– Vi kan alltid bli bedre

Artikkelen stod første gang på trykk i glutenFRI nr 2/2024.

 

– Jeg gleder meg veldig til å starte opp, og det er ikke noe jeg sier bare for å være hyggelig, sier en solbrun og blid Hans Otto Engvold (56). 

Vi møtes i Nydalen, hvor han for tiden studerer “Executive Master Program” ved Handelshøyskolen BI. Det er snart sommerferie, men 1. juli tiltrer Hans Otto stillingen som ny generalsekretær i Norsk cøliakiforening. Han kommer fra en tilsvarende stilling i Norsk Kiropraktorforening (NK).

 

Glad for jobben

– Hva fikk deg til å søke jobben i Norsk cøliakiforening?

– Jeg hadde jobbet i NK i nesten ti år, mye med å profesjonalisere foreningen der.  Utgangspunktet mitt er at vi alltid kan bli bedre, sier han.

Hans Otto er utdannet statsviter, men han var med fra starten i Nasjonalt ryggnettverk i 1999. Nettverket var et prosjekt som ble initiert av Helsedepartementet for å ta tak i rygglidelser, og samordne de ulike profesjonene som jobbet med problematikken. Ryggnettverket ble senere omgjort til et permanent senter; Formidlings- og forskningsenheten for muskelskjelettlidelser (FORMI) ved Oslo universitetssykehus, hvor han var kontorleder. Etter å ha arbeidet der med administrasjon, kommunikasjon, tverrfaglig nettverksbygning og politisk påvirkningsarbeid, ble han headhuntet til en nyopprettet stilling som generalsekretær i Norsk Kiropraktorforening.

– Nå har jeg jobbet med muskel- og skjelettlidelser i 25 år. Til sommeren fyller jeg 57, og jeg hadde lyst til å gjøre noe nytt hvor jeg kan bruke den kompetansen jeg har. Det måtte bli noe innen helse, og da jeg så utlysningen i NCF, tenkte jeg at dette ser spennende ut, forklarer den nye generalsekretæren.

– Å fortsette arbeidet for en økning i grunnstønaden, vil være et viktig punkt på agendaen fremover.

Hans Otto Engvold

– Cøliaki er på en måte litt som muskel- og skjelettlidelser, de fleste blør og dør ikke av det, men det er en stor inngripen i folks liv. Det er et folkehelseproblem med mange som lider i det stille, så cøliaki får ikke samme oppmerksomhet som de mer dramatiske lidelsene, som for eksempel kreft eller hjerte- og karsykdommer får, sier han, og fortsetter.

– Som politisk strategi må man ta utgangspunkt i at man er lavprioritert og ikke så politisk “sexy” som de dramatiske sykdommene. Men jeg har jobbet med dette utgangspunktet i mange år, og tenker at her kan jeg komme med en erfaringsbakgrunn som gjør meg relevant, mener Engvold.

 

En besatt historienerd

Hans Otto er en ekte historienerd og nært hans hjerte ligger rockehistorien i Norge. Det begynte med at han bare skulle se litt på hvordan rocken startet i Norge på 50-tallet, men det endte med at han begravde seg i musikken, klærne, kommunikasjonen, konsumet og ungdomsklubbene.

– Jeg klarte til og med å spore opp den aller første ungdomsarbeideren i Norge som startet i Spikersuppa i 1953. Da jeg ringte ham var han 92 år og han begynte å gråte på telefonen. “Jeg trodde ingen noensinne kom til å spørre meg om dette", sa han. Det var veldig rørende. Etter samtalen skrev jeg ned alt han hadde sagt, men da jeg en uke senere ringte ham tilbake - var han død.

Han tar en pause. 

– Det ble nesten som en besettelse for meg, tanken på at tidsvitnene ville dø ut og at denne delen av historien ville gå i glemmeboken. Jeg snakket med musikere og bakmenn. Natt etter natt satt jeg og dokumenterte dette, i tillegg hadde jeg fulltidsjobb, kone og to små barn.  Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bruke det til, men en dag ringte de fra Popsenteret i Oslo og jeg fikk kuratere en utstilling der og senere også en på Rockheim. Skikkelig gøy, innrømmer han og legger til at det ble noen bøker og foredrag også.

 

Vi jobber for medlemmene

– Hvorfor fikk du jobben, tror du?

Fra lærvesken drar han opp printer av stillingsutlysningen.

