Glutenfri videreutdanning i Kristiansand
Tekst: Tjodunn Dyrnes/Foto fra utdanningen: Maria Van Schoor/UiA, portrettfoto: Vigdis Guttormsen: Gerrick Robinson
I fjor åpnet Universitetet i Agder (UiA) Norges aller første glutenfrie universitetsutdannelse. Studiet i Kristiansand er en videreutdanning for ansatte i skolen, på SFO eller i barnehage som ønsker å lære mer om glutenfri kost. Det er basert på en stedlig samling og resten nettstudier, noe som gjør det enkelt tilgjengelig for studenter fra hele landet.
Så hvordan gikk det egentlig med første kull? Og fikk de mange nye søkere i år?
Gøy og inspirerende!
Vi har spurt initiativtager førstelektor Vigdis Guttormsen, som til daglig er lærer på mat- og helseutdanningen på Institutt for Ernæring og folkehelse på UiA.
– Vi er kjempegodt fornøyde. I fjor hadde vi 11 studenter som gikk opp til eksamen. I år har vi fulltegnet kurs med totalt 20 studenter som kommer til oppstart i uke 34, forteller Guttormsen.
– Hvor kommer studentene fra?
– Studentene representerer hele landet, og det store antallet studenter denne høsten vitner om at det fortsatt er behov for et slikt kurs. Det er utrolig gøy og inspirerende!
Videreutdanningen er i tråd med kompetansereformen «Lære hele livet», som ble vedtatt i Stortinget i 2020, der målet var å gi utdanning for å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og hva arbeidstakerne faktisk har.
Tryggere på glutenfritt
– Hvordan var tilbakemeldingen fra de uteksaminerte studentene?
– Fjorårets sluttevaluering viste at studentene satte pris på å ha en arena med erfaringsdeling, et sted å reflektere åpent med andre og ikke minst få lov til å prøve og feile gjennom praktiske oppgaver for å bli tryggere selv i møte med barn som har behov for et glutenfritt kosthold.
Som en av lærerne som tok studiet sa det: Jeg lærte mest av å prøve de ulike deigene og oppskriftene. Veldig fint å ha en bunke med oppskrifter som passer til skolen og som man vet er gode.
En annen ting førstelektoren trekker frem, og som studentene fant fleksibelt og praktisk, er at studiet har flest digitale samlinger og kun én fysisk.
– Noen av studentene vektla i sin sluttevaluering at de har behov for enda flere slik små etter- og videreutdanningskurs på 2,5 studiepoeng. Det gjør det lettere for lærere som står i jobb å studere ved siden av, sier førstelektoren.
Mat- og måltidsglede
Vigdis Guttormsen innrømmer at hun selv nok har ekstra stor interesse for faget, fordi hun har cøliaki selv.
– For meg er matglede veldig viktig! Med små grep og litt ekstra kunnskap om hvordan man kan få til et best mulig glutenfritt bakeresultat, så vil alle barn i skolen få oppleve at eksempelvis glutenfrie rundstykker og boller også kan være saftige og smake himmelsk godt, poengterer hun.
Mat og helse-lærerne hun har møtt på UiA og i praksisfeltet opplever et økende behov for tilrettelegging av kost i timene. Derfor trenger mange å få økt kunnskap og hjelp på veien til hvordan man håndterer et glutenfritt kosthold i skolen. Hvilke regler må man forholde seg til når det kommer til mattrygghet? Hva skal til for å få til smakfull og vellykket bakst? Og hvordan bør samarbeid mellom skole og hjem være? sier hun og fortsetter:
– Målet vårt er måltidsglede for alle i skolen. Vi ønsker at elevene skal bli glade i å lage mat, utforske, mestre og håndtere ulike råvarer og glutenfri mat – og da må vi starte med lærerne, sier førstelektoren. 
Tre viktige lover
Sammen med førstelektor Vigdis Guttormsen har vi trukket frem tre regelverk som er viktige for at barn med cøliaki og matallergier skal være trygge og delta i undervisningen på lik linje med andre barn.
1. Inkludering
Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 9 (Måltider og spisetid).
«Virksomheten skal sørge for gode rammer for måltider som ivaretar måltidets sosiale funksjoner».
– Jeg liker fokuset med vekt på det sosiale og betydningen av inkludering rundt et felles måltid, sier Guttormsen.
