– Jeg har hatt cøliaki hele livet

✎ Tone Amundsen Nyvold

Jeg har nok hatt cøliaki hele livet, men det tok litt tid før de fant ut av det. Jeg hadde mye vondt i magen,og foreldrene mine har fortalt at det var veldig mye skriking, så jeg var nok en slitsom unge de første årene, sier Lars Agnar. 

Det kan mamma Elisabeth Hjelmeset, skrive under på. I samme periode var faren Oddbjørn Hjelmeset en av verdens beste skiløpere, og var mye på farten. Først som 3-åring fikk Lars Agnar endelig diagnosen, og etter bare én uke på glutenfri diett, så oppevde foreldrene at han ble et helt annet barn. Siden da har han levd strengt glutenfritt. Og savner ingenting, for han kan ikke huske hvordan glutenholdig mat smaker. 

– Hvordan har det vært å vokse opp med cøliakidiagnosen?

– Det har ikke egentlig plaget meg. Men jeg har kjent på følelsen av å være «han som alltid var til bry». Jeg har alltid vært han som har hatt med egen mat eller kake i bursdager og andre tilstelninger. Og det har ikke vært gøy å være han som må takke nei til en Kvikklunsj. Men vennene mine vet at det er sånn. 

– Nå har jeg bestemt meg for å «eie» det at jeg har cøliaki. Det er ikke noe stort problem, og det er alltid hyggelig når jeg møter andre som også har det. Det er jo flere som har utfordringer med at de ikke tåler for eksempel melk, egg eller gluten.

En litt for stor matpakke

– Hvordan er det å reise når du har cøliaki? 

– Jeg har jo vært på mange ferieturer med familien, og da leier foreldrene mine stort sett leilighet, slik at vi kan lage mye mat selv. Men jeg husker at spesielt i Frankrike var det vanskelig å få tak i glutenfri mat til meg når vi skulle gå ut og spise. Så da lagde mamma glutenfri pizza til meg, som jeg hadde med på restaurant i en matboks.

– Men ved en anledning var vi i italienske Cogne, og der hadde mamma funnet fram til en glutenfri restaurant. Jeg er vant til at det kanskje er et par glutenfrie valg på menyen, så det var nesten litt overveldende at jeg fikk så mye å velge mellom. 

– Hva slags erfaringer har du med flyplasser?

– Det er vanskelig å finne noe glutenfritt på flyplasser. Mitt tips er å ta med deg en litt større matpakke enn det du tror du klarer å spise opp, for da er det ikke krise om flyet plutselig skulle bli mange timer forsinket. Det har jeg opplevd selv. 

Mitt tips er å ta med deg en litt større matpakke enn det du tror du klarer å spise opp, for da er det ikke krise om flyet plutselig skulle bli mange timer forsinket.

Baker brød selv

Det siste skoleåret har Lars Agnar kombinert studier i idrett i Lillehammer med det å selv være toppidrettsutøver. Han bor i kollektiv sammen med tre kamerater. 

– Jeg har vært bortskjemt med at mamma har bakt brød til meg, så etter at jeg flyttet for meg selv, har jeg begynt å bake selv hver andre eller hver tredje dag.

20-åringen høres forbausende fornuftig ut, når han forteller at han forsøker å handle alt han trenger for en uke om gangen. Det går i kjøtt, fisk, kylling, ris, pasta og poteter. Og middag lager han gjerne i så store porsjoner at han har restemat til lunsjen dagen etter, for eksempel lasagne eller kylling og ris. – Da har jeg et kjempegodt måltid etter trening.

– Hvordan er det å bo i kollektiv når du har cøliaki?

– Det går veldig greit. Vi har jo hver vår hylle i kjøleskapet, og så har jeg mitt eget smør og fjøl og egen plass på benken.

– Hvordan reagerer du hvis du skulle få i deg gluten? 

– Jeg har ikke hatt et glutenuhell på 10 år. Men jeg husker at det er som å få en firedagers omgangssyke, så det er jo noe jeg vil unngå. 

20-åringen er nok over middels interessert i mat og matlaging.
–  Det begynte med et program med Eyvind Hellstrøm. Han er jo den klassiske TV-kokken. Og så ble det andre  matprogrammer, som Masterchef og Firestjerners middag. Det er min «guilty pleasure». Jeg blir veldig inspirert av å se hva de lager, sier Lars Agnar. Og ramser opp flere kjente kokkefavoritter: Tom Victor Gausdal, Jonathan Romano og Ole Martin Alfsen.

– Jeg har kokebøker fra flere av disse, men de blir brukt litt for sjeldent. På dager jeg har fri, eller ikke har trening på kvelden, så kan jeg godt lage noe som tar litt tid. Men som idrettsutøver må jeg få i meg mat så fort som mulig etter trening. 

– Jeg har ikke hatt et glutenuhell på 10 år.

Vinnerinstinkt i familien

Nordmenn flest ble kjent med den sympatiske unge gutten i første sesong av NRK-programmet Familiens ære, som kom på TV i fjor. Konseptet gikk ut på at seks kjente idrettsfamilier skulle konkurrere med hverandre. 

– Det var veldig gøy å delta i Familiens ære. Jeg har jo vokst opp med å se Mesternes mester, og jeg syntes det virket som et kult konsept. Det var veldig fine folk som var med, og jeg følte vi fikk en god relasjon til alle. Det var morsomme konkurranser, og vi fikk prøvd oss på noen nye ting. 

