Merking av glutenfrie produkter
Merking av allergener
I Norge skal allergenmerking gjøres skriftlig både på ferdigpakket og på ikke-ferdigpakket mat. På ferdigpakket mat er allergenene oppgitt enten i eller etter ingredienslisten, og teksten skal være uthevet. Ingredienslister og varedeklarasjoner på ferdigpakket mat kan generelt være en prøvelse i seg selv å tyde. Her har du noen tips som kan lette jobben:
- Ingrediensene er opplistet i fallende rekkefølge, det vil si at den ingrediensen det er mest av i matvaren kommer først og den det er minst av kommer sist.
- Tilsetningsstoffene kan angis med navn eller E-nummer. Alle E-stoffer er glutenfrie.
- Næringsinnholdet skal alltid oppgis per 100 g av varen. I tillegg kan verdiene for en definert porsjonsstørrelse oppgis. Energiinnholdet oppgis i kiloJoule (kJ) og kilokalorier (kcal). Videre følger fett i gram, med spesifisering av mettede fettsyrer. Så følger karbohydrater i gram, med spesifisering av sukkerarter. Deretter protein i gram og til slutt salt i gram. Om ønskes, kan tabellen utvides med frivillig informasjon om natriuminnhold (mg), fiber i gram og vitamin og mineralinnhold i egnete måleenheter. Næringsdeklarasjonen skal alltid stå i tabellform.
Ikke-ferdigpakket mat er mat som selges over disk i restauranter, på kafeer, gatekjøkken, i kantine, på sykehus, takeaway o.l. Allergenmerkingen skal være tilgjengelig på menyer, infotavler og tilsvarende slik at forbrukerne ikke trenger å spørre etter den. Følgende allergener skal merkes: glutenholdige kornslag, meieriprodukter, egg, skalldyr, fisk, peanøtter, nøtter, soya, selleri, sennep, sesamfrø, lupin, bløtdyr og svoveldioksid og sulfitter. Denne informasjonen må omfatte ordet «inneholder» og etterfølges av de spesifikke allergenene.
Man trenger ikke merke matvarer der matvaren i seg selv forteller kunden at den inneholder et allergen, for eksempel egg, røkt laks og nøtter. Men produkter som fiskekaker, eller rømmesild, må merkes for alle allergenene – ikke bare at det inneholder fisk.
«Glutenfritt» og «svært lavt gluteninnhold»
Emballasjen på et produkt kan merkes «glutenfritt» hvis det inneholder under 20 mg gluten per 1000 g (20 ppm) slik produktet selges til forbruker. Inneholder varen mellom 20 og 100 mg gluten kan det merkes «svært lavt gluteninnhold», og er fortsatt anbefalt til bruk for de som må spise glutenfritt.
"Kan inneholde spor av ..."
Noen produkter merkes «kan inneholde spor av gluten» eller «kan inneholde gluten» (i noen tilfeller står det "kan inneholde spor av hvete" og "kan inneholde hvete").
Noen ganger blir spormerkingen misbrukt for å ha «ryggen fri», og ikke fordi det er en virkelig fare for forurensing. Dette kan legge en unødig begrensning på de som må spise glutenfritt, fordi det kan være vanskelig å vurdere den reelle risikoen.
Noen produsenter tester spormerkede produkter jevnlig, og finner at i de aller fleste tilfeller inneholder de under 20 ppm gluten. Av den grunn vurderer NCF det til at de aller fleste med cøliaki, eller annen form for glutenintoleranse, tåler godt produkter merket «spor av» i moderate mengder.
Ifølge Mattilsynet skal denne type merking bare benyttes dersom det er en reell fare for at produktene kan være forurenset av gluten. Det er ingen krav i regelverket om å merke mat og drikke med «spor av», noe som gjør det til en frivillig advarselsmerking.
Er du i tvil?
Kontakt produsent eller importør dersom du er i tvil og ønsker ytterligere informasjon om et produkt.