Les mer: Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 9 (Måltider og spisetid) Miljø- og helsekrav til virksomheter §§ 5–15 - Helsedirektoratet
2. Kompetanse
«Virksomheten må ha rutiner som ivaretar hensynet til matallergi og matintoleranser.» Tilrettelegging for barn og unge med matallergi og håndtering av matallergi er beskrevet i Helsedirektoratets «Råd om håndtering av matallergi i barnehagen og skolen.»
«Barn med matallergi skal være trygge og kunne delta i samfunnet på lik linje med andre barn.»
– Gode rutiner er et stikkord her, og for å ha det må man jo først og fremst ha kompetanse, påpeker Guttormsen.
Les mer: Råd for håndtering av matallergi - Helsedirektoratet
3. Forskjellsbehandling
På studiet pleier de også å trekke frem «Lov om likestilling og forbud mot diskriminering».
– Her diskuterer vi dette med direkte og indirekte forskjellsbehandling i opplæringen i skolen: Hva betyr dette egentlig for den enkelte elev? Når skjer dette, hvor ofte og evt. hvordan kan vi unngå at det skjer? Dersom en elev ikke får nok praktisk trening eller hjelp til å lage den maten hen selv trenger for å mestre eget liv – hvordan kan denne kompetansen da egentlig måles/vurderes av lærer? For eksempel sluttvurdering (standpunkt) på ungdomsskolen? spør Guttormsen.
Les mer: Lov om likestilling og forbud mot diskriminering. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51
Hva sier studentene?
Vi har spurt to av studentene som har fullført studiet om hvilke inntrykk de sitter igjen med.
Navn: Lene Birkeland Leidland
Stilling og arbeidsplass: Adjunkt med tilleggsutdanning, Lagård Ungdomsskole i Eigersund
1. Hva fikk deg til å søke?
Jeg valgte å søke på studiet fordi jeg som lærer i mat og helse stadig møter elever med cøliaki og glutenintoleranse. Her ville jeg oppdatere meg faglig og lære mer om hvordan vi kan tilrettelegge undervisningen på en god måte for disse elevene. Samtidig har jeg et sterkt personlig engasjement, siden jeg selv har en sønn med cøliaki. Jeg ville både lære mer om trygg håndtering og få inspirasjon til hvordan man kan lage næringsrik og smakfull glutenfri mat – noe som er viktig både for jobben min og for hverdagen hjemme.
2. Hva er den viktigste nye kunnskapen du fikk gjennom studiet?
Studiet ga meg både teori og praksis – fra grunnleggende kunnskap om cøliaki, glutenfrie råvarer og mattrygghet – til hvordan man kan lykkes med glutenfri bakst og skape inkluderende måltidssituasjoner. Det aller viktigste jeg tok med meg, var kunnskapen om naturlige glutenfrie meltyper som bokhvetemel, rismel og maismel, og hvordan de kan kombineres for å få gode resultater. Jeg lærte også å se på ernæring i tillegg til trygghet – maten skal ikke bare være fri for gluten, den skal også være næringsrik og god. Jeg ble også mer bevisst på hvor mye gode rutiner og små justeringer kan bety for tryggheten til elever med cøliaki.
3. Kan du fortelle om en situasjon der du har brukt det du lærte?
Etter studiet har jeg planlagt undervisningsopplegg, slik at elever med cøliaki kan delta på lik linje med andre. Vi har blant annet laget glutenfri pizza, rundstykker, focaccia og kanelboller. Mange av elevene ble overrasket over hvor godt det smakte, og oppdaget at glutenfritt kan være både enkelt og velsmakende.
4. Hvordan har studiet påvirket tryggheten din i å tilrettelegge for elever/barn med cøliaki?
Jeg føler meg nå mye tryggere både faglig og praktisk. Jeg vet hvordan jeg kan organisere kjøkkenet, hvilke ingredienser jeg bør velge, og hvordan jeg kan informere både elever og kollegaer om hvorfor rutiner er viktige. Det gjør at jeg kan møte elever med cøliaki med selvtillit og trygghet.
