– Fremtiden er glutenfri!

– Jeg har fulgt alle Kakekriger, Bake off´s, Hele Norge baker og alt jeg har kommet over på TV av bakeprogrammer, ler Anita Bach (40).

– Som en sånn litt flink pike har jeg alltid tidligere tenkt at “alle andre er flinkere enn meg” og har derfor aldri turt å melde meg på. Men jo eldre man blir, så modnes man jo heldigvis litt etter litt og blir ikke like opptatt av hva andre vil si eller mene - og så meldte jeg meg på Bakemesterskapet. 

 

Nye bakevenner

Da NRK søkte etter bakeglade landet rundt ble det tatt en beslutning på Siggerud, sør for Oslo. Anita sendte først søknad og en filmsnutt av seg selv. Så fulgte flere runder med auditions med baking og etterpå ble det intervjuer hvor bakerne måtte presentere egne bakverk.

– Og så var det bare å vente. Og vente. Og til slutt fikk jeg vite at jeg var med! Jeg var én av de 12 bakerne.

Det ble vill jubel hjemme på Siggerud. Både ektemannen og sønnen på snart 18 visste selvfølgelig at mamma var en superbaker, men ville hun klare å hevde seg i konkurransen?

– Det ble innspilling i Bergen og alt måtte holdes strengt hemmelig. Først åtte måneder senere kan jeg endelig snakke om det. Jeg skulle gjerne ha gjort det igjen, for jeg har elsket absolutt alt ved Bakemesterskapet!

– Hva var det verste med å være med på bakekonkurransen?

– Vi ble jo forberedt av produksjonen at man kommer inn i en realityboble hvor alle følelser lett kan bli forsterket. Jeg hadde jo trodd at det bare ble gøy, men så opplevde jeg at jeg ble lei meg over småting og at det ble helt krise når kakeglasuren ble feil. Hahaha. 

– Og det beste?

– Jeg hadde håpet at jeg skulle komme ut av programmet med en ny bakevenn eller to. Men at jeg skulle komme ut med elleve nye venner - det er helt vilt. Vi har hatt julebord i Oslo og vi har felles snappegruppe. Jeg er veldig heldig som har fått oppleve dette. Og deltagelsen har gjort at nå vil jeg bare bake hele tiden!

Eneste med cøliaki

Som de andre konkurrentene er Anita en dyktig baker, men det er en ting som skiller henne fra de andre: Hun er den eneste deltageren med cøliaki.

– Og i tillegg er jeg laktoseintolerant.

Men Anitas problemer med maten startet lenge før TV-eventyret.

– Når skjønte du at du var annerledes enn andre?

– Jeg har aldri hatt et normalt forhold til brødmat. Moren min har fortalt at jeg nektet å spise brød og jeg husker selv at jeg ikke ville spise i barnehagen. Jeg var veldig småspist, ville ikke spise skorpene og kjente tidlig at jeg ble dårlig av å spise brød, forklarer Anita.

Som barn flest ville hun helst være som de andre og derfor fortsatte hun å prøve, selv om hun visste hun kom til å bli dårlig. 

– Jeg lærte at jeg måtte være i nærheten av et toalett, det ble en slags vane, slik livet var for meg. Så jeg tenkte egentlig mindre og mindre på det.

 

Oppgitt og frustrert

For ti år siden sluttet Anita å spise gluten. Det var ikke noe stort offer, fordi hun aldri hadde spist så mye bakevarer. 

– Og når jeg skjønte hvilken innvirkning det hadde på meg, gikk jeg til legen.

Det ble flere år med kontroller og tester og frustrasjoner, før hun fikk diagnosen, cøliaki. 

– Jeg blir litt oppgitt og frustrert, for legene sier så mye forskjellig i forhold til hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre. Først trodde de jeg bare var sensitiv, for jeg ble jo bedre når jeg begrenset inntaket, men da fikk jeg jo også et veldig snevert kosthold. Så det har tatt lang tid og vært en frustrerende prosess, sier Anita.

Etter at hun selv fikk diagnosen ble også sønnen gentestet og Anitas mor.

Min favoritt

Anita vokste opp på Mortensrud i Oslo og forteller at de ikke hadde verdens beste økonomi hjemme.

– Men en ting jeg husker som alltid var stas var bursdagskakene, forteller hun med ærefrykt.

– Altså, det var ferdige sukkerbrødbunner, krem på boks og så pynting med bær. Men jeg elsket å få den billige kaken til å se fin ut og la all min ære i pyntingen, ler hun. 

– På den måten lærte jeg å prøve å få noe godt ut av noe som kanskje var i høyden alminnelig. På hytta fikk jeg lære forskjellige oppskrifter av bestemor. Vi startet med vafler og småkaker og utviklet seg derfra.

Jeg husker også at vi hadde jenteklubb på barneskolen hvor vi dro hjem til hverandre etter skoletid. De andre lagde mer middagsmat og salte retter, mens jeg laget alltid dessert. Gjerne sjokolademousse eller kaker. Jeg har alltid vært en søtmons og jeg elsker sjokolade!

– Så på spørsmål om favorittkake svarer du?

– Sjokoladekake! Eller egentlig alt med sjokolade!

 

Fikk en knekk

I starten bakte Anita ikke glutenfritt, men med vanlig hvetemel, og syntes det fungerte greit nok. Hun elsket å bake og pynte kakene, men kunne jo ikke spise dem selv. 

