Høringsanmoding til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025 mandag 7. oktober var spenningen stor rundt grunnstønadens størrelse. Dette fordi det har en direkte innvirkning på hverdagen til alle med cøliaki, dermatitis herpetiformis (DH) og hveteallergi som har rett til grunnstønad for å kompensere for den merkostnaden det medfører å måtte leve glutenfritt for å holde seg frisk.

Regjeringen foreslo en nominell videreføring av satsene fra 2024. Utbetalingen av grunnstønaden i 2025 blir dermed nøyaktig den samme som for 2024. Så selv om prisene på vanlige matvarer har økt kraftig de siste årene, og prisene på glutenfrie spesialprodukter har økt enda mer, foreslår regjeringen at stønaden ikke skal økes i takt med utgiftene.

–  I prinsippet blir en nominell videreføring å regne som et kutt i grunnstønaden til våre medlemmer, Norsk cøliakiforening vil løfte saken for Stortinget i forbindelse med revidering av regjeringens budsjettforslag for 2025, og understreke viktigheten av at myndighetene ikke påfører alle med cøliaki ytterligere og urimelige økonomiske belastninger i året som kommer, uttalte generalsekretær Hans Otto Engvold.

Så hvordan jobber NCF for å påvirke myndighetene i saken?

Når et forslag til statsbudsjett legges frem, har man noen få dager på seg til å sende inn en høringsanmodning. En høring er en type ordning for innhenting av synspunkter og opplysninger i forbindelse med behandling av saker i offentlig forvaltning og i politiske organer. Høringer gir ofte adgang for berørte parter som for eksempel interesseorganisasjoner til å uttale seg før vedtak fattes.  

Siden mandag har sentralstyret og generalsekretæren arbeidet sammen om en høringsanmodning der vi argumenterer for hvorfor vi mener at denne frysingen av grunnstønaden må ansees som et reelt og urettferdig kutt, og kommer med forslag om hvordan man bør sette ned en arbeidsgruppe for å se på de reelle kostnadene ved et glutenfritt kosthold. Og deretter se på grunnstønaden på nytt.

NCF ber komiteen om å få høringstid for komiteen, for å kunne redegjøre ytterligere for saken og besvare eventuelle spørsmål knyttet til dette.

Om vi innvilges høringstid, vil den avholdes torsdag 17. oktober, og kunne ses på Stortinget-TV på nett, både live og i opptak.

Nedenfor kan du lese høringsanmodningen i sin helhet:

Norsk cøliakiforening (NCF):  Anmodning om høring i Arbeids- og sosialkomiteen

Prop. 1 S (2024 –2025) Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m. Post 70 Grunnstønad, overslagsløyving

I Prop.1 S 2024-2025, Kap. 2661, Post 70, foreslår Regjeringen en nominell videreføring av grunnstønad satsene fra 2024. Ettersom satsene ikke indeksreguleres, innebærer regjeringens budsjettforslag om å fryse grunnstønadens satser på dagens nivå for 2025 en reell reduksjon av grunnstønaden, og spesielt for stønadsmottakere med glutenintoleranse der kostnadsstigningen for glutenfrie produkter har vært eksepsjonelt høy de siste årene.

Grunnstønadens formål

Grunnstønad blir gitt til bestemte formål, herunder for personer som har behov for spesialdiett og der en medisinsk spesialist har stilt en diagnose. Enkelte alvorlige sykdommer, som for eksempel cøliaki og cystisk fibrose, gir rett til grunnstønad etter faste satser.

Grunnstønader blir gitt etter seks ulike satser, avhengig av pasient/brukergrupper. Alle med cøliaki, hudsykdommen dermatitis herpetiformis (DH) og hveteallergi har rett til grunnstønad for å kompensere for merkostnadene ved et glutenfritt kosthold.

Det er i dag litt over 40 000 nordmenn med hhv. cøliaki, DH og hveteallergi som mottar grunnstønad. Helt siden 1970 har personer med cøliaki vært kvalifisert til stønader fra staten for å dekke ekstrakostnadene for «et nøkternt» glutenfritt kosthold. Satsene for alle med cøliaki, hveteallergi og DH ble i to runder i hhv. 2018 og 2019 nedjustert, og der personer i alderen 5-30 år i dag mottar Sats 2 (kr. 13 752 kroner pr. år), mens majoriteten av personene med cøliaki, DH og hveteallergi mottar den laveste Sats 1 (kr. 9 024 pr. år).

