Ultraprosessert mat – verre enn sitt rykte?

Tekst: Lise Friis Pedersen, rådgiver ernæring

Dette advarer United European Gastroenterology (UEG) mot i en nylig lansert rapport, The Survey of Digestive Health Across Europe. Inntaket av ultraprosessert mat har hatt en kraftig økning de siste tiårene, og i dag står denne typen mat og drikke for mellom 60 og 75 % av den moderne europeers gjennomsnittlige energiinntak. Ultraprosessert mat inneholder ofte mye mettet fett, transfett, sukker og salt i tillegg til ulike typer tilsetningsstoffer (e-stoffer). Blant annet så kommer 90 % av tilsatt sukker i kosten fra denne typen mat og drikke. Mye tyder på at et høyt inntak av denne typen mat og drikke kan gi flere ulike sykdommer.
 

Mye tyder på at et høyt inntak av denne typen mat og drikke kan gi flere ulike sykdommer.

Karlegging av europeeres mage- og tarmlidelser

I rapporten har UEG sett på den store økningen i mage- og tarmlidelser i de europeiske landene, noe de ønsker oppmerksomhet rundt. Det følger også en handlingsplan med denne rapporten som de ulike beslutningstakerne rundt omkring i Europa kan bruke som et verktøy i sin helsekommunikasjon, men også i sitt samarbeid med ulike matvareprodusenter. Målet med rapporten og handlingsplanen er å jobbe for en sunnere befolkning og lavere helseutgifter. Disse dokumentene ligger åpent og kan lastes ned for de som er interessert (se nederst på siden). UEG sin rapport og handlingsplan er støttet og anbefalt av andre medisinske foreninger, pasientorganisasjoner, frivillige organisasjoner og flere ledende eksperter innen ernæring og indremedisin. En av initiativtakerne til rapporten, professor Markus Peck, sier følgende: EU og de europeiske landene må jobbe for en endring i måten vi mennesker kjøper og forbruker mat. Vårt mål bør være å oppnå en felles europeisk endring mot sunnere kosthold innen 2050. Dette krever en dobling i forbruket av frukt, grønnsaker, nøtter og belgfrukter og en halvering av forbruket av rødt kjøtt og sukker i løpet av de neste 30 årene. I flere land har helsemyndighetene nå fokus på å promotere et høyere inntak av uprosessert eller lite prosessert mat på bekostning av den ultraprosesserte maten.

Ny kunnskap om industriell bearbeiding av mat

I 2019 publiserte Food and Agricultural Organization (FAO) en rapport der de så på sammenhengen mellom ultraprosessert mat, matkvalitet og helse. I rapporten sier de blant annet: Matmyndighetene har ikke tatt hensyn til at industriell bearbeiding av mat har endret råvarenes egenskaper slik at menneskenes helse blir påvirket. Det har heller ikke vært noe tema i internasjonale og nasjonale retningslinjer og kostholdsanbefalinger, som er utarbeidet for å bedre befolkningens kosthold og helse. Inntil nylig har dette heller ikke vært noe tema i helse og ernæringsforskningen.

I forbindelse med utarbeidingen av rapporten har også FAO utviklet et klassifiseringssystem, NOVA, som fordeler matvarer i fire grupper grunnet på hvor mye de er prosessert (se nederst i artikkelen).

Ultraprosessert mat og helseutfordringer

Allerede for 10 år siden brukte brasilianske forskere begrepet ultraprosessert mat for første gang. Siden da er det blitt mer og mer klart at denne typen mat og drikke kan gi flere ulike sykdommer og plager som fordøyelsessykdommer, betennelser, overvekt, hjerte- og karsykdommer og ulike former for kreft.

Ultraprosessert mat kan gi fordøyelsessykdommer og betennelse

Mye tyder på at et kosthold med mye ultraprosessert mat kan gi økt risiko for å utvikle en rekke kroniske fordøyelsessykdommer, blant annet inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt, irritabel tarmsyndrom (IBS) og sykdommer relatert til inntak av hvete. Fordøyelsessykdommer er veldig vanlig i den vestlige verden, og man regner med at i Europa alene dør det i underkant av 900 000 mennesker årlig (2008) av sykdommer relatert til dette. UEG mener at disse sykdommene får liten forståelse, oppmerksomhet og forskningsmidler sammenlignet med andre disipliner.

Ultraprosessert mat kan gi overvekt

Dårlige matvarevalg, med et høyt inntak av ultraprosessert mat, kan stå bak den overvektsbølgen vi ser i den vestlige verden. Over halvparten av den europeiske befolkningen over 18 år er overvektige eller fete. En av tre skolebarn er overvektige og 75 % av disse tar overvekten med seg over i voksenlivet. Overvektsrelaterte sykdommer gir store helsekostnader og samfunnsmessige utfordringer, og et til dels dårlig og forkortet liv for de det gjelder.

Hjerte- og karsykdommer

Selv om det er for tidlig å konkludere, er det mye som tyder på at et høyt inntak av ultraprosessert mat gir høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Flere ulike faktorer kan ha en innvirkning; hvor sunt sluttproduktet er, hvilke og hvor mye tilsetningsstoffer er det i maten og hvordan maten er varmebehandlet.

Har sammenheng med økt kreftrisiko

Flere studier viser at inntaket av ultraprosessert mat har sammenheng med utvikling av kreft, og jo høyere inntak av ultraprosessert mat jo høyere kreftrisiko. Eksempelvis gir 10 % økning av ultraprosessert mat i kostholdet en 12 % økning i kreftrisikoen. Endring mot sunnere matvaner kan redusere unge menneskers risiko for å få tykktarmskreft i voksen alder med 70 %.

