rundt glutenfritt kosthold og har i tillegg tett dialog med produsentene av glutenfrie produkter. 

– Ansvaret for produktenes innhold ligger hos produsentene, hva mener du de bør tenke over og gjøre nå i etterkant av artikkelen dere har publisert?

– Det har kommet mange nye og sunne glutenfrie produkter på markedet de siste årene, og flere aktører gjør en stor jobb med å forbedre produktene sine. I Norge har vi klart å få til et godt samarbeid mellom forskere, industrien og politikerne om å forbedre kostholdet til den generelle befolkningen, sier forskeren. 

– Dette bør det også fokuseres på når det kommer til glutenfritt kosthold. At Det Glutenfrie Verksted tok initiativet til dette prosjektsamarbeidet er en klar indikasjon på at produsentene tar ansvar og ønsker å tilby de beste produktene, mener Telle-Hansen.

alt

Foto: Torbjørn Tandberg, Marte Garmann og Borgos Foto AS.

Ansvarsfraskrivelse og unnvikenhet

NCF ønsket en kommentar fra våre folkevalgte og tok kontakt med Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). Vi sendte over konklusjonen fra forskerne og stilte et par spørsmål rundt både grunnstønaden og hvordan ministeren ønsket å bidra til at glutenfri mat ble sunnere.

Her er svaret fra Bollestads departement: 

«Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er ikke rette fagstatsråd til å svare på disse spørsmålene. De bør rettes til Helse- og omsorgsministeren.»

NCF sendte spørsmålene videre til det som i følge Landbruks- og matdepartementet skal være rette instans - nemlig statsråd Bent Høie (H).

Dette svarer Høies departement:

«Politisk ledelse har dessverre ikke anledning til å kommentere. Stønaden det vises til ligger hos ASD, så dere kan vurdere å rette en henvendelse dit.»

Så rette vedkommende til å svare på spørsmålene våre er i følge Bent Høies departement -  arbeids- og sosialminister Thorbjørn Røe Isaksen. 

– Ren ansvarsfraskrivelse og unnvikenhet, mener NCF generalsekretær Knut H. Peterson, som er skuffet over landets politiske ledelse.

 

Endelig svar

Det viste seg til slutt at alle gode ting er tre og vi fikk svar fra Arbeids- og sosialdepartementet, men var det egentlig svar på spørsmålene våre? Døm selv:

NCF spurte:

«I dag antas det at 7-8 % av befolkningen i Norge ikke tåler gluten eller andre stoffer i hveten. Mellom 1-2 % av disse har cøliaki, mens mange har ikke-cøliakisk glutensensitivitet.

Den sittende regjeringen har gjennomført flere kutt i stønaden til glutenfritt kosthold for dem som trenger det. Forskernes sammenligning fant en prisforskjell som viste at de glutenfrie matvarene kostet fra 46% til svimlende 443% mer! Mat er medisin for disse gruppene. 

– Hva tenker statsråden rundt prisnivået på glutenfri mat i dag?

– Hvordan mener statsråden de som må spise glutenfritt skal klare seg med sterkt redusert eller ikke noe grunnstønad i det hele tatt?»

Dette er svaret vi mottok fra statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet: 

«Formålet med grunnstønad er å kompensere for nødvendige, varige og løpende ekstrautgifter som funksjonshemmede og kronisk syke har. Personer med cøliaki får dekket sine ekstrautgifter til fordyret kosthold gjennom grunnstønaden. 

Det har over tid skjedd store endringer i bruken av grunnstønadsordningen, både når det gjelder hvilke diagnoser stønadsmottakerne har og hvilke typer utgifter som dekkes. Grunnstønad gis etter seks satser. Støtte til et glutenfritt kosthold har vært gitt etter sats fire i nesten 20 år. 

På oppdrag fra departementet kartla Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2018 ekstrautgifter for visse typer utgifter for utvalgte diagnosegrupper. SIFO undersøkte hvorvidt matutgiftene ved et kosthold for personer med cøliaki eller andre diagnosegrupper som fordrer at de lever på en glutenfri diett er høyere enn utgiftene til mat- og drikkevarer i SIFOs referansebudsjett, og eventuelt hvor mye høyere. Rapporten peker på at sats-nivået for ekstrautgifter til glutenfri diett ble satt for omtrent 20 år siden og at de faktiske merutgiftene er lavere enn stønaden som gis. Dette fordi glutenfrie produkter over tid er blitt mer tilgjengelige på markedet, samtidig som prisen på disse produktene har falt. De beregnede ekstrautgiftene var betydelig lavere enn stønaden som ble gitt. 

Kartleggingen av ekstrautgifter til glutenfri kost viste at det var grunnlag for å redusere grunnstønadssatsene, og fortsatt dekke de beregnede ekstrautgiftene. 

Regjeringen har senket støtten for glutenfritt kosthold, slik at støtten i større grad skal reflektere faktiske merutgifter. Folketrygdens grunnstønad til ekstrautgifter ved glutenfri kost gis nå etter sats 1 (8 232 kroner i året) for voksne over 30 år. Barn og unge i alderen 5-30 år får sats 2 (12 564 kroner i året). Vi har etter innspill fra Norsk cøliakiforeningen gitt barn og unge en høyere sats for å ta høyde for ekstrautgifter knyttet til sosiale sammenhenger.»

 

 

Her kan du lese mer om hvordan Agnete og familien fikk tips til et sunnere liv uten gluten. 

 

Hele forskningsartikkelen fra OsloMet kan du lese her.

 

Klikk på logoene for mer info