Rebeccas reise

– Jeg er så glad for at det ble cøliaki og ikke noe annet, når jeg først fikk en autoimmun sykdom, sier Rebecca Gerritsen (35). Etter en tøff sykdomsperiode, og dobbeltdiagnose, fant hun et overraskende lys i mørket.

Tekst: Tjodunn Dyrnes Foto: Geir Dokken

Du er kanskje en av Rebecca Gerritsens mange tusen følgere på Instagram, TikTok eller YouTube, eller kanskje har du ikke hørt om henne i det hele tatt. I sosiale medier tryller Rebecca frem vakre, glutenfrie surdeigsbrød og -kaker på bilder og video og deler med sine følgere. Men selv om alt ser idyllisk og vakkert ut, slik det ofte gjør i sosiale medier, har Rebeccas livsreise vært både lang og smertefull.

Smertefull barndom

Hun var 14 år gammel da hele familien flyttet fra Nederland til Norge. Det er ikke akkurat ønskedrømmen for en tenåring å bli rykket opp fra slekt og venner for å måtte bosette seg i et fremmed land. Men Rebeccas pappa hadde fått drømmejobben i nord og da ble familien med på lasset.

I tillegg til å måtte omstille seg til nytt land og språk, var ikke alt som det skulle være helsemessig med Rebecca.

– Fra jeg var liten har jeg vært mye syk med eksem, lungebetennelse, astma og veldig mye magesmerter.

– Hvor liten da?

– Omtrent fra jeg var født. Jeg var et kolikkbarn. Og da jeg var to–tre år gammel, sluttet jeg nesten å spise. Kanskje var det relatert til gluten, jeg vet ikke. Heldigvis fikk foreldrene mine sakte, men sikkert meg til å spise igjen, forteller Rebecca.

– Når jeg tenker tilbake synes jeg ikke at jeg har hatt så kraftige cøliakisymptomer som jeg har lest at andre kan ha. Jeg hadde vondt i magen, men hadde ikke feber, oppkast eller problemer med underernæring. Riktignok var jeg veldig tynn, men jeg vokste normalt, så jeg tror ikke noen tenkte på at det kunne vært cøliaki. Jeg ble derfor aldri utredet for det i oppveksten.

Ikke riktig vevstype

I ungdomstiden og oppover i 20-årene var det hovedsakelig uutholdelige smerter knyttet til menstruasjon, som gjorde at Rebecca oppsøkte lege. Hun hadde fortsatt fordøyelsesproblemer, besvimte ofte og hadde et økende antall migreneanfall.

– Jeg fikk en ny fastlege da jeg flyttet til Oslo tidlig i 20-årene. Hun tok symptomene mer på alvor og mistenkte jeg kunne ha irritabel tarm, men ville utelukke cøliaki, forteller Rebecca.

Det ble tatt blodprøver, men Rebecca hadde ikke riktig vevstype, så sjansen for at det var cøliaki var mindre. Men legen mente likevel at hun burde testes videre, på grunn av flere symptomer. alt

– For eksempel var jeg plaget av fatigue helt fra barnsben av. Jeg husker at jeg som barn kunne ligge i fosterstilling av magesmerter, og gikk også glipp av en del skoletimer på grunn av dette.

Rebecca fikk utført en biopsi av tynntarmen og ut fra den ble diagnosen stilt: Hun hadde cøliaki.

– Jeg er så glad for at det ble cøliaki og ikke noe annet, når jeg først fikk en autoimmun sykdom!

Fant svar på nett

Rebecca har en bachelorgrad i ernæringsfysiologi og bioingeniørfag, og jobbet som spesialbioingeniør på Rikshospitalet. Da pandemien brøt ut fikk hun være med på koronaprosjektet, noe som var hektisk, men lærerikt. Mens de fleste måtte holde seg borte fra arbeidsplassen, jobbet Rebecca og kollegaene hennes mer enn noen gang.

– Det er kanskje litt rart å si, men koronaperioden var en utrolig spennende tid yrkesmessig, smiler hun.

