Slik søker du grunnstønad hos NAV

Tekst: Therese Margrethe Lysell Lensnes

Har du fått diagnosen cøliaki, hveteallergi eller dermatitis herpetiformis (HD), er medisinen et glutenfritt eller hvetefritt kosthold. Dette må du leve på livet ut, for ikke å bli syk igjen. Og fordi glutenfri mat er dyrere enn annen mat, har du krav på grunnstønad fra Nav.

«Grunnstønaden skal – helt eller delvis – kompensere ekstrautgifter av betydning som er forårsaket av varig sykdom, skade eller lyte», står det i rundskriv til folketrygdloven kap. 6.

Du må være medlem av folketrygden for å kunne motta stønaden. Det er Stortinget som fastsetter stønadens størrelse, og den ble drastisk redusert i 2019 og 2020. En av Norsk cøliakiforenings viktigste politiske kampsaker er å jobbe for økt grunnstønad.

Spesialist setter diagnosen

For de fleste er prosessen fra utredning til søknad om grunnstønad relativt ukomplisert, men det er viktig å huske på at diagnosen må være satt av spesialist. Det betyr at du må innom spesialisthelsetjenesten eller sykehus for å få satt diagnosen. Det holder med andre ord ikke at fastlegen din mener at du har cøliaki.

Søknaden fyller du enkelt ut selv på Nav sine nettsider. Du trenger ikke å dokumentere ekstrautgiftene, fordi alle med cøliaki, hveteallergi og DH får en fastsatt sats på bakgrunn av alder. Du trenger heller ikke å dokumentere sykdommen med medisinsk dokumentasjon, men i stedet fylle inn navnet på legen som har satt diagnosen, og vedkommendes arbeidsplass.

(Dette flytskjemaet kan se rart ut på enkelte mobiler. Klikk her for å laste det ned som pdf.)

Nye retningslinjer

Hos voksne baserer Nav seg på retningslinjene for diagnostisering satt av «European Society for the Study of Coeliac Disease» , som bl.a. den norske cøliakiforskeren Knut Lundin har vært med på å etablere. Utgangspunktet for cøliakidiagnosen er fortsatt en kombinasjon av forhøyede cøliakiblodprøver og bekreftende gastroskopisk undersøkelse.

Nå skal det imidlertid også bli enklere for de med en litt mer komplisert utredning å få innvilget grunnstønad. Nytt fra januar i år er nemlig at grunnstønaden også kan innvilges ved såkalt sannsynlig diagnose, og i noen tilfeller ved usikker diagnose. Endringene er i samsvar med anbefalingene fra Fagrådet i Norsk cøliakiforening.

Sannsynlig diagnose

Sannsynlig diagnose kan stilles dersom man ser begynnende og dels uspesifikke forandringer i tynntarm (Marshgrad 1 og 2), samt forhøyede nivåer av to ulike cøliakiantistoffer (IgA/IgG-tTG2 OG IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP). Innen fagmiljøet kalles denne tilstanden gjerne «potensiell cøliaki», altså at tynntarmen reagerer på gluten, men ikke er blitt syk nok til at diagnosen kan stilles helt sikkert ennå. Det betyr at dersom du har gjennomgått gastroskopi og tynntarmen bare er noe forandret, vil du likevel kunne få grunnstønad dersom blodprøveverdiene dine taler sterkt for at det er gluten som er synderen.

Usikker diagnose

En usikker diagnose vil typisk karakteriseres av negative cøliakiblodprøver, men sikre forandringer i tynntarmen (Marshgrad 3 og 4). I slike tilfeller er det mindre sannsynlig at gluten er årsaken til tynntarmsskadene. I motsetning til hva mange tror, kan nemlig tynntarmen få cøliakiliknende skader av helt andre grunner. (Les om IgA-mangel nederst i artikkelen.)

Til tross for tydelige skader i tarmen kan Nav derfor kreve ytterligere dokumentasjon på at flere medisinske undersøkelser er utført. Slike saker vurderes av «rådgivende lege», dvs. lege involvert av Nav til å vurdere saken.

Vi i Norsk cøliakiforening har også hørt om saker der Nav krever dokumentasjon på at glutenfri kost har hjulpet ved usikker diagnose, altså at tynntarmslimhinnen ser frisk ut igjen etter rimelig tid på glutenfri kost.

