Historien bak Beatemiksen

Tekst: Tone Amundsen Nyvold/ Foto: Privat

– Min datter Beate fikk cøliaki i mai i 1976, bare 8 måneder gammel. Da var hun alvorlig syk og innlagt på sykehuset i Stavanger. Jeg har tenkt på det i ettertid, at det var rart at hun ble så veldig syk, for hun hadde ikke fått mye mat med gluten siden hun var så liten, forteller Helga Austvoll (72).

Som mor til et lite og cøliakisykt barn, ble det naturlig for Helga å engasjere seg i cøliakisaken. Hun var nyutdannet lærer i husstell, og hadde mye kunnskap om ernæring og matlaging.

– Det var en aktiv tid med mye samhold og mye arbeid, minnes Helga.

Flest barn fikk diagnosen

– Vår forening, avdeling Jæren, ble startet i 1977, og vi var 85 medlemmer allerede fra starten av, forteller Helga Austvoll.

Til å begynne med var det flest barn som fikk diagnosen cøliaki og foreldrene deres dannet et aktivt og foretaksomt lokallag. Det ble en engasjert gjeng som fikk til mye
sammen. Det første året hadde de seks medlemsmøter og ett bakekurs.

– Vi hadde også en del samarbeid med cøliakiforeningen i Bergen. De hadde en ungdomsgruppe, mens her i området var det få ungdommer med cøliakidiagnose. Legene i Bergen hadde vært tidligere ute med å diagnostisere barn med cøliaki, og det syntes jeg var litt sårt, sier Helga.

Fra starten av var det bare to voksne i avdeling Jæren som selv hadde cøliaki, og etter 10 år var det fire, fem voksne medlemmer. Men ettersom tiden gikk, så oppdaget de at flere av de som var med i styret fra starten, flest mødre, men også noen fedre, også fikk diagnosen cøliaki.

– Det siste året jeg var med på cøliaki-kurs på sykehuset, så var det faktisk tre generasjoner på samme kurset. Alle var nydiagnostiserte med cøliaki, så det har skjedd en rivende utvikling når det gjelder å oppdage cøliaki, forteller Helga Austvoll.

Samtaler i stua

Det fantes ikke Lærings og mestringssenter(LMS) eller cøliaki-kurs i regi av sykehusene på den tiden. Så når noen i distriktet fikk diagnosen cøliaki, ble de henvist videre til lokallaget for å lære mer. Lenge var det stua til Helga som ble brukt for å ha kurs for de som var nye med cøliaki.

– Det var tydelig at da de kom rett fra sykehuset, var de ikke mottagelig for all den nye informasjonen på en gang, så vi delte det opp på to-tre ganger. Og vi bakte også i lag, slik at de skulle lære seg hvordan de kunne mestre glutenfri baking, forteller Helga.

– Senere har det jo blitt kurs for nydiagnostiserte i regi av sykehusene. Det er noe av det jeg er mest fornøyd med – at vi har klart å få opplæring om cøliaki inn i det offentlige helsevesenet, sier hun.

Kurs i glutenfri matlaging

– Det glutenfrie melet vi hadde den gangen var ikke særlig godt. Det var mye bakst som ble mislykket. Jeg husker at jeg bakte et brød som ikke en gang hønene ville spise, smiler Helga.

Det første kurset i glutenfri matlaging holdt hun i 1978. Forbrukerkontoret i Sandnes støttet lokallaget med litt penger, og hos en grossist i Stavanger fikk de kjøpe 25-kilos sekker med hvetestivelse og prekokt rismel. Rismelet fungerte litt som fiberhusk gjør i dag, men det ble veldig klebrig bakst av det.

– På de første bakekursene var det glutenfrie melet verken baketeknisk eller ernæringsmessig godt nok. Vi var flere foreldre i avdeling Jæren som gikk sammen om å utvikle et glutenfritt mel som skulle være godt å bake med. Vi ønsket et mel som kunne erstatte hvetemel i vanlige oppskrifter.

Beatemiks

De satte i gang med å lage glutenfrie melblandinger hjemme hos seg selv, men det å blande eget mel er ikke bare enkelt. Melet skal ristes og rulles, og Helga minnes episoder der lokket på melspannet falt av og det kom melstøv ut over det hele. Og da de skulle støvsuge det opp, sprakk støvsugerposen og det ble en ny utblåsning med mel.

– Vi laget også noen melblandinger med skummamelkpulver i. Det var mye tyngre, så det var vanskelig å blande det godt. Men så kom vi fram til en blanding uten laktose, for mange trengte både glutenfritt og laktosefritt, forklarer hun.

– Vi kalte opp melet etter ungene våre, og da vi var ferdige med å teste de ulike melblandingene, ble det min melblanding vi gikk
for.

Og slik så Beatemiksen dagens lys. Oppskriften på melet var 1 kg hvetestivelse, 125 g avfettet soyamel, 125 g bokhvetemel og 100 g prekokt rismel.

– Havre var ikke godkjent for cøliakere på den tiden, så det var ikke noe alternativ. Men i dag bruker jeg cirka en tredjedel havremel for å få god konsistens på det glutenfrie bakverket, sier Helga.

– Beatemiksen ble solgt på medlemsmøter i Rogaland til kostpris, vi hadde aldri noen fortjeneste på det, forteller Helga.

Etter hvert ble det ble bedre glutenfritt tilbud i butikken. På slutten av 80-tallet kom Toro og Juvel, som senere ble Semper, på banen. De fikk fort til mange gode produkter, som både hvit og brun saus. Det lettet hverdagen, forteller Helga. Men selv holdt hun på med Beatemiksen fram til år 2000.

Likeverdig tilbud

– Målet i vår familie var at dersom det var skoleboller, så skulle også Beate også få skoleboller. Middagsmaten og kakematen var alltid glutenfri i vårt hus, det var gjærbaksten vi skilte på. Men hvis jeg laget en stor glutenfri kringle, og serverte den nybakt og lunken, var den så god at alle spiste den. Og når vi skulle bort på besøk, så tok jeg gjerne med ferdig glutenfri vaffelrøre, slik at Beate også skulle få nystekte vafler.

Etter hvert kunne hun gi mel og oppskrifter til familie og venner, slik at de kunne lage den glutenfrie maten selv.

– Noen syntes at det var tåpelig å holde på slik, og mente at Beate måtte lære seg å tåle at det var mye hun ikke kunne spise. Men jeg var opptatt av at hun skulle få et likeverdig tilbud som alle andre, sier Helga.

Lærte tidlig å bake

Med en mor som både var husstellærer og engasjert i Norsk cøliakiforening, lærte Beate tidlig å lage glutenfri mat selv. Og fra hun ble 16 år fikk hun håndtere grunnstønaden selv. Da hun ble ungdom lagde Beate og moren pizza og lasagne og hadde i fryseboksen, så det skulle være enkelt å ta opp ved behov. På
et tidspunkt var Beate irritert over at det å lage glutenfri mat stjal så mye tid fra andre og mer morsomme aktiviteter, men som den kloke moren og husstellæreren påpekte:

– Det å lære seg å lage glutenfri mat er en investering for å ha god helse hele livet!