– Jeg tror det var fordi jeg hadde erfaring fra politisk arbeid, nettverksbygging og dialog med en ikke-profesjonell arbeidsgruppe, altså medlemmene. NCF trenger god og riktig næring for å vokse og bli sterk. Foreningen har en god og proff stab, noe som er viktig. Men skal NCF kunne vokse, så må vi støtte og hjelpe de mange som som jobber som tillitsvalgte og frivillige. Vi må aldri miste av syne at det er medlemmene vi jobber for, sier han alvorlig.

– Tidligere var frivillighet en selvsagthet, en dugnad vi alle måtte ta del i. Men samfunnet er i endring, og det er generelt en større utfordring å få folk til å gjøre en frivillig innsats i dag enn tidligere. Det gjelder for alle, både i politiske partier og i ideelle foreninger. Derfor må vi også sette enda større pris på våre frivillige. 

Biene surrer langs Akerselva og den påtroppende generalsekretæren tar en liten pratepause og en slurk av takeaway-kaffen.

– Jeg er ikke på noen måte perfekt ,og har selvfølgelig også gjort feil, men det er jo det man lærer av. Nå skal jeg ta med meg det jeg har gjort bra, og det jeg har gjort dårlig, og så skal jeg prøve å bruke den erfaringen i Norsk cøliakiforening. Jeg tror det var derfor jeg fikk jobben.

 

Fritidssnekker

Hans Otto bor på Bærums Verk sammen med kone og to barn, en jente på 17 og en sønn på 20. Under korona-nedstengingen ble det, som for resten av Norge, rimelig tett å jobbe og leve for hele familien under samme tak.

– Det kunne på en måte gå to veier. Heldigvis synes både kona og jeg, og til og med barna, at det var hyggelig å få masse tid sammen. Alle ble selvfølgelig glade når karantenetiden var over, men det var fint også, minnes han.

Når Hans Otto ikke jobber foran pc’en eller arbeider med prosesser, liker vår nye generalsekretær å bruke hendene til fysisk arbeid. 

– Det er så deilig å gjøre et taktilt arbeid, og jeg elsker å snekre.

– Små eller store prosjekter?

– Begge deler! Jeg synes det er befriende å gjøre et arbeid som blir til noe veldig håndfast og konkret. Det største prosjektet så langt er en trapp jeg bygde hjemme. Datteren min, som skulle konfirmeres da, sa: Pappa, den trappen blir aldri ferdig! ler han.

– Heldigvis ble den det til slutt, men det var veldig vanskelig. Det er faktisk så komplisert at trappebygging ofte brukes som svenneprøve på snekkerutdanningen. Men én ting er sikkert, jeg skal aldri bygge en trapp igjen!

 

Økt grunnstønad

– Hvordan tenker du at NCF vil merke at vi har fått en ny generalsekretær?

– Jeg kommer ikke inn for å lage palassrevolusjon fra dag én, man må ha respekt for arbeidet som er gjort. Jeg liker å være en bakromsspiller og jobbe i kulissene. Jeg er ikke sjenert, men jeg liker å lytte.

Han er opptatt av informasjon og åpenhet, men påpeker at politiske prosesser er tidkrevende og at det også kan være konfidensielle deler i dette arbeidet.

– Å fortsette arbeidet for en økning i grunnstønade,n vil være et viktig punkt på agendaen fremover. I disse dyrtider, når glutenfri mat øker enda mer enn vanlig mat og et glutenfritt kosthold er den eneste medisinen for mennesker med cøliaki, så vil det være et løft som vil merkes i hverdagen, sier en optimistisk generalsekretær.

 

Kommer til familiecamp på Elverum

Engvold forteller at det i politikken er et ordtak som sier: “Hvis du ikke sitter ved bordet, så står du på menyen og blir slukt”. 

– Det betyr at hvis vi er usynlige, er det noen andre som blir prioritert. Derfor må vi se hvordan vi kan gjøre oss politisk relevante og interessante, få frem NCF sine politiske behov og krav på en måte som fungerer.

– Så enkelt og så vanskelig?

– Det er min ambisjon.

– Hva er det første du skal gjøre som ny generalsekretær?

– Jeg begynner formelt 1. juli, men jeg skal lese meg opp grundig før jeg begynner. Oppstarten sammenfaller med familiecampen på Elverum, så jeg tenker å bli med en tur dit og få hilse på store og små medlemmer. Det gleder jeg meg til!