Diagnostisering av barn

Hos barn under 18 år er diagnosekriteriene basert på retningslinjene fra European Society of Paediatric Gastroenterology, Hepatology and Nutrition (ESPGHAN). Nav krever at diagnosen er stilt av en spesialist i barnesykdommer. Hos barn spiller symptomer en større rolle enn hos voksne.

En godkjent cøliakidiagnose hos et barn kan stilles på to måter. Den første baserer seg utelukkende på blodprøver, og forutsetter at barnet har antistoffverdier høyere enn 10 x referanseområdet på to uavhengige blodprøver. Diagnosen ansees da som sikker, og barnet trenger ikke gastroskopi. Dersom blodprøveverdiene ligger mellom øvre referanse og opptil 10 x referansen, må barnet også ta gastroskopi. For å sette en cøliakidiagnose, holder det at barnet har Marshgrad 2 (begynnende forandringer).

Midlertidig diagnose

Barn kan også få en såkalt midlertidig diagnose. Det er aktuelt dersom antistoffene er forhøyede, men tynntarmslimhinnen normal (Marshgrad 1), samtidig som barnet viser symptomer på cøliaki og har god effekt av glutenfri kost. I disse tilfellene skal barnets helse og vekst vurderes jevnlig, fordi man må glutenprovosere barnet med vanlig mat senere. Det ønsker man å gjøre på et tidspunkt som gir så lite skade som mulig på barnets helse. Nav skriver at denne glutenprovokasjonen skal gjøres etter 7 års alder, og før eller etter pubertal vekstspurt.

Dermatitis Herpetiformis

Hudsykdommen Dermatitis Herpetiformis krever også glutenfri kost, og med riktig diagnostisering gir denne diagnosen rett til grunnstønad etter samme satser som ved cøliaki. For å stille diagnosen må pasienten ha kombinasjonen av kløende utslett (evt. med blemmer), forhøyede cøliakiblodprøver (evt. antistoffet mot hudtransglutaminase, IgA tTG3), og hudbiopsi som bekrefter mistanken.

Hveteallergi

Ved hveteallergi skaper proteiner i hvete (inkludert gluten) en allergisk reaksjon i kroppen, og personer med hveteallergi anbefales derfor også å spise glutenfri kost. Symptomene kan være de samme som ved cøliaki, men man kan også ha utslett, eller i alvorlige tilfeller få problemer med luftveiene. Hveteallergi er vanligst hos barn, og gir rett til grunnstønad. Diagnosen stilles ved blodprøve eller prikktest, og påfølgende provokasjon under kontrollerte forhold på sykehus. I motsetning til cøliaki og DH, vokser mange barn av seg allergien, og stønaden skal derfor revurderes hvert tredje år med ny provokasjon frem til de fyller 18 år. Voksne og de som får alvorlige allergiske reaksjoner skal ikke provoseres, men stønaden skal fortsatt revurderes og begrunnes med legeattest hvert tredje år.

Ikke start på glutenfri kost uten diagnose

Uavhengig av om du er barn eller voksen, og hvilken av diagnosene som gjelder for deg, velger vi å oppsummere det aller viktigste å ta med seg fra denne artikkelen: Diagnosen må settes av spesialisthelsetjenesten (sykehus), og det er essensielt å ikke starte på glutenfri kost før utredningen er ferdig!

IgA-mangel

Immunglobulin klasse A (IgA), er en av de fem typene antistoffer i blodet som vi måler når vi mistenker at kroppens immunforsvar er aktivert (i tillegg til IgG, IgM, IgE og IgD). Ved cøliaki måler vi som oftest IgA antistoffer mot transglutaminase 2 (enzymet som gjør glutenproteinet toksisk for de med cøliaki) og IgG antistoffer mot deamidert gluten (glutenproteinet etter at det er forandret av transglutaminaseenzymet). Noen mennesker har imidlertid IgA-mangel, som gjør at cøliakiblodprøvene kan være falskt lave. Da er det viktig å måle, samt legge mer vekt på, IgG blodprøven. Ved IgA-mangel er kroppen utsatt for ødeleggelser i tarmen som likner på de ved cøliaki, men som skyldes andre tilstander. Eksempler er giardiainfeksjon, «Common Variable Immunodeficiency» («CVID») og overvekst av bakterier i tynntarmen (Small intestinal bacterial overgrowth, SIBO).