Mor, 14.Dec 2025 09:27

Hei! Sønnen vår på 10 år har nylig tatt blodprøver hos legen etter å ha hatt diffuse symptomer i et års tid (magesmerter, hodepine/migrene, utmattelse. Mye sinne og uro. økt fravær på skolen. Vil heller ligge på sofaen enn å gå på fritidsaktiviteter.) Vi har ikke cøliaki i familien (men andre autoimmune sykdommer) og jeg ble derfor overrasket da prøven kom tilbake positiv på TgA. Det var derimot en lav verdi, kun 15. Utover dette hadde han normal IgA (så prøven var gyldig). Er det sannsynlig at den er falsk positiv? Han er nå henvist til sykehuset og videre utredning. Hvis det derimot viser seg å være cøliaki faller veldig mange brikker på plass, og som mor blir jeg selvfølgelig utålmodig på å finne ut av dette så raskt som mulig. Jeg har forstått at ventetiden på sykehuset kan være lang, gjelder dette også barn? Noen måneder i denne alderen har så mye å si, og jeg får så vondt av at han allerede har gått så lenge og vært plaget med noe vi ikke forstår helt hva er. Det går utover både skole og fritid, og vi savner en gutt som har energi i hverdagen. Hvis ventetiden er lang, vil du anbefale oss å gå for en privat utredning, eller må vi gå via barnelege i det offentlige for å få satt en eventuell diagnose? Tusen takk for svar!

Dette kan være utfordrende, siden det er så lang ventetid på videre utredning i det offentlige helsevesenet, og han må fortsette med (så mye som mulig) glutenholdig kost. Det siste kan smerte et mamma-hjerte som må se på at gutten fortsatt er syk/blir sykere når man kan gjøre ham frisk på glutenfri kost. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det at man spiser (nok) glutenholdig mat (minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (>6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det spiller ingen rolle om diagnosen settes av det offentlige helsevesen eller av privatpraktiserende barnelege (må være en barnelege eller en som er spesialist inne mage-tarmsykdommer (gastroenterolog), men når tTG-IgA ikke er høyere må det tynntarmsbiopsi til (som tas i narkose og som må vise typiske cøliakiforandringer) før NAV godtar diagnosen og han får grunnstønad resten av livet. Dette er et økonomisk valg, men siden det må tas en tynntarmsbiopsi i narkose kan det være vanskelig å finne en privatpraktiserende barnelege som gjør dette (muligens gjør de private sykehusene det).

Reduseres mengden gluten han spiser risikerer man at cøliakiforandringene i tynntarmen går tilbake og at forandringene i biopsien er for små til å kunne gi sikker diagnose, derfor må man spise glutenholdig mat helt t il biopsien er tatt.