Magesmertene og fordøyelsesproblemene hadde blitt noe bedre på grunn av det glutenfrie kostholdet, men symptomene relatert til syklusen hadde gradvis bare blitt verre gjennom årene. Smertene som tidligere kun var til stede de første tre dagene av menstruasjonen, ble etter hvert til flere og flere smertedager i måneden. Til slutt var tre av månedens fire uker smerteuker for Rebecca.

– En dag leste jeg om endometriose på nett og kjente meg umiddelbart igjen. Det var som å lese om seg selv og jeg tenkte, dette er svaret. Jeg tok det opp med fastlegen, som umiddelbart var enig med meg og henviste meg videre til spesialist. Derfra bar det rett på operasjonsbordet. Da var jeg 28 år gammel, forteller hun.

Klarte ikke jobbe

Helsen ble etter hvert et hinder for Rebeccas spennende karriere. Endometriosen gjorde det til slutt umulig å fortsette i jobben.

– Etter flere operasjoner og en lang periode med rehabilitering, måtte jeg innse at kroppen min ikke klarte mer. Jeg ville så gjerne leve normalt, men til slutt sa det stopp, sier hun med et trist smil.

Som barn hadde Rebecca en enorm bakeglede. Når livet kjentes tungt med smerter og fatigue, var bakingen et lys i mørket for den vesle jenta. Etter cøliakidiagnosen ble det naturlig nok slutt på glutenbakst, og ettersom endometriosen ble verre, ble Rebeccas kropp også mer følsom for egg og melkeprodukter. alt

– Så da var det ikke så mange ingredienser igjen å bake med. Jeg forsøkte litt, men resultatene ble så dårlige og skuffelsen så stor at jeg til slutt droppet hele bakingen. Men for to år siden, mens jeg fortsatt jobbet som bioingeniør og kjente at jeg bare ble sykere og sykere, kom også følelsen av at jeg trengte noe inspirerende, som ga meg glede i livet og som ga meg påfyll.

Glutenfritt surdeigseventyr

Hun landet på å lage sin første glutenfrie surdeigsstarter, og det ble begynnelsen på et lite glutenfritt surdeigseventyr. Som bioingeniør ble hun hektet på prosessene og kastet seg over surdeigsteorien.

– Det ga meg rett og slett masse. Jeg begynte å dele glutenfri surdeig på sosiale medier og fikk god respons. Det har vist seg å være masse interesse blant folk med cøliaki over hele verden!

Snart hamret det inn med meldinger og spørsmål til Rebecca, langt flere enn hun klarte å svare på, så dermed ble bokideen født. Hun eksperimenterte videre med sin glutenfrie surdeig og resultatet ble en e-bok med oppskrifter og prosessen bak.

– Boka viser deg hvordan du får til glutenfri surdeig, hva du trenger for å lykkes og 19 gode oppskrifter. Så langt er boken solgt i over 2500 eksemplarer til folk fra hele verden. Det har vært en glede å kunne hjelpe andre med cøliaki å finne bakegleden igjen. Noe av det fineste er mange foreldre som takker meg for at barna deres endelig vil spise brød igjen.

Fanget i egen kropp

Endometriosen preger fortsatt Rebeccas liv daglig. Smertene er der hele tiden, i bekkenet, nedover i beina, og endometriosen fører også med seg migrene og ekstrem fatigue.

– Jeg kan ikke huske sist jeg våknet og følte meg uthvilt. Det er tungt, og jeg føler meg ofte fanget i kroppen min. Samtidig prøver jeg å holde fokus på de positive sidene av livet og finne måter å leve med det på.

– Hvordan ser du for deg fremtiden?

– Jeg prøver å ta en dag av gangen. Jeg håper å kunne fortsette å dele min kjærlighet for glutenfri surdeigsbaking og samtidig finne en god balanse i livet med helsen min. Det er ikke alltid lett, for ingen uker er like, men jeg har troen på at jeg vil finne en vei videre som fungerer for meg.

– Jeg kan ikke huske sist jeg våknet og følte meg uthvilt. Det er tungt, og jeg føler meg ofte fanget i kroppen min. Samtidig prøver jeg å holde fokus på de positive sidene av livet og finne måter å leve med det på.

Artikkelen ble først publisert i glutenFRI nr 4-2024.