Glutenintoleranse

Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Cøliaki er av norske helsemyndigheter definert som en invalidiserende tilstand, og kan i ytterste konsekvens medføre alvorlig helseskade. Dessverre finnes det fortsatt ingen medisiner mot tilstanden, og den eneste eksisterende behandlingen mot cøliaki er å innta glutenfri kost.

Ekstraordinær prisøkning på glutenfrie produkter

Tilsvarende publiserte forskere ved Universitetet i Oslo og OsloMet i 2021 en studie som viste at kostnadene for glutenfrie produkter kostet mellom 46 – 443% mer enn tilsvarende glutenholdige produkter ( https://foodandnutritionresearch.net/index.php/fnr/article/view/6121 ).

Et usosialt budsjettforslag

Regjeringens budsjettforslag for 2025 om en nominell videreføring av dagens grunnstønadssatser på de to laveste satsene 1 og 2, vil ramme personer med glutenintoleranse uforholdsmessig hardt, og særlig husholdninger med lav kjøpekraft.

I både Hurdalsplattformen og anbefalingene i Folkehelsemeldinga — Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar (St.Meld. 15 (2022–2023)) er det et uttalt mål for regjeringen å prioritere utjevning av sosiale helseforskjeller i befolkningen, skape gode samfunnsvilkår for god helse og bekjempe utenforskap.

Helsedirektoratet lanserte på sin side nylig oppdaterte kostholdsråd til landets befolkning, der en av hovedanbefalingene er daglig inntak av grovt brød eller andre fullkornsprodukter. Personer med glutenintoleranse har, i liket med den øvrige befolkningen, behov for tilgang til sunne og varierte matvarer.   

Sett i lys av den eksepsjonelle prisstigningen på glutenfrie matvarer de siste par-tre årene vil regjeringens budsjettforslag om en nominell videreføring av dagens grunnstønader ramme cøliakere på en urimelig og sosialt urettferdig måte. Særlig gjelder dette berørte husholdninger med lav kjøpekraft.  

I tillegg er såkalt ressurssvake grupper med redusert kompetanse eller praktisk evne til selv å tilberede mat fra bunn av basert på glutenfrie ingredienser rammet av de nevnte prisøkningene. Mange av disse særlig utsatte gruppene vil i realiteten stå overfor valget mellom å enten kjøpe glutenfrie ferdigprodukter som er enda dyrere, eller bli tvunget til å fravike faglige og medisinske diettanbefalinger. Dette kan få alvorlige konsekvenser. For cøliakere er glutenfritt kosthold eneste tilgjengelige medisin, og forskning viser at barn med cøliaki kan få både veksthemming og utvikle tannskader dersom de ikke holder en strikt glutenfri diett. Ungdom og voksne som ikke følger diettanbefalingene står i fare for å utvikle flere autoimmune sykdommer, ME og i ytterste konsekvens tarmkreft.

Anbefaling

NCF vil foreslå følgende formulering som vi håper komiteen kan samles om, og som vi håper dere kan ta med dere i den videre behandlingen av budsjettforslaget:

Vi ber regjeringen om at det nedsettes en arbeidsgruppe, som i dialog med Norsk cøliakiforening og Norges Astma- og Allergiforbund, utarbeider et oppdatert referansebudsjett for ovennevnte stønadsmottakere. Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan legge et slikt beslutningsgrunnlag til grunn for fastsettelse av grunnstønaden i revidert nasjonalbudsjett 2025, subsidiært i forslaget til statsbudsjettet for 2026.

Vi ber med dette å få høringstid for komiteen for å kunne redegjøre ytterligere for saken og besvare eventuelle spørsmål knyttet til dette.

Oslo, 10. oktober 2024

Linn Eli Haugli Jensen                                               Hans Otto Engvold
Styreleder NCF                                                          Generalsekretær NCF
leder@ncf.no                                                             engvold@ncf.no
Mob. 413 38 076                                                       Mob. 971 40 082