– Fin måte å bidra i samfunnet på

– Å være frivillig gir meg en god følelse. Jeg føler at jeg hjelper andre til å få et bedre liv, sier Anne Grete Pedersen fra Troms.

Tekst: Nina Sævik
Foto: Privat

alt Anne Grete er frivillig i flere organisasjoner, og trives veldig godt med det. I NCF har hun vært frivillig i over 10 år, og medlem siden datteren fikk cøliaki for 20 år siden. Hun selv fikk cøliaki i 2015.

– Som frivillig har jeg vært med på mye forskjellig opp gjennom årene. I dag er jeg vara i styret i NCF Troms, men jeg har også tidligere sittet som leder. Og så er jeg med og arrangerer aktiviteter for medlemmene.

– Hvilken type frivillig arbeid liker du best?
– Jeg trives veldig godt med å sitte og planlegge, og finne ut hva vi skal ha av aktiviteter og foredrag. Men jeg trives jo også med selve utføringen, det har jeg alltid gjort, forteller hun.

– Veldig spennende

– Det er veldig spennende å være frivillig. Man treffer mange andre mennesker og får gode venner, og så er det en fin måte å bidra i samfunnet på. Det gir også mulighet for personlig utfoldelse, kreativitet og gir mestringsfølelse. Og NCF har vært fantastiske til å lære oss opp – det er jo viktig at vi får en ordentlig opplæring, og blir trygge på rollen vi har som frivillig.

– Synes du det er utfordrende å være frivillig?
– Nei, jeg synes ikke arbeidet i seg selv er utfordrende – det som er utfordrende er å få med seg nye frivillige når noen slutter. Det er ikke så enkelt alltid.

NCF Troms holder jevnlig arrangementer for sine 300 medlemmer, og har vanligvis godt oppmøte.

– Vi har vært på Leos lekeland med barna – det er fint å se barna leke og få nye venner, og ikke minst spise alt uten bekymringer. Det er viktig for dem. Vi har også hatt foredrag med leger, bowlingkveld og tur i skogen hvor vi tar med snacks, pølse
og ferdiglaget pinnedeig som varmes på bål. Neste tur ut er helgetur til Harstad for både store og små. Her står både lekeland, klatring og foredrag på programmet.

Det er fint å se barna leke og få nye venner, og ikke minst spise alt uten bekymringer. Det er viktig for dem.

– Og selv om man kanskje i forkant kan tenke at man egentlig ikke har tid til dette – så er man med og har det fint, og angrer ikke på det når man kommer hjem! sier Anne Grete.