Jodmangel til bekymring

✎ Lise Friis Pedersen, seniorrådgiver ernæring, NCF 📷 Istock

Jod er viktig for stoffskiftet og for utvikling av hjernen. Norske helsemyndigheter har lenge bekymret seg for den lave jodstatusen hos nordmenn, og har bestemt at salt og brød skal jodberikes for å bedre befolkningens status.
Jod er et viktig mineral og helt nødvendig for stoffskiftet, vekst og utvikling. Jodmangel kan få mange negative konsekvenser. I Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), en av verdens største helseundersøkelser som ble gjennomført for noen år siden, så myndighetene at jodstatusen i befolkningen var for lav – og alarmerende lav blant gravide. Derfor håper de nå at berikning av salt og brød vil gi en bedre jodstatus hos nordmenn.

Vil tilsette mer jod

I slutten av juni lanserte Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet et program for å øke tilsetningen av jod i matvarer. De har sett at nordmenn spiser mindre hvit saltvannsfisk og drikker mindre melk – som er de viktigste kildene til jod i kosten.
Derfor anbefaler myndighetene at jodinnholdet i husholdningssalt økes fra dagens 5 µg (mikrogram) til 20 µg, siden 5 µg har hatt veldig liten effekt. Norge er ett av få land i verden med lav jodberikning av salt. I Sverige er husholdningssalt beriket med 50 µg jod, noe som har ført til stor nedgang i sykdomstilstander som skyldes lavt jodinntak. I Danmark har de siden beriket saltet med 13 µg jod i 25 år, noe som har ført til kraftig nedgang i struma og færre tilfeller av høyt stoffskifte.
I tillegg til salt ønsker de norske myndighetene at brød og bakervarer og vegetabilske melkeerstatninger blir jodberiket. Dette ønsker de å gjøre i dialog med matvareprodusentene. Foreløpig er jodberikningen frivillig, men mye tyder på at det etter hvert vil bli obligatorisk.

Hva er jod?

Jod er et sporstoff som er helt nødvendig for produksjon av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Disse hormonene er viktige for kroppens energiomsetning, det vil si stoffskiftet, men er også viktig for vekst og utvikling av blant annet hjernen og nervesystemet i fosterlivet og småbarnsalder. Vi trenger bare litt jod for å fungere optimalt, men den lille mengden er veldig viktig.
Lavt inntak av jod kan som sagt gi struma og stoffskifteforandringer, men et for høyt inntak er også skadelig og kan også gi stoffskifteforandringer.
Det anbefales ikke å overstige 600 µg per dag. Både for høyt og for lavt jodinntak er altså helseskadelig, men det er lavt inntak som er hovedproblemet på verdensbasis. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 2 milliarder mennesker har jodmangel, og mener at jodmangel er den største årsaken til hjerneskader.

Kilder til jod

Melk og meieriprodukter er den beste kilden til jod i det norske kostholdet, og står for hele 80 % av det totale inntaket vårt. For de fleste nordmenn er dette den viktigste jodkilden. Fisk bidrar med 14 % og egg med 6 %.
Saltvannsfisk er den matvaren som inneholder mest jod, og det er omtrent dobbelt så mye i mager fisk (ca. 90 µg per 100 g) som i fet fisk (ca. 45 µg). Oppdrettsfisk inneholder lite jod i forhold til villfisk (ca. 10 µg).
Fiskeprodukter laget av mager saltvannsfisk, som fiskekaker, fiskegrateng og fiskeboller inneholder i gjennomsnitt 40 µg per 100 gram. Fiskepålegg inneholder også en god del jod. Hele 75 µg i makrell i tomat og 85 µg i kaviar. Egg inneholder 49 µg jod per 100 g, og er en betydelig jodkilde. Gulost inneholder mindre jod (30-50 µg) enn brunost (120-300 µg), men er likevel en god kilde fordi vi spiser mye av det. Melk, yoghurt, lettrømme og fløte inneholder 16-20 µg per 100 g. I andre matvarer er det for lite jod til at det har betydning for kostholdet.

Hvor mye må vi spise? 

For å komme opp i anbefalt jodinntak på 150 µg per dag for voksne, kan man for eksempel spise 2 brødskiver med makrell i tomat, 1 skive med brunost, 2 med gulost, spise 1 egg, 1 porsjon yoghurt og drikke 3 glass melk. Alternativt kan man spise 1 porsjon torsk.

Jodstatus i Norge før og nå 

På grunn av avrenning er det lite jod i jordsmonnet i områder som ligger høyt og langt fra havet. I Innlands-Norge var jodmangel utbredt helt fram til 1950-tallet. I 1917 ble det foretatt en helseundersøkelse av 10 000 skolebarn i Hedmark, som viste at hele 25 % av jentene og 14 % av guttene hadde struma. Av den grunn ble det satt i gang tiltak som skulle øke jodinnholdet i norsk mat og drikke. Jod ble tilsatt kraftfôr til dyr, og myndighetene informerte folk om at de måtte spise mer saltvannsfisk. Jod ble også tilsatt én type bordsalt. På grunn av disse tiltakene ble forekomsten av struma og andre jodinduserte lidelser redusert.

