– Den beste dagen i mitt liv!

✎ Tone Amundsen Nyvold 📷 Privat og TV2

---

Henriette sang seg inn i både mentorenes og det norske folks hjerter da hun deltok i The Voice på TV2 tidligere i år. Det ikke alle visste var at hun hadde hatt et ganske vanskelig år bak seg – og fortsatt ikke var helt i form. 

Henriette har alltid vært en litