Glutenfri globetrotter

Tekst: Tone Amundsen Nyvold  
Foto: Tove K. Breistein

Første gang jeg så Tormod Huseby var i en mørk kjeller i Oslo i sentrum. Han satt på scenen og skulle snakke om sin siste bok «Alene naken». Boken handler riktignok ikke om nakenhet, men derimot om vanskelige og skambelagte følelser de fleste av oss møter gjennom livet. Og som han gjennom sitt virke som psykiater, vet mer om enn de fleste.

Det var nettopp under arbeidet med denne boken at han opplevde å bli syk. Det var stressende å bli ferdig med boken ved siden av full jobb som psykiater, og han fikk et utbrudd av ulcerøs kolitt, som ellers ikke hadde plaget ham på over ti år. Men det var noe som var annerledes denne gangen, og Huseby fikk etter hvert mistanke om at han i tillegg kunne ha utviklet cøliaki.

Fant sin egen diagnose

– Jeg leste en bok av Sofie Hexeberg som også er lege, og hun skrev om en kvinne som hadde ulcerøs kolitt med store mageproblemer, omtrent som meg. Det viste seg at denne kvinnen hadde cøliaki i tillegg, og at hun ble helt frisk på glutenfri kost.

– Jeg gikk da til min lege og spurte om jeg også kunne ha cøliaki, men det syntes han var lite sannsynlig, forteller Tormod Huseby.

Til tross for legens skepsis, fikk Huseby likevel tatt en blodprøve og fikk deretter henvisning til gastroskopi.

– Da hadde jeg en subtotal totteatrofi, så det var en klar cøliakidiagnose. Jeg begynte da på glutenfri kost, og ble raskt bedre.

Spiser sunnere

– Tror du at du har hatt cøliaki lenge?
– Ja, jeg tror det. Broren min, som er fem år eldre enn meg, fikk også diagnosen kort tid etter.

– Hvordan taklet du å få cøliaki?
– Alle har en eller annen diagnose. Å ha cøliaki er ikke det verste. Jeg synes det går greit i hverdagen, men jeg savner skikkelig godt brød. Og da jeg var i Afrika drakk alle øl, da savnet jeg det!

– En positiv følge av sykdommen er at jeg har begynt å spise mye sunnere. Før spiste jeg nesten aldri salat, men nå spiser jeg salat til lunsj hver dag.

Kropp og psyke

Det er viktig å tenke på kropp og psyke i sammenheng, mener Tormod Huseby. Noe av det første han gjør når han får nye pasienter i sin psykiatripraksis, er å henvise dem til blodprøve for å sjekke at det ikke er noe fysisk som fører til de psykiske plagene.

– Lavt stoffskifte kan for eksempel føre til depresjon, sier han.

Som lege og psykiater interesser han seg for forskning om psykiatri og ernæring.

– Det er jo slik at tarmen er en slags «liten hjerne» som kan påvirke psyken. Hvis tarmen er ute av balanse, så påvirker det også resten av mennesket. Det er jo egentlig helt logisk, sier Tormod Huseby.

Hvis tarmen er ute av balanse, så påvirker det også resten av mennesket

Tormod Huseby, psykiater og cøliaker

Globetrotter

Han har selv kjent dette på kroppen. På en reise til Burma tok han probiotika forebyggende mot reisemage, men oppdaget en uventet positiv reaksjon.

– Da jeg begynte med probiotika forsvant samtidig de siste magesmertene jeg fortsatt slet med etter cøliakidiagnosen. Det er mulig at jeg ville blitt frisk uansett, men jeg har fortsatt etterpå fordi jeg følte at det var det som hjalp for meg. Jeg tenker at det kan være bra å fortsette med probiotika med tanke på at jeg også har ulcerøs kolitt. Og det merkelige er at psoriasisen som jeg har slitt med i mange år, også er blitt helt borte, forteller Tormod Huseby.

Han er glad i å reise, og gjerne utenfor allfarvei. Han har vært i 90 land, og bare det siste året har han vært i blant annet Namibia, Botswana, Laos og Sri Lanka. Han har utforsket land som Rwanda og undervist psykiatere i Nord- Korea. Han har fått venner i Aserbajdsjan, og på ønskelisten nå står landene som den gamle Silkeveien i sin tid krysset gjennom i Sentral-Asia.

Glutenfritt en utfordring

– Jeg gir meg ikke med reising, men jeg kjenner mer på risikoen nå enn tidligere, erkjenner Tormod Huseby.

I fjor høst opplevde han at det ikke var noe glutenfri mat å få på tre av flyene på vei til Namibia. Det var en lang reise uten mat, og det ødela noe av opplevelsen. Den siste flyturen fra Johannesburg til Victoria Falls var det heldigvis en flyvertinne som ordnet opp og hentet mat fra business class.

– Når jeg har cøliaki så må jeg akseptere at jeg ikke kan ta sjanser. Før jeg fikk diagnosen ble jeg ikke syk av glutenholdig mat, men det gjør jeg nå. Og jeg har møtt noen ufaglærte på restauranter som ikke vet hva glutenfritt vil si, så jeg har blitt syk noen ganger.

– Det er mye mat med saus, og det tør jeg ikke spise, for jeg vet ikke hva som er i det. Og jeg er blitt mer vár for kryssreaksjoner.

– Det er jo litt stigmatiserende å alltid måtte spørre på restauranten, og føle at man er til bry. Men det er god trening i å utsette seg for slik ufrivillig disponering av sårbarhet, sier psykiateren.
– Og det er noe man venner seg til.

Artikkelen stod først på trykk i glutenFRI nr. 1-2018