NCFs muntlige høringsinnspill til statsbudsjettet 2025

Denne siden oppdateres automatisk. Sist oppdatert: 18.10.2024 15.08  

Her kan du også  lese NCFs muntlige høringsinnlegg. Det ble fremlagt for Arbeids- og sosialkomiteen den 17. oktober 2024, i forbindelse med Statsbudsjettet 2025.

(Er du medlem i Norsk cøliakiforening kan du i tillegg lese denne artikkelen hvor styreleder Linn Eli Haugli Jensen og generalsekretær Hans Otto Engvold utdyper NCFs strategi.)

Kjære komité,

Norsk cøliakiforening har en forespørsel til komiteen som ikke dreier seg om å flytte penger på statsbudsjettet for 2025, men snarere at Arbeids- og sosialkomiteen utarbeider en budsjettmerknad.

Cøliaki er en autoimmun sykdom som i ytterste konsekvens kan medføre en rekke alvorlige helsekomplikasjoner. Den eneste medisinske behandlingen er glutenfri diett. Derfor har norske myndigheter helt siden 1970 hatt støtteordninger for å delvis kompensere for merkostnadene til et glutenfritt kosthold.

Utfordringen er at dagens beregningsgrunnlag for å fastsette grunnstønaden til de med cøliaki, er både utdatert og mangelfullt fundert. Og den tar heller ikke tilstrekkelig hensyn til dagens kostholdsråd.

I 2018 og 2019 ble grunnstønaden til alle med cøliaki kraftig redusert.  Siden da har barn og unge fått Sats 2, mens de øvrige får Sats 1 – den aller laveste grunnstønadssatsen. 

På oppdrag fra daværende Arbeids- og sosialdepartementet utarbeidet Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2018 en beregning av ekstrautgiftene som bl.a. cøliakere da hadde for å holde en glutenfri diett. Denne rapporten la myndighetene til grunn for å nedjustere grunnstønaden.

Imidlertid presiserte forfatterne av SIFO-rapporten at den bare var – sitat «et grunnlag for diskusjon» og at det heftet – sitat «stor usikkerhet om alle beregningene».

En senere rapport fra OsloMet, fra 2021, påpekte bl.a. at SIFO-rapporten ikke beregnet kostnadsforskjellene for glutenfri mat mellom ulike kjønn eller aldersgrupper.

Det har siden vært stor økning i prisen på glutenfri mat, vesentlig mer enn for annen mat. Til tross for dette foreslår Regjeringen en nominell videreføring av grunnstønadssatsene fra 2024, altså at satsene ikke skal indeksreguleres. Dette rammer økonomisk utsatte husholdninger spesielt hardt.

SIFO-rapporten vektla heller ikke nok betydningen av det ernæringsmessige innholdet i de glutenfrie erstatningsproduktene.

Det er åpenbart i alles interesse at ansvarlig departement fremskaffer et oppdatert sammenligningsgrunnlag til SIFOs referansebudsjett. Dette har for øvrig flere partier på Stortinget også tidligere etterlyst.

Vi anbefaler derfor en budsjettmerknad fra denne komiteen som ber departementet om å nedsette en arbeidsgruppe som, i dialog med Norsk cøliakiforening og Norges Astma- og Allergiforbund, skal utarbeide et oppdatert sammenligningsgrunnlag opp mot SIFOs referansebudsjett basert på dagens prisnivå på glutenfri kost, og som i tillegg også hensyntar Helsedirektoratets kostholdsråd.