- Regjeringen fortsetter korstoget mot glutenstøtte

– Regjeringen fortsetter korstoget mot de som trenger glutenfri mat, sier generalsekretær Knut H. Peterson i Norsk cøliakiforening. Han er rasende over at regjeringen nå vil fjerne grunnstønaden til de som har ikke-cøliakisk glutensensitivitet.

Tekst: Tone Amundsen Nyvold

Hvis regjeringen får det som den vil, blir personer med ikke-cøliakisk glutensensitivitet fratatt grunnstønaden fra og med 1. juni 2021. Dette ble klart da regjeringen la fram statsbudsjettet for 2021 i dag.

– Det er tredje år på rad at regjeringen nå vil kutte i grunnstønaden til de som trenger glutenfri mat. Også for to år siden ble det fremmet forslag om å fjerne grunnstønaden til personer med ikke-cøliakisk glutensensitivitet, men da vant vi frem med våre argumenter til politikerne om at denne gruppen også har et reelt behov for glutenfri mat, sier generalsekretær i Norsk cøliakiforening, Knut H. Peterson.

Skiller mellom cøliaki og non-cøliaki

Regjeringen begrunner dette kuttet med at non-cøliakisk glutensensitivitet ikke er objektivt diagnostiserbart, og ikke har egen diagnosekode i ICD-10-systemet. Som hovedregel må man ha en vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent diagnose for å få få grunnstønad til fordyret kosthold. Helsedirektoratet vurderer det slik at non-cøliakisk glutensensitivitet ikke er objektivt diagnostiserbart, og mener derfor at det er et medisinsk skille mellom cøliaki og non-cøliakisk glutensensitivitet. Regjeringen foreslår derfor at grunnstønad til fordyret kosthold ikke lenger skal gis til personer med non-cøliakisk glutensensitivitet.

Bør endre diagnose

– Ikke-cøliakisk reaksjon på gluten er en reell tilstand, men mye av problemet ligger i selve navnet på diagnosen, sier professor dr. med. Trond S. Halstensen, leder av fagrådet i Norsk cøliakiforening.

En av årsakene til dette er at et forskningsprosjekt ved Rikshospitalet viste at det sansynligvis er fruktaner (karbohydrater) i kornet som skaper problemer for denne gruppen pasienter. Andre forskere har funn som peker på at det er ATI, et annet protein i kornet, disse reagerer på, eller at det kan være en sammensetning av flere årsaker. Det som uansett er sikkert, er at denne gruppen reagerer når de spiser hvete, og dermed må leve glutenfritt i praksis.

– Uheldigvis ble tilstanden først beskrevet som ikke-cøliakisk glutensensitivitet (NCGS) siden pasientene til forveksling var klinisk lik cøliakere. Så når man benytter gluten for å avkrefte glutenfølsomheten, så avkrefter man at det er gluten som er synderen, men man avkrefter ikke selve tilstanden, som er en reaksjon på hvete, forklarer professor Halstensen.

– Dette blir et spill om navn. I mangel av bedre viten henger regjeringen seg opp i navnet som man ga tilstanden, uten å skjelne til hva tilstanden egentlig er. Derfor bør diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet, skifte navn til «ikke-cøliakisk hvetesensitivitet», «hveteproteinsensitivitet» eller «hveteproteinintoleranse». Dette navnebyttet diskuteres også internasjonalt, opplyser Halstensen.

Endre diagnose

– Vi må få på plass gode kriterier for diagnostisering, og kommer til å jobbe med vårt fagråd og helsemyndighetene for å få dette på plass, slik at alle som må spise glutenfritt for å være friske, skal få økonomisk støtte til fordyrende kosthold. Forskerne har ennå ikke konkludert hva disse personene reagerer på i hveten, men det er noe. Så lenge disse personene blir friske av å spise glutenfritt, og så lenge forskningen ikke har klart å konkludere, så er det helt unødvendig å kutte i stønaden på nåværende tidspunkt, sier generalsekretær i Norsk cøliakiforening, Knut H. Peterson.

Fagmiljøet, NAV og politikere bruker ulike begreper, men ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ikke-cøliakisk glutenintoleranse og non-cøliakisk glutenintoleranse er samme tilstand.

Publisert: 07. oktober 2020

Dette sier loven i dag

Folketrygdloven § 6-3 sier at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter.»
Ftrl § 6-3, bokstav f sier at «grunnstønad kan ytes på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og anerkjent i medisinsk praksis.
Som hovedregel skal personer med ikke-cøliakisk glutenintole-ranse revurderes hvert 3. år, da matintoleranser kan endre seg over tid.
Diagnosen non-cøliakisk glutenintoleranse kan kun stilles klinisk, det finnes p.t. ingen gode blodprøver som bekrefter tilstanden. Vurdering hos spesialist, samt et gjennomført provokasjonsopplegg er nødvendig for å stille diagnosen.