Barne- og familieminister Lene Vågslid, Rio Sørensen Henriksen og Tjodunn Dyrnes fra NCF. Foto: Hilde Alice Skåra Gunvaldsen/LNU
Rio fra NCF Junior møtte barne- og familieministeren på Kontaktkonferansen 2026
Da Norsk cøliakiforening ble invitert til årets Kontaktkonferanse av Barne- og familiedepartementet var det en selvfølge at vi spurte om vi kunne få med en fra NCF Junior-styret. Styremedlem Rio Sørensen Henriksen (11) hadde både lyst og mye på hjertet.
Sammen med Tjodunn Dyrnes fra sekretariatet dro han til departementet hvor det var over 100 personer i salen. Her var både barne- og familieminister Lene Vågslid, politikere, administrasjon og mange barne- og ungdomsorganisasjoner. Det ble en stund å vente før det ble Norsk cøliakiforenings tur, men endelig fikk vi holdt innlegget vårt – som du kan lese i sin helhet under. Vi fikk bare bruke to og et halvt minutt til sammen.

Da statsråd Vågslid avsluttet konferansen takket hun Rio spesielt for et godt og viktig innlegg som hadde gjort inntrykk.
Sulten på fellesskap
Rios del av innlegget:
Hei. Jeg heter Rio og jeg er 11 år gammel. Hvis jeg skal forklare dere hvordan det føles å være et barn med cøliaki, så se for dere dette:
Når du sitter på avslutningen med laget ditt og alle andre har fått pizza. Men ikke du. Du har bare fått drikke.
Når man er et sted og alle andre får kule muffins med masse pynt - og jeg får en tørr kjeks.
Det kan føles som jeg er en ekstra lekse som de voksne må huske på å gjøre. Når læreren sier: "Oi! Det hadde jeg glemt" – føles det som om jeg også er glemt.
Mamma sier at mat er et felles språk som alle snakker. Men når det blir servert noe jeg ikke kan spise, er det som om de andre snakker et språk jeg ikke forstår.
Det er ikke selve maten som er problemet, men at jeg ikke får delta i fellesskapet på samme måte som alle andre!
Tjodunn Dyrnes fra NCF sekretariatet sin del av innlegget:
I Norsk cøliakiforening opplever vi at andre barne- og ungdomsorganisasjoner ønsker å inkludere alle barn – også barn med cøliaki, men at det ofte blir vanskelig i praksis, når det kommer til maten, som Rio fortalte. Konsekvensen er at noen barn og unge ikke får deltatt fullt ut i fellesskapet – ikke fordi viljen mangler, men fordi det kan oppleves krevende å tilrettelegge.
Her kan vi gjøre hverandre gode. Norsk cøliakiforening sitter på kompetanse og enkle verktøy som gjør det trygt å inkludere – og vi deler gjerne. Men hvis frivilligheten skal lykkes med inkludering, må det være en forutsetning at det er enkelt å gjøre riktig.
Vi ber om at regjeringen utvikler nasjonale verktøy og retningslinjer som gjør det trygt og enkelt for alle frivillige organisasjoner å tilrettelegge for barn med cøliaki og andre matbehov.
Dette kan for eksempel være:
- Enkle veiledere
- Korte kurs / e-læring for frivillige
- Tydelige råd om trygg mat og krysskontaminering
- Gjerne samlet ett sted
Dette har vi god kompetanse på i Norsk cøliakiforening og vi bidrar gjerne – slik at Rio og alle de andre barna som er sultne på fellesskap skal få bli med!