Frukt og grønnsakhaug_1200x500.jpg

Fokuser på rene matvarer – det vil si matvarer som er en ingrediens, som kjøtt, grønnsaker, egg, fisk, ris og fugl.

Innspill til de nye kostholdsrådene 2024

Myndighetene ba om innspill til nye kostholdsråd og her kan du lese hva Norsk cøliakiforening sendte inn.

Innspill til kostrådet om fullkorn:

Norsk cøliakiforening savner informasjon i kostrådene om hvordan anbefalingen om daglig inntak av fullkorn kan nås med et glutenfritt kosthold. Under spesifikasjon av målgruppen for kostrådene er de med sykdom og behov for glutenfri kost utelatt. Vi mener det er feil at disse utelates, fordi glutenfri kost er eneste godkjente behandling for personer med cøliaki. En med cøliaki som spiser glutenfri kost betraktes som frisk, og bør få likeverdige helsefremmende kostråd som resten av befolkningen.

I tillegg til andelen med cøliaki, vil ytterligere grupper ha behov for tilnærmet glutenfri kost i større eller mindre grad, som de med hveteallergi (ca. 1 % av befolkningen) og IBS (10 - 15 % av befolkningen). Det er også mange som velger å spise glutenfritt av andre grunner, uten å ha en medisinsk diagnose til grunn. Til sammen utgjør disse gruppene en betydelig andel av befolkningen. For disse vil det også være svært nyttig å vite hvordan anbefalingen om fullkorn kan nås med glutenfrie kornsorter.

I NNR 2023, som danner evidensbakgrunnen for kostrådene, er det spesifisert hvilke kornsorter som anbefales i et glutenfritt kosthold. ESPGHAN (European Society for Paediatric Gastroenterology, Hepatology and Nutrition) har også nylig publisert retningslinjer for glutenfri kost hos barn som er godt i samsvar med anbefalingen i NNR 2023. Disse anbefalingene bør komme tydeligere frem i de norske kostrådene.

Inntak av fullkorn er hovedutfordringen i et glutenfritt kosthold, og norsk forskning viser at mange glutenfrie erstatningsprodukter har langt lavere ernæringsmessig kvalitet og næringsinnhold enn sammenlignbare glutenholdige matvarer. En tydeliggjøring av gode glutenfrie fullkornskilder vil legge til rette for bedre glutenfrie valg, og oppmuntre matvareindustrien til å produsere sunnere produkter.

Videre påpekes det i den praktiske informasjonen til kostrådet at “Nøkkelhullet og Brødskala'n er gode hjelpemidler”. Disse merkeordningene er imidlertid ikke nyttige for de som må spise glutenfritt, fordi kravene til fullkorn er vesentlig lavere for glutenfrie produkter, eller til og med ikke-eksisterende.  Dessuten er sunne og næringsrike pseudokornsorter, som bidrar til økt kvalitet på de glutenfrie produktene, ikke inkludert i hverken Nøkkelhullet eller Brødskala’n. Dette på tross av at NNR tydelig definerer pseudokorn som en del av fullkornsbegrepet. Det er også svært uheldig, og for oss uvisst, hvorfor man tillater å feilaktig merke glutenfrie erstatningsprodukter som grove, når tilsvarende utsagn på glutenholdige produkter er strengt regulert. I mangel på gode hjelpemidler for sunne glutenfrie valg er det derfor vesentlig å tydeliggjøre hvilke glutenfrie kornsorter som anbefales.

Vi ønsker også å understreke at næringsinnholdet i glutenfrie fullkornsmel er like godt som i vanlige glutenholdige fullkorn. Den generelle befolkningen har altså lite å tape på å få informasjon om gode valg av fullkorn uavhengig av gluteninnhold (som f.eks. glutenfri havre).

Økningen fra 70 - 90 g fullkorn/dag til minst 90 g fullkorn/dag tilsier at rådet om fullkorn er blitt viktigere fordi evidensen for helsegevinst er sterkere. Da er det ekstra uheldig for de som spiser glutenfritt at rådet ikke inkluderer dem.

 

Innspill til et nytt kostråd: “Velg mest mulig råvarebasert mat”

Norsk cøliakiforening mener at dette rådet bør legges til eksisterende råd, med bakgrunn i innspillene vi allerede har sendt inn vedrørende kostrådet om fullkorn. Et kostråd om råvarebasert mat vil innebære at man anbefaler inntak av glutenfrie fullkorn på bekostning av glutenfrie erstatningsprodukter. Det mener vi er et viktig grep for folkehelsen til de som spiser glutenfritt.