Det viktige likepersonsarbeidet

Tekst og foto: Tjodunn Dyrnes

Likepersonsarbeidet har vært en bærebjelke i Norsk cøliakiforening helt siden starten i 1974. En likeperson i NCF er en frivillig med kunnskap og erfaring med cøliaki og glutenfritt kosthold, som ønsker å støtte andre.

I løpet av årene har mange meldt seg til tjeneste, og gjennom likepersonsarbeidet gjort en betydelig innsats for andre. Men hvordan treffer vi best mulig med vårt likepersonsarbeid i dag?

Nye behov

At likepersonsarbeid er viktig, er det ingen tvil om. Et forskningsprosjekt i Kreftforeningen konkluderte med at likepersoner bidrar til å fremme håp og mestring og virker forebyggende mot skadelig stress.

– Vi ser en utvikling hvor færre er komfortable med å ringe direkte til en likeperson, men folk tar litt oftere kontakt på e-post. De ønsker blant annet tips om møteplasser, forteller Anita Hanken, likepersonskoordinator i fylkeslaget Oslo og Akershus.

– Mange foreldre ønsker å møte andre i samme situasjon – slik at barnet deres får treffe andre som også spiser glutenfritt. Det kan være få med cøliaki i nærmiljøet, og barn kan lett føle seg annerledes. Å møte noen som spiser det samme og se at det går helt fint, gjør en stor forskjell, sier Hanken.

Nytt grep

For å møte dette behovet tok fylkeslaget et nytt grep: De arrangerte matkurs for barn, med støtte fra Dam. Mens barna laget mat, fikk foreldrene tilbud om et likepersonsmøte i rolige omgivelser. Likepersonsaktiviteten ble ledet av daværende fylkesleder Anne Kjersti Toft og styremedlem AstridSloreby., se bildet.

– Med matkursene på Geitmyra har vi klart å tilby en møteplass både for foreldre og barn, og det har blitt svært godt mottatt av de som har benyttet seg av tilbudet. Faktisk rekrutterte vi også en ny likeperson på denne måten, som ble inspirert av den gode samtalen med de andre foreldrene, sier likepersonskoordinatoren. 

– Ellers har jeg inntrykk av at stadig flere foretrekker å be om råd i sosiale medier i stedet for å ta kontakt med en likeperson.
Det er mer lavterskel å skrive et innlegg i en Facebook-gruppe og håpe på noen gode svar. Det kan fungere fint, men man risikerer også å få lite faglige eller misvisende svar. I tillegg kan det være lett å dele sensitiv informasjon uten å tenke over hvem som leser det, sier Hanken.

Trygge, digitale møteplasser

Hun mener at NCF bør ta på alvor at flere ser ut til å foretrekke en skriftlig kommunikasjonsform i dag.

– Jeg skulle ønske vi kunne tilby en bedre og tryggere plattform enn Facebook, som ivaretar personvernet. Noen fasit på hva
det kan være har jeg ikke, men kanskje kan det være en slags chattetjeneste med flere kursede likepersoner fra NCF, som kan svare når de har ledig tid? Jeg tror dette kunne løftet likepersonsarbeidet betydelig, og at vi kunne fått til mer aktivitet, sier hun og legger til:

– Kanskje ville også terskelen for å bli likeperson blitt lavere?

Mange har en travel hverdag og tenker at man ikke har kapasitet til å være likeperson. Men hvis man kan gjøre litt innimellom når det passer, er det kanskje enklere.

– Hvorfor blir man likeperson, tror du?

– Jeg tenker at det ofte ligger en takknemlighet til grunn for ønsket om å bli likeperson. At man føler man har fått noe verdifullt fra andre, som man ønsker å gi videre. Kanskje har man kjent på følelsen av å stå alene og vil at andre skal slippe
det, sier Anita Hanken.

– Det handler om å gi noe tilbake – og kanskje bidra til at andres vei blir litt lettere å gå.

Vil du bli likeperson? 

Har du lyst til å bli frivillig i Norsk cøliakiforening? Kontakt ditt lokale fylkeslag direkte eller send oss en e-post på post@ncf.no