Mindre melk og fisk

Av ulike årsaker drikker nordmenn stadig mindre melk. De siste tretti årene har man sett en betydelig nedgang i melkeforbruket. I 2010 oppgav 23 % av kvinnene og 14 % av mennene at de ikke drikker melk, enten regelmessig eller av og til. Videre er det mange som ikke spiser nok saltvannsfisk og annen fisk. Myndighetene har ikke så mye kjennskap til befolkningens generelle fiskeforbruk, men forskning viser at en stor andel barn og ungdom spiser sjelden eller aldri fisk. Dersom de samme barna også unngår melk har de få gode jodkilder – hvis de da ikke tar tilskudd.

Gravide har jodmangel

Mer enn halvparten av gravide hadde jodmangel under svangerskapet, viser tall fra MoBa-undersøkelsen. Det viste seg at de drakk for lite melk, spiste for lite saltvannsfisk og tok heller ikke jodtilskudd.
Dette synes helsemyndighetene var betenkelig, og ga derfor Nasjonalt råd for ernæring i oppdrag å finne hvilke grupper i befolkningen som kan være i fare for å få i seg for lite eller for mye jod. De ønsket også å vurdere det generelle jodinntaket i befolkningen, samt foreslå helsefremmende tiltak. Dette resulterte i rapporten «Risiko for jodmangel i Norge».
I denne rapporten sier de at selv mild eller moderat jodmangel, før og under svangerskapet, kan se ut til å ha en negativ innvirkning på barnets hjerneutvikling. Konsekvenser ved mild jodmangel kan være lavere IQ og dårligere leseferdighet hos barnet. Dette er alvorlig på befolkningsnivå. Moderat jodmangel i svangerskapet kan føre til ADHD, autisme, hørselshemming og veksthemning hos barnet. Ved alvorlig jodmangel kan kortvoksthet, mental utviklingshemming (kretinisme), døvhet, ufrivillige abort og uventet spedbarnsdød være blant de alvorligste følgene.

Hvem bør ta tilskudd?

Sårbare grupper i befolkningen er personer som i liten eller ingen grad, spiser eller drikker meieriprodukter. I og med at meieriprodukter bidrar med 80 % av det totale jodinntaket vårt, så er det ganske dramatisk hvis dette kuttes ut uten tanke på at det bør erstattes.
De mest sårbare gruppene er melkeallergikere eller de som ikke drikker melk av andre personlige eller helsemessige grunner. Personer som ikke tåler laktose, bør vurdere laktosefrie/-reduserte meieriprodukter. Veganere som ikke spiser hverken meieriprodukter, fisk eller egg er spesielt utsatte for jodmangel og bør ta tilskudd. Spesielt viktig er det for gravide og ammende, som har et større behov enn andre.

Hva med de som ikke tåler jod?

Nydiagnostiserte personer med dermatitis herpetiformis (DH) tåler jod dårlig. Inntak av jodholdig mat eller påføring av jod på huden vil fremprovosere et intenst kløende utslett. Først etter 2-4 år på glutenfritt kosthold, det vil si når man har blitt symptomfri, vil man kunne spise/påføre jod uten å få dette utslettet.
Men hvordan vil jodberikningsprogrammet påvirke denne gruppen? Foreløpig er programmet i et så tidlig stadium at det vil være vanskelig å si noe om konsekvensene.
Mest sannsynlig vil det fortsatt være salt uten jod å få kjøpt, men hva med glutenfrie brød og bakervarer, vil de også anbefales å berikes med jod? De aller fleste av de som spiser glutenfritt har jo også behov for mer jod, og det er derfor nyttig å berike disse brødene også. Men vil den økte mengden jod i disse bakervarene være nok til å gi en reaksjon hos de nydiagnostiserte DH-pasientene? Og hva er nedre toleransegrense for jod i denne pasientgruppen?
NCF vil følge nøye med på hva som skjer i forhold til jodberikingsprogrammet, og hvordan den økte jodmengden i enkelte matvarer vil påvirke disse pasientene som må spise jodredusert i flere år etter en DH-diagnose.
Samtidig vil vi understreke at vi støtter helsemyndighetens jodberikningsprogrammet og den viktige jobben de gjør for å øke jodstatusen hos nordmenn slik at vi begrenser de negative konsekvensene jodmangel kan føre til.

Usikker på om du får i deg nok jod? 
Prøv jodkalkulatoren fra melk.no

Torsk og annen saltvannsfisk er svært rike på jod. Fiskekaker og andre fiskeprodukter er også bra å spise for å få i seg jod. 

Denne artikkelen ble først publisert i glutenFRI 3-2025.