Hvordan takler tarmfloraen vår den ultraprosesserte maten?

Tarmfloraen, kroppens viktigste organ, har vist seg å bety mye for mennesket (se høyre meny). En variert og god tarmflora er en indikasjon på god helse og sunn tarm. Forskning viser at personer med irritabel tarm, cøliaki, diabetes type 1, overvekt og diabetes type 2 har en dårligere tarmflora med mindre variasjon enn friske personer. Et typisk vestlig kosthold, med en stor andel ultraprosessert mat, gir negative endringer i tarmfloraen som igjen kan føre til betennelse i kroppen. Det dårlige miljøet som skapes i tarmen når man spiser ultraprosessert mat gir grobunn for mikroorganismer, som igjen kan gi ulike former for inflammatoriske sykdommer. Ubearbeidet og fiberrik mat, som frukt, grønt og fullkorn gir en sunn og variert tarmflora og god tarmhelse.

Er tilsetningsstoffer som brukes i maten skadelige?

Tilsetningsstoffer tilsettes for at den ultraprosesserte maten ikke skal bli dårlig, se pen ut, ikke skille seg, oppnå en viss tykkelse, ha en fin farge og smake godt. For eksempel så blir magre og sukkerfrie meieriprodukter som lettyoghurt tilsatt fortykningsmidler og søtstoffer. Når matmyndighetene friskmelder tilsetningsstoffer (e-stoffer) ser de vanligvis ikke på den effekten disse stoffene kan ha på tarmfloraen. Nyere studier viser at tilsetningsstoffer kan gi en dårligere tarmflora og betennelsestilstander i tarmen.

Framtidens kostholdsråd fraråder ultraprosessert mat

Brasil var det første landet (2014) som oppfordret til å begrense inntaket av ultraprosessert mat i sine ernæringsråd. Canada slo følge med sin nye matvareguide i 2019. Der advarer de mot denne typen mat som ikke bør være en del av et sunt kosthold: De siste årene har tilgjengeligheten og forbruket av ultraprosessert mat økt betydelig, og er satt i sammenheng med økningen i overvekt, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og visse kreftformer. Denne guiden er veldig nytenkende siden den inneholder advarsler om hva man ikke bør spise, i motsetning til tidligere guider som kun sier hva man bør spise.

Angår dette cøliakere?

Association of European Coeliac Societies (AOECS), NCF sin europeiske paraplyorganisasjon, er en av pasientorganisasjonene som støtter UEG sin rapport og har videresendt pressemeldingen til de europeiske cøliakiforeningene. De er som mange andre bekymret for den utviklingen vi ser i forhold til mengden ultraprosessert mat som omsettes på det europeiske markedet, og de sykdommene et høyt inntak kan føre med seg. I tillegg er en stor andel av den glutenfrie maten som er på markedet i dag ultraprosessert, noe som ikke akkurat gjør saken noe bedre.
 

En stor andel av den glutenfrie maten som er på markedet i dag er ultraprosessert.

Videre forskning

Det er viktig å identifisere hva det er ved matvareforedlingen som gir negative helseeffekter. Hva er det med ultraprosessert mat som gjør den så mye usunnere enn naturlig og uforedlet mat? Hva er det som gjør at tarmfloraen blir skadelidende og hvorfor kan den typen mat føre til overvekt og sykdom? Og hvis det er slik at ultraprosessert mat er så dårlig for oss som mange forskere mener, hvordan bør vi, helsemyndighetene og matvareprodusentene gi råd, handle og regulere?

Se også:

NOVA klassifiseringssystem, Food and Agricultural Organization (FAO)

NOVA klassifiserer mat i fire grupper utfra i hvilken grad de er prosessert:

Gruppe 1: Uprosessert og minimalt prosessert mat
Uprosessert mat er slik det høstes i naturen, for eksempel korn, frukt, grønnsaker, bær, frø, nøtter, sopp, rent og ubearbeidet kjøtt og fisk, melk, egg og vann. Minimalt prosessert mat er naturlig mat som er bearbeidet med metoder som; fjerning av uspiselige deler, tørket, knust, malt, oppdelt, filtrert, stekt, kokt, fermentert, pasteurisert, avkjølt, fryst, hermetisert og vakuumpakket.

Gruppe 2: Prosesserte kulinariske ingredienser
Dette er råvarer fra gruppe 1 som krever litt mer bearbeiding før de kan brukes i matlagingen. Likevel er disse produktene naturlige. Eksempler er salt, sukker, honning, smør, olje og fett. Disse råvarene brukes sjelden alene, men som en ingrediens i mat.

Gruppe 3: Prosessert mat
Inkluderer hermetisert mat tilsatt salt, sukker olje eller tilsvarende. Skinke, bacon, kjøttpålegg, fiskepålegg, ferskt brød uten tilsetningsstoffer og ost. Rett og slett matvarer som er fremstilt ved bruk av råvarer i gruppe 1 og 2.

Gruppe 4: Ultraprosessert mat
Er industrifremstilt og inneholder råvarer som er endret av kjemiske prosesser, deretter tilsatt smaker, farger, emulgeringsmidler og andre kosmetiske tilsetningsstoffer (e-stoffer) fremstilt i laboratorier. Ultraprosessert mat inneholder ofte vegetabilsk olje, sukker og stivelse og likner ikke på de opprinnelige råvarene. Som oftest er det mange ukjente ingredienser i denne typen mat og ingrediens-listene er lange. Eksempler på ultraprosessert mat er ferdigmat, posemat, fryste middagsretter, brus, energidrikker, godteri, kjeks, kakemikser, frokostblandinger, iskrem, margarin og snacks.