– Cøliakien ble mitt levebrød

En alvorlig fysisk og psykisk knekk ble starten på noe nytt og givende for Øyvind Engen. Som Cøliakikokken formidler han både matglede og livsglede til et takknemlig publikum.

✎ Tone Amundsen Nyvold 📷 Privat

alt – Den viktigste glutenfrie deigen er bolledeigen, sier Øyvind Engen, også kjent som Cøliakikokken.
– Det er mulig at ernæringsfysiologene ikke er enige med meg, men tenk deg når du går inn på et bakeri med familien. Alle de gode duftene fra hvetebakst og wienerbrød – er duften av alt som vi ikke kan spise. Derfor er det så viktig å da kunne fylle huset med duften av godt bakverk hjemme. For matglede og livsglede må gå hand i hand, forklarer Engen med et smil. Han husker selv hvor kjip den følelsen var da han som 35-åring var nydiagnostisert, og tenker at man kan multiplisere de følelsene mange ganger for et barn med cøliaki.

Fra pub til bakekurs

Øyvind vokste opp i havgapet, på Hadseløya i Vesterålen. Her fikk han pågangsmot, nordnorsk humør og ståpåvilje inn med morsmelka. Som barn var han igjennom 18 operasjoner på grunn av medfødt klumpfot på begge føttene, men lot ikke det stanse seg. Som 23-åring kjøpte han en pub på øya og jobbet der døgnet rundt i tretten år. I sommersesongene hadde han hjelp av innleide kokker, og lærte mye av dem. Selv tok han aldri fagbrev som kokk, og det er han åpen om.
– Men etter å ha stått på et kjøkken i 13 år, så føler jeg meg trygg på at jeg har noe å lære bort, sier han.

Totalt har han over 20 år i serveringsbransjen bak seg. Han ble hotellsjef og følte seg på toppen av karrieren med to jobber og eget hus på øya. Men så kom helseplagene snikende. Var det stress, magesår eller hva? Heldigvis hadde han en grundig lege, som sendte ham på gastroskopi, og i 2009 fikk han diagnosen cøliaki.

– Jeg hadde ikke noe forhold til cøliaki. Jeg hadde sikkert laget 40 000 pizzaer i årene på puben, men hadde aldri fått spørsmål om glutenfri pizza!
Omstillingen til en glutenfri hverdag ble svært utfordrende, både privat og i forbindelse med jobb.

Øyvind Engen ble langtidssykmeldt og kunne ikke fortsette som hotellsjef. Deretter skulle han prøve å stå på kjøkkenet på puben og lage glutenholdig mat, samtidig som han skulle spise seg frisk. Det gikk dårlig. Han har også vært igjennom lungekollaps og hjertestans, og lever i dag med fibromyalgi og smerter i tillegg til cøliakien.

– Jeg fikk en knekk, både fysisk og psykisk. Men det ble også starten på noe nytt, sier Engen.

Et nytt kapittel

Da helsa tvang ham til å slutte i jobben, måtte han se seg om etter et nytt levebrød. Rundt 2010 føltes det lurt å satse på oljen, så den selvlærte kokken tok en bachelor i petroleumslogistikk. Men da han var ferdig, kom oljekrakket, og jobbene forsvant.

– Det var tre bortkasta år, men jeg som var vant til lange dager på puben, fikk mye fritid som student. Så da ble det en omskolering i glutenfri bakst, kan du si.
Med kjøkkenmaskin, digital vekt og en kalkulator begynte han å eksperimentere med glutenfri baking på sitt eget kjøkken.

– Det er mange kilo deig som har gått i søppelbøtta, og det har kommet noen nordnorske gloser som ikke egner seg på trykk. Jeg har til og med kasta en brødbakemaskin rett i søpla – for det var umulig å få ut brødet, smiler han.

Ti-års jubileum

Etter hvert fikk Øyvind Engen dreisen på den glutenfrie bakingen, og i 2015 dristet han seg til å dele noen av oppskriftene under navnet «Cøliakikokken», og deretter har det bare ballet på seg. Nå er han aktuell med sin tredje glutenfrie bakebok. Bøkene gir han ut på eget forlag, og forteller at han har solgt over 7000 bøker totalt.

– Det å gi ut bøker uten et forlag i ryggen er krevende. Men bøkene mine er veldig ærlige, og jeg står bak alle oppskrifter, tekst, bilder, korrektur og layout selv. Iblant har jeg tenkt at jeg skulle ønske at jeg var bedre til å ta bilder, men jeg får tilbakemeldinger på at folk er glade for at jeg ikke har så glansede bilder. For når de baker, så ser de at resultatet ligner bildene i min bok, forklarer han.

