Cøliaki og andre autoimmune sykdommer

✎ Tone Amundsen Nyvold 📷 iStock

– Det stemmer at det er en overhyppighet av andre autoimmune sykdommer blant cøliakere. Det er mest vanlig med diabetes type 1 og stoffskiftesykdommer, sier professor Ludvig M. Sollid ved Universitetet i Oslo.

Han er en prisbelønt forsker på cøliaki og immunologi, og står bak et av de største gjennombruddene for å forstå mekanismene bak cøliaki. Sammen med sine medarbeidere fant han ut at en spesiell type T-celle gjenkjenner og reagerer på gluten. Takket være forskningen hans vet vi i dag at med noen få unntak, er det bare de som har vevstypene HLA-DQ2 og HLA-DQ8 som kan utvikle cøliaki. Det var et enormt gjennombrudd i sin tid. 

Disse HLA-typene disponerer også for diabetes type 1 og en rekke andre autoimmune sykdommer. De som får diabetes type 1 blir oftest screenet for cøliaki, da ca. 10 prosent av de som har type 1 diabetes, har cøliaki i tillegg. Det er også en liten økt risiko for få leddgikt hvis en har cøliaki. 

– En svensk studie ved Jonas Ludvigsson viste at barn med cøliaki utvikler barneleddgikt nesten tre ganger så ofte som barn uten cøliaki, og at voksne med cøliaki får leddgikt nesten to ganger så ofte, forteller Sollid. 

Andre eksempler på autoimmune sykdommer som er assosiert med cøliaki er Addisons sykdom og lupus.

 Hva forårsaker sykdom?

– Vi vet ennå ikke helt hva som utløser immunreaksjonen på gluten som gir cøliaki, men det kan muligens være en virusinfeksjon. 

– For de andre autoimmune sykdommene vet vi ikke hva som utløser sykdommene, og vi vet heller ikke hva det er som holder sykdommene i gang. Det kan være at det finnes ytre faktorer som holder sykdommene i gang – at sykdommene har faktorer som fyller den samme rollen som gluten har ved cøliaki. I så fall likner sykdommene mer på hverandre enn vi tidligere har trodd, forteller professor Ludvig M. Sollid.

Kan cøliaki gi svaret?

Førsteamanuensis Asbjørn Christophersen er også en prisbelønt forsker, og sammen med Sollid og hans forskergruppe, har han gjort banebrytende funn når det gjelder forståelsen av flere autoimmune sykdommer. Forskningen er også gjort i samarbeid med kolleger ved Stanford.

– I vår forskning, har vi tatt utgangspunkt i de T-cellene som gjenkjenner gluten. Disse immuncellene har et egenartet uttrykk, altså en spesiell sammensetning av proteiner på overflaten som gjør at de skiller seg ut, forteller Asbjørn Christophersen. 

– Vi fant at slike kronisk aktiverte celler var økt i tarmen og blodet til cøliakere. Det var fristende å tenke at liknende celler spiller en rolle i andre autoimmune sykdommer, og vi ville derfor undersøke det, sier Christophersen. 

Under et forskningsopphold ved Stanford utviklet han en ny metode som kombinerte farging av celler som gjenkjenner gluten med en annen metode for samtidig farging av mange proteiner på celler. Dette gjorde at han kunne gruppere cellene, og om de skilte seg fra andre immunceller. 

Samme markører

Christophersen og andre viste at personer med leddgikt, systemisk sklerose og lupus har et høyere antall T-celler med de samme markørene som gluten-spesifikke T-celler hos cøliakere, enn friske personer. Disse T-cellene har markører som tyder på at de interagerer med en annen type immunceller, som kalles B-celler. Det er B-celler som produserer antistoffer. 

Cøliakere har antistoffer mot transglutaminase og mot gluten. Det er derfor sannsynlig at T-cellene som gjenkjenner gluten, hjelper B-celler til å produsere antistoffer mot transglutaminase og gluten i cøliaki. Det er også mulig at samme type celler i andre autoimmune sykdommer hjelper B-celler å produsere antistoffer som er typiske for disse sykdommene. Ved de andre autoimmune sykdommene er ikke antistoffene rettet mot transglutaminase eller gluten.

– Er det noe som tyder på at gluten kan spille en rolle også i andre autoimmune sykdommer?

– Vi har ikke data som tyder på at gluten aktiverer immunsystemet når det gjelder de andre autoimmune sykdommene. Vi vet ennå ikke hvilke faktorer som driver T-cellene i andre autoimmune sykdommer, sier Asbjørn Christophersen. 

Målet med forskningen videre er å finne hva immuncellene gjenkjenner og reagerer på ved de ulike autoimmune sykdommene, slik at man kan finne en bedre behandling. 

– Det vi ønsker oss er en behandling som griper inn i og stopper immunreaksjonene som forårsaker autoimmune sykdommer, forklarer Sollid. 

Les mer:
Møt Miriam som har fire autoimmune sykdommer

Mikkel (11) lever et aktivt liv med cøliaki og diabetes

Denne artikkelen var først publisert i glutenFRI nr. 3 2023.