– Det var heller ikke så lett å finne gode, glutenfrie oppskrifter da jeg startet med bakingen. I dag finnes det jo masse. Og jeg følte meg alene. Jeg kjente heller ingen som hadde cøliaki rundt meg.

Hun startet for fullt å gjøre kakene og dessertene sine mer glutenfrie for tre år siden, men fikk diagnosen først i fjor. Overgangen ble vanskeligere enn hun hadde forestilt seg på forhånd.

– Det er ingen tvil om at det er lettere å bake vanlige kaker. Da jeg gikk over til å bake glutenfritt, så fikk jeg det ikke til! Det var jo slett ikke bare å bytte ut vanlig mel med glutenfritt. Mel som er glutenfritt oppfører seg jo helt annerledes.

– Jeg fikk rett og slett en knekk i selvtilliten.

– Hvordan da?

– Jeg var vant til å lykkes med bakeprosjektene mine og plutselig fungerte ingenting. Og jeg kunne jo heller ikke smake forskjellen - for jeg hadde ikke smakt på kakene tidligere. Det jeg endte opp med var å kjenne forskjell på konsistensen og da begynte jeg å få det til, forklarer Anita.

Til daglig jobber den glade bakeren innen rekruttering og bemanning som IT manager og informasjonssikkerhetsansvarlig. I tillegg til baking er hun også aktiv i Speideren på fritiden, hvor hun for tiden planlegger speiderleir i 2025 for 15 000 deltagere.

– Oj! Du må være god på planlegging!

– Der må jeg svare både ja og nei. Men jeg liker å ha mange jern i ilden. Når det kommer til jobben min eller arrangementer og sånt, så ja. Men når det kommer til baking er jeg ikke så strukturert. Jeg har aldri en plan B, ler hun.

– Og det er kanskje noe jeg har lært i bakekonkurransen, at jeg kanskje burde ha en plan B. Særlig når jeg baker glutenfritt for det er mer risikofylt. På den annen side så vil jeg at bakingen skal være et kreativt fristed og uten en kriseplan blir må man jo være enda mer kreativ!

 

Den vanskelige gjærbaksten

I dag baker Anita 90 prosent glutenfritt både til jobb og andre sosiale anledninger. 

– Jeg vil jo at alle skal kunne smake på det jeg baker. Det kan være så frustrerende å ha cøliaki og ikke kunne kose seg.

Og her har hun eksempler!

I fjor sommer var Anita på bilferie med familien og i løpet av turen anslår hun at de var innom rundt 15 hoteller. Det var dessverre lite å glede seg over på frokostbordet for en med cøliaki, men det var et unntak.

– Thon hotell Svolvær var helt fantastisk, skryter Anita.

– De hadde et kjempestort utvalg og de hadde nybakte, glutenfrie rundstykker til frokost. I tillegg var det både kjeks og kaker - og da var det ikke de vanlige tørre cookiesene eller brownies. Det bugnet, sukker hun begeistret.

– Det vanlige er jo å få noe litt halvgammelt brød som kommer fra frysen. Vi har en lang vei å gå før tilbudet for oss som ikke tåler gluten er så bra som det burde være.

Selv synes hun fortsatt glutenfri gjærbakst er det vanskeligste å få til.

– Og det irriterer meg! Men jeg jobber med saken. 

Fremtidsplaner

Hun har ingen bakeblogg og instagramkontoen var i utgangspunktet kun ment for venner og familie. Da hun først begynte å publisere bilder og oppskrifter hadde hun ingen klar idé eller tanke om å dele sin glutenfrie baking bredt. Men nå bobler det i hodet til Anita.

– Jeg vil gjerne gjøre glutenfri baking så enkel som mulig. Selv blir jeg skikkelig frustrert når jeg leser oppskrifter hvor man må ha utrolig mange og kompliserte ingredienser. Jeg liker å finne den enkleste måten å bake ting glutenfritt på, slik at alle skal kunne få det til. For det trenger ikke være så komplisert!

I de innledende intervjurundene sa Anita at bakingen var en hobby, men etter konkurransen har hun fått et helt annerledes forhold til bakingen. 

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal satse på enda, men det er helt klart at baking kommer til å spille en større rolle i livet mitt fremover. Det jeg tenker på er hvordan kan jeg gi de som har cøliaki en opplevelse av at de virkelig kan fråtse i noe. Så langt vet jeg ikke helt hvordan, men en ting er sikkert: Fremtiden blir glutenfri - det er helt klart!

 

Anitas 3 beste baketips

Anita er opptatt av at man skal kunne bake alle oppskrifter man har lyst til -  glutenfritt. Hun opplever at mange er litt redde for å mislykkes.

– Du må bare kaste deg ut i det. Mange er litt redde for å feile, fordi de har hørt det er vanskelig, men du må bare forsøke. Og ikke minst: Du må ha tålmodighet, for du kommer til å feile. Men da må du bare prøve igjen, så kommer du til å få det til.

Skal du bake glutenfritt, har Anita tre gode tips hun mener er viktige:

1. Bruk mer mel
Hvis en vanlig oppskrift sier 5 dl hvetemel, erstatter jeg det alltid med 6 dl glutenfritt mel.

2. Ha i flere egg

Hvis det i en vanlig oppskrift står 4 egg, bruker jeg 6 egg i den glutenfrie versjonen.

3. Mer fukt

Glutenfri bakst smuler lett, så det er smart å bruke ting som gir fukt i oppskriftene. Alt av frukt og grønnsaker virker, for eksempel bruker jeg gjerne eplemos eller gulrøtter.