– Jeg er per i dag ikke fysisk kapabel til å jobbe hundre prosent, men mitt virke som Cøliakikokken er min måte å skape min egen arbeidsplass på, sier han.

En liten skive loff

I februar 2026 er det også ti år siden han han holdt sitt første glutenfrie bakekurs, og siden da har han hatt over 1500 personer på kurs.

– Å holde kurs er det jeg liker aller best. Jeg får møte mennesker og ser hvor mye det betyr for dem, sier han, og forteller om et møte med en liten gutt som gjorde inntrykk.

På et arrangement i regi av NCF Trøndelag traff han en mor som hadde med seg gutten sin på seks år. Gutten hadde hatt cøliaki i to år, men levde på knekkebrød fordi han ikke likte glutenfritt brød. Øyvind hadde med seg smaksprøver på sin glutenfrie loff, og spurte om gutten ville smake.

Gutten hadde hendene i lomma og kikket skeptisk opp, og spurte på umiskjennelig trøndersk: «E’n glutenfri?»
– Ja, svarte Øyvind.

«Nei, æ like itj glutenfritt», sa gutten og rygget to skritt tilbake.

Øyvind hadde smurt på loffskivene med smør og syltetøy, og lot bare fatet stå der foran gutten, mens han snakket ufortrødent videre med moren. Etter en liten stund, kom det en liten hånd fram og tok en halv skive med glutenfri loff. Gutten tok prøvende en liten bit av skiva. Deretter strakte han hånden ut igjen og tok den neste halve skiven også. Og mens han stod og tygde, sa han: «Har du meir?»

– Mora stod der med gledestårer i øynene, og det var da jeg forstod hvor viktig dette er, sier Øyvind.

Mat som medisin

I dag reiser Øyvind rundt i helgene og holder åttetimers kurs som gjerne varer i ni, og får tilbakemeldinger fra deltakere som sier at de har fått et nytt liv. Mange har barn med cøliaki.

– Det å kunne lære foreldre å bake god og næringsrik mat til sine barn opplever jeg som meningsfullt og viktig. Spesielt når man vet at vår mat er vår medisin, sier Øyvind.

Når det lar seg gjøre, så pleier han å bake et brød på torsdag. Slik at de som kommer på kurs på lørdag får utdelt en halv brødskive med smør og litt syltetøy. Og så spør han om det var godt.
– Ja, herregud så godt det var, svarer de. Og da sier jeg at nå har du smakt på et tre dager gammelt brød. Jeg vil bryte den myten om at glutenfritt brød blir tørt dagen etterpå, forteller Øyvind.

alt – I dag skal vi både flire og gråte, bruker jeg å si. Du vet, jeg er jo fra Nord-Norge, og er litt stor i kjeften, sier han med et stort smil.

– Mange har følt seg som dårlige foreldre fordi de ikke klarer å lage mat til barna sine. Men når de reiser hjem med deilig nystekt brød, polarbrød, boller og kanelsnurrer og tårer i øyekroken, da vet jeg at jeg gjør noe riktig. Det er ikke det at folk gjør så store bakefeil – de gjør små feil som får store konsekvenser. Og den mest typiske er at de tilsetter for mye mel, avslører Cøliakikokken.

Glutenfri kjærlighet

Ved et av livets forunderlige sammenfall traff Øyvind den store kjærligheten nettopp på en glutenfri messe i Lillestrøm. De møttes i februar 2016, og i juli samme år kjøpte de hus på Heimdal utenfor Trondheim. Siden har de også fått en liten datter, som i dag er seks år gammel. Kona Cindy er hans viktigste støttespiller, og stiller særlig opp når helsa ikke spiller på lag. I disse dager har hun hjulpet til med pakking av den nye bakeboka. Alle bøker selges via egen nettbutikk.

– I de tre, fire siste årene har spesielt dette med barn og cøliaki truffet pappahjertet mitt dypt. Jeg føler meg privilegert som får jobbe med noe som betyr så mye for så mange, sier Engen.

Det viktigste han i dag vil formidle er at det kan bli en lykkelig historie av noe som i utgangspunktet var veldig tungt, både fysisk og psykisk.

– Den knekken gjorde meg sterkere, det er jeg i dag veldig glad og takknemlig for. Min sykdom har blitt min styrke, avslutter Cøliakikokken.

Denne artikkelen ble først publisert i glutenFRI nr. 4-2025