5. Hvilken praktisk oppgave eller oppskrift husker du best – og hvorfor?
Jeg husker spesielt godt da vi laget kaldhevede rundstykker. De ble både saftige, smakfulle og næringsrike, og det var inspirerende å oppleve at kaldheving fungerer så bra med glutenfri bakst. Den erfaringen har jeg tatt med meg videre, både hjemme og på jobb.
6. Har studiet endret måten du jobber med mat og helse eller måltider i skolen?
Ja, jeg er blitt mye mer bevisst på å integrere glutenfrie alternativer i undervisningen, ikke bare som en erstatning for dem som trenger det, men som en naturlig del av faget for alle. På den måten lærer elevene både om inkludering og om mangfold i matlaging, og det bidrar til å skape respekt og forståelse i klassen.
7. Hvis du skulle anbefale studiet til en kollega – hva ville du fremheve?
Jeg ville fremheve at studiet gir en fin kombinasjon av teori og praksis, og at du sitter igjen med konkrete oppskrifter, tips og metoder som kan brukes direkte i undervisningen. Samtidig lærer du hvor stor betydning små tilpasninger kan ha for at elever med cøliaki skal føle seg trygge og inkluderte.
Navn: Charlotte Olsen
Stilling og arbeidsplass: Pedagog/Lektor med tillegg, Lagård ungdomsskole i Eigersund
1. Hva fikk deg til å søke?
Det var en kollega av meg som tipset meg om studiet, hun hadde selv meldt seg på. Hun spurte flere på jobben om å hive seg med, og jeg endte opp med å gjøre dette. Jeg ser nytten av studiet når det kommer til arbeidslivet, særlig som kontaktlærer, det å ha litt mer kunnskap om cøliaki m.m. Men også nyttig privat, da jeg har flere venner med cøliaki eller glutenintoleranse.
2. Hva er den viktigste nye kunnskapen du fikk om glutenfri mat gjennom studiet?
Det må ha vært gjennom den praktiske økten vi hadde. Det å bli vist ulike naturlig glutenfrie meltyper og erstattere for «vanlig mel», samt erstattere for glutenfrie melblandinger, det var lærerikt. I dag har jeg kunnskap om hvordan jeg selv kan kombinere ulike melsorter for å oppnå et godt resultat i bakst. Videre var det også veldig inspirerende å lage en og samme oppskrift, med ulike ingredienser for å kjenne på og se forskjell på konsistensen både før, under og etter bakingen.
3. Kan du fortelle om en situasjon der du har brukt det du lærte?
Jeg har prøvd meg på noen glutenfrie oppskrifter selv hjemme. Dette har vært i forbindelse med besøk fra venner med cøliaki. Har dessverre ikke brukt det i jobbsammenheng ennå, men kunnskapen vil nok måtte brukes der også etter hvert i karrieren.
4. Hvordan har studiet påvirket tryggheten din i å tilrettelegge for elever/barn med cøliaki?
Jeg har alltid vært trygg rundt personer med cøliaki, men har nok hatt et inntrykk av at glutenfri mat ikke smaker særlig godt, og ofte har en rar og gummiaktig konsistens. Studiet har definitivt endret en god del på dette synet, og det påvirker meg på en positiv måte, særlig når det kommer til holdningen ovenfor elever som må ha denne type tilpasning i sin diett i hverdagen.
5. Hvilken praktisk oppgave eller oppskrift husker du best – og hvorfor?
Definitivt pizzaen. Vigdis lagde selv en pizzabunn med Sempers melblanding, like flytende og hvit som en ustekt marengsbunn. Synet og konsistensen av den kommer jeg ikke til å glemme! Videre sa hun at «da er bunnen klar, det er bare å ta på ønsket saus og fyll»… Men for en overraskende god pizza, den falt virkelig i smak hos meg!
6. Har studiet endret måten du jobber med mat og helse eller måltider i skolen?
Jeg hadde dessverre ikke faget i fjor, etter endt studie.
7. Hvis du skulle anbefale studiet til en kollega – hva ville du fremheve?
Den praktiske økten som bygger på teorien man har jobbet med over tid. Den økten gjorde at mitt syn på særlig glutenfri gjærbakst endret seg til noe positivt.
Vil du vite mer om utdanningen på Universitetet i Agder? Trykk på lenken HER!
Alle våre gode, glutenfrie oppskrifter inner du HER!
Artikkelen ble først publisert i glutenFRI nr 3/2025