Strenge krav til dyrking av glutenfri havre

Tekst og foto: Tone Amundsen Nyvold

Vi befinner oss i idylliske omgivelser øst i Agder, og sola stråler fra blå himmel denne augustdagen. Havren står gul og fin på jordet, og skal snart treskes. Hogne Prestegård er sannsynligvis den bonden i landet som har lengst erfaring med å dyrke glutenfri havre. Han startet med å dyrke bokhvete tidlig på 1990-tallet. Det er som kjent glutenfritt, og etter hvert så han også muligheten for å dyrke ren glutenfri havre.

Det ble et tett samarbeid med forskere innen både landbruk, cøliaki og med NCF.  I dag driver han Agder Korn AS, og tar også inn glutenfri havre fra flere bønder i området som driver glutenfritt. En av dem er Rolf Bauge, som også er til stede i dag. Og alle bøndene følger fortsatt kravene til trygg glutenfri havreproduksjon som ble utarbeidet i samarbeid med fagrådet i NCF.

Historisk tilbakeblikk

Det var en stor nyhet i det glutenfrie miljøet da man kunne inkludere glutenfri havre i kostholdet. Den første tiden var det kort mellom jord og bord, for interessen for å utvikle glutenfrie oppskrifter og produkter var stor. Og Prestegård hadde et nært samarbeid med både bakeledere i NCF og med industrien, med Åsta Ellingsen fra Toro, i spissen. 

I maskinhallen sin har Prestegård lagt fram gamle utklipp som dokumenterer noe av historien fra den spede begynnelse på 90-tallet. Her finner vi blant annet bildet av de første havredyrkerne i Agder og Vestfold sammen med våre etter hvert godt kjente professorer, Trond Halstensen og Knut Lundin, som ble publisert medlemsbladet i 1999.

Høye krav til bonden

Ren havre anses som glutenfri, men i en vanlig havreproduksjon er det stor kontamineringsfare fra andre glutenholdige kornsorter. Å produsere glutenfri havre stiller derfor høye krav til bonden.

– Vi har fått inn det beste rene såkornet i Norge fra Strand Unikorn, sier Prestegård.

Kontamineringen kan nemlig skje allerede der man sorterer såkorn. Dersom man får rester fra andre kornsorter i såkornet sitt, blir det en stor jobb å luke ut de glutenholdige kornaksene fra jordet.

– Vi sår også med litt større avstand enn det som er vanlig. Da får vi mindre problemer med legde og sopp, og trenger ikke sprøyte kornet, forteller Prestegård.

– Vi har kun funnet ett fremmed strå per mål, så den varen vi leverer, den kan vi stå for.

– I tillegg må jeg leie inn fagfolk for å være med å gå manngard i åkeren. Vi bruker folk fra Norsk Landbruksrådgivning (NLR), som sammen med oss bønder bruker et par uker på å saumfare 1200 mål. Da går vi 30 000 skritt om dagen, så det kjenner vi godt i beina, smiler han.

– Det er jo som å lete etter nåla i en høystakk, sier Rolf Bauge.  Men heldigvis går de manngarden på et nøye planlagt tidspunkt, der ugresset eller de fremmede kornaksene rager over havren i høyde, så da ser man med en gang om det er et fremmed korn.

– Vi har kun funnet ett fremmed strå per mål, så den varen vi leverer, den kan vi stå for, sier Prestegård med stolthet, og viser fram rapporten fra NLR Sør.

Må ha egne maskiner

Videre er det stor kontamineringsfare fra andre kornslag ved tresking, tørking og transport dersom redskapene også brukes til glutenholdige kornslag. Derfor må maskiner, siloer og korntørke være helt rene for glutenholdige korn. Da er det trygt å ha en helt glutenfri gårdsdrift, slik som Prestegård har.

For å ikke utarme jorda, må en bonde bytte litt på hva som dyrkes på jordene hvert tredje år, men for Hogne og de andre glutenfrie havrebøndene, er det ikke mulig å dyrke hvete eller annet korn i vekstskiftet.

– Jeg dyrker timotei og gressfrø i tillegg til glutenfri havre, sier Prestegård.

I år har han også dyrket åkerbønner som både er gode og næringsrike, og har den egenskapen at de forbedrer jorden samtidig. Han er opptatt av jordhelse og driver regenerativt landbruk, forteller han.

Det vil si at han legger vekt på å tilbakeføre organisk materiale til jorda. Og bruke lette maskiner der han kan, benytte ulike former for fangvekster for å hindre avrenning og bidra til å øke det biologiske mangfoldet. Men han driver ikke økologisk.

Tester havren

– Når havren er tresket og tørket sender vi en råvareprøve til Eurofins, et laboratorium som tester varen for gluten, sopp og toksiner. Først når en tredjepart har funnet varen vår akseptabel, så leverer vi til mølla, som da kjører sine egne laboratorieprøver, forteller Hogne Prestegård.

– For all denne ekstra jobben, så får vi kanskje 20 øre ekstra for kiloen, forteller Hogne. Og prisen er ofte avtalt lang tid i forveien, så det er ikke lett å justere for økte strømutgifter eller lignende forteller han.

Hogne Prestegård brenner heldigvis for å dyrke god og glutenfri havre – og det er vi glade for!