– Hvordan var det å konkurrere sammen med faren sin? 

– Jeg og pappa har et veldig tett forhold, men det er også han jeg kan bli mest sur på i hele verden. Vi  har jo et vinnerinstinkt, men det hadde jo de andre der også.

For de som ikke så den spennende finalen på Familiens ære, så lå altså far og sønn Hjelmeset klart an til å vinne. Helt til far Hjelmeset ble litt usikker på veien til målet og tok en ekstra sving – til tv-seernes og Lars Agnars fortvilelse. 

– Du var ikke så blid på faren din akkurat da? 

– Nei, det var terningkast 0 på han der, da altså. Akkurat der og da var det som å tape i VM, men så gikk det et par minutter, og så gikk det over. Det var jo en fin opplevelse å være med, forteller Lars Agnar.

Han har en eldre søster og en yngre søster, og vinnerinstinktet er det visst flere i familien som har.

– Vi har gitt opp brettspill, for å si det sånn. Men vi blir fort venner igjen, smiler han.

Ekstraservice

Som mange foreldre til barn med cøliaki, så har også foreldrene til Lars Agnar vært gode til å tilrettelegge for ham. Mens  mamma Elisabeth har bakt glutenfrie brød og kaker, er det pappa Oddbjørn som alltid er med på mesterskap, og tar ansvar for at sønnen får i seg trygg og næringsrik glutenfri mat. 

Før avreise til Junior-VM ble en stor metallkasse fylt med glutenfrie tørrvarer som pasta og mel. Samt kjeler, brødformer og en elektrisk kokeplate, i tilfelle det ikke skulle være tilgjengelig kjøkken for pappa Hjelmeset. Kassen ble sendt med smøretraileren, og så hentet Oddbjørn den når de kom fram. 

– For å prestere best mulig må jeg spise mer enn bare ris og salat. Pappa bor i leilighet og lager mat til meg. Og så kommer han bort til hotellet der jeg bor med resten av laget, og leverer maten til meg, forteller Lars Agnar. 

– Hva spiser du da? 

– Det blir mye pasta, og kjøtt osv. Pasta er jo lett å ta med, så jeg spiste mye av det under Junior-VM tidligere i år, forteller Lars Agnar.

– Jeg liker også å spise middagsrester til lunsj dagen derpå. Ellers spiser jeg vel ganske vanlig, og følger normale kostråd med fem om dagen og slikt. Og så koser jeg meg i helgene med «de tre store».

– De tre store?

–  Ja, burger, taco og pizza!

Allsidig idrettsutøver

Med en far som heter Oddbjørn Hjelmeset, så er det ikke så overraskende at også Lars Agnar hevder seg internasjonalt i skisporet. Men som liten ble Lars Agnar skuffet da han skjønte at faren var skiløper. Han syntes ikke det var noe særlig til yrke, sammenlignet med det å være politi eller brannmann. Og det var ikke nødvendigvis gitt at det var langrenn han skulle satse på. Lenge var det fotball som stod i fokus, men etter hvert ble det friidrett og langrenn. Som 13-åring gikk han Ungdommens Holmenkollrenn. Det er det eneste nasjonale rennet når du er 13 år, og en stor greie. De 150 første som kom i mål, fikk premie. Lars Agnar var ikke blant dem, og syntes det var skikkelig kjipt. 

– Men så kom jeg på 3. plass året etter. Jeg tok et kjempesprang da jeg var 14, forteller Lars Agnar.

Og etter det har han en imponerende merittliste både i friidrett og langrenn. Sommeren 2017 tok han medalje i 3000 meter under ungdoms-OL i Ungarn, og følte at han var i sitt livs form. Men sommeren 2018 var det noe som ikke stemte, og de gode resultatene uteble. 

– Det var en kjip følelse. Jeg gjorde det dårlig på trening, og følte jeg hadde tatt to-tre steg tilbake. Til slutt ble det oppdaget at jeg hadde gått hele sommeren med kyssesyke, så det forklarte den dårlige formen.

Opptur i Junior-VM

Vinterens Junior-VM i Finland i februar i år ble imidlertid en stor opptur for Lars Agnar. Med sølv på sprint og gull i stafett.

– Jeg har prestert jevnest som distanseløper, men jeg hadde et håp om at jeg også kunne prestere i sprint. Jeg følte meg fin i prologen, og visste at jeg på en god dag kunne bli kvalifisert til finale. 

– Den følelsen å komme i mål på sprinten, og føle at jeg hadde fått det beste ut av den dagen og at jeg hadde slått svensken i spurten. Det var en deilig følelse. Det var finske Niilo Moilanen som vant, og han var det ikke noe å gjøre med. Men jeg var veldig fornøyd med å være «best of the rest», sier Lars Agnar. 

På lagstafetten stilte Norge med et sterkt guttelag, og Lars Agnar gikk ankeretappen. 

– Vi hadde en luke, og jeg økte hele veien. Det var en utrolig deilig følelse å gå de siste 500 meterne inn til mål. Noe av det beste med å konkurrere, er den følelsen når du kommer i mål. Og det å vinne gullmedaljen som et lag, det var veldig kult!

– Jeg har fått smake litt på seniorlivet allerede, og gleder meg veldig. Jeg tok et stort steg tidligere i år, og jeg er veldig spent på fortsettelsen, sier den sympatiske unge idrettsutøveren. 

Artikkelen ble først publisert i glutenFRI nr 2 2021, oppdatert 29.11.2021