– Livet er ikke over selv om man har fått cøliaki

✎ Nina Sævik
📷 @alinapavlinina

Det er kanskje ikke så rart at Bendik Ramsfjell (26) har endt opp med å spille på landslaget i curling – når både pappa Bent Ånund og onklene Eigil og Harald har gjort det samme i sin tid. I tillegg spiller Bendik i dag sammen med fetteren Magnus. Ramsfjell har med det blitt et kjent etternavn i curling-Norge.

– Ja, vi er nok en liten curling-familie. Eplet faller ikke så langt fra stammen, smiler Bendik. Første gang Bendik prøvde curling, var han i 6 års-alderen. Det begynte så smått med curling-bursdager, og så ble han selvsagt med pappa på trening. 

– Det var aldri sånn at jeg ble pressa inn i det, og jeg prøvde meg på flere andre idretter også, som svømming, fotball, tennis og volleyball. Men curling falt meg naturlig, og så ballet det bare på seg med sommercamper, utenlandsturneringer, junior-VM, student-OL – og nylig landslaget. 

Riktig mat og nok hvile

Bendik, som er født og oppvokst i Asker, bor i dag i Trondheim og jobber som rådgiver i Norconsult. Dagene går i ett med jobb og trening syv dager i uken. Riktig mat og nok hvile er dermed ekstra viktig for Bendik – noe han fikk kjenne på i forkant av cøliakidiagnosen i fjor vår. 

– Jeg var veldig trøtt og sliten, og tenkte ikke tanken på at det kom av maten jeg spiste. Første tanken var at jeg ikke fikk i meg nok mat, så løsningen ble at jeg spiste mer. På den tiden bodde jeg i studenthjem, hvor det gikk mye i brødmat. Vanligvis 
spiste jeg 12 skiver om dagen i tillegg til middag og havregrøt til kvelds – så med tanke på det jeg vet i dag, så er det ikke rart at energinivået var lavt, sier Bendik. 

– Jeg skjønte etter hvert at det var noe som ikke stemte, og spesielt da vi hadde en periode med rolige økter, og jeg fortsatt hadde lite energi. Det kunne ikke være mangel på næring som var problemet. Så da dro jeg til legen. Hun tok flere prøver,  deriblant en blodprøve som testet for cøliaki. Den slo ut positivt, og jeg fikk beskjed om at jeg mest sannsynlig hadde cøliaki. Noe jeg fikk bekreftet da jeg tok biopsi noen uker senere, sier Bendik. 

– Jeg skjønte etter hvert at det var noe som ikke stemte.

Lite utfordringer

Motivasjonen for å få tilbake energien var stor, og Bendik aksepterte raskt kostholdsendringene. Han fikk også god oppfølging hos Olympiatoppen. 

– Jeg registrerte alt jeg spiste i løpet av en uke, og sammen med en ernæringsfysiolog gikk vi gjennom kostholdet mitt. Hun ga meg råd om hva jeg burde spise mindre og mer av for å få i meg nok og riktig næring, sier han.

Etter et par uker på glutenfritt kosthold følte Bendik seg mer som seg selv igjen. Energien var tilbake, og han klarte å trene mer. 

– Var det noe du syntes var utfordrende?

– Nei, egentlig ikke, men jeg er nok ganske disiplinert av meg. Alternativet hadde vært å føle seg konstant sliten, og det er ikke et godt alternativ. Kort og greit er det egentlig et ganske enkelt valg spør du meg. Så jeg hadde stor motivasjon, det  handler jo om å ta vare på seg selv.

– Jeg kan selvsagt savne å stikke innom REMA 1000 og kjøpe skolebrød, og når jeg er ute og reiser er ikke det glutenfrie tilbudet så bra alltid. Hjemme i Norge synes jeg det er ganske enkelt å leve glutenfritt. Her bor jeg i egen leilighet hvor jeg har full kontroll, og når jeg drar hjem til familien er de flinke til å lage glutenfri mat. Venner kan fort si «åja, shit, dette inneholder gluten», men jeg føler at det er såpass trivielt at det ikke er noe jeg vil betegne som en utfordring i livet mitt. 

– Og selv om jeg kan savne noen desserter og pizzaen har blitt litt kjipere – så finnes det jo mye glutenfritt som også er veldig godt! Og det er enklere å velge når man spiser ute siden 2/3 av menyen som regel faller bort! I tillegg har jeg blitt sunnere siden jeg lager det meste fra bunnen av. Så livet er ikke over selv om man har fått cøliaki! sier Bendik med et smil. 

Lagspill, samhold og fascinasjon

På spørsmål om hva det er som gjør ham så interessert i curling, svarer han; lagspill, samhold og en fascinasjon for spillet. 

– Lagspillet er en stor del av curling – vi er veldig avhengige av hverandre, og hverandres spill påvirker alle. Så lagspillet og samholdet oss spillere imellom er det viktigste for meg, og så har jeg jo en fascinasjon for spillet som jeg ikke helt klarer å 
forklare hvorfor. Jeg bare liker curling, og så er det jo noe jeg mestrer, og det hjelper selvsagt. Landslagsgruppen som Bendik er en del av, er underlagt Norges curlingforbund. Gruppen har to lag, og Bendik spiller på andrelaget. Laget består av yngre spillere med litt kortere fartstid enn spillerne på førstelaget.

– Førstelaget deltok i årets vinter-OL i Beijing, mens Norges curlingforbund valgte å sende vårt lag til VM i Los Vegas i april, som var en god erfaring å ta med seg, sier Bendik. Her kom Bendiks lag på 10. plass. 

– Er det mange som spiller curling i Norge?

– I Norge er vi et lite miljø, og vi kan ikke kalle oss profesjonelle utøvere siden vi ikke er fulltidsutøvere, det er det for lite penger til. Vi skulle gjerne hatt flere sponsorer, men sånn som situasjonen er nå er vi fornøyde om vi omtrent går i 
null med reiser og andre kostnader og det vi vinner av pengepremier. Men til tross for at vi ikke trener fulltid, og har lite av midler, utøvere og ressurser, så har vi relativt gode prestasjoner. På en god dag kan vi slå lag i verdenstoppen. 

– I land som Canada, Sveits – og ikke minst Skottland, hvor curling kommer fra – er curling stort. De spiller fulltid, og har tid og ressurser til to-tre økter om dagen. Selv om curling ikke akkurat er helt sammenlignbart med andre store idretter, som fotball og basketball, så har curling blitt veldig mye mer profesjonelt de siste 20 årene. 

– Og hva nå når sesongen er over, blir det noe curling i sommer?

– Trening blir det nok, men ikke så mye curling. Nå ser jeg frem til noen litt roligere sommermåneder før ny sesong – og kjøret er i gang igjen i midten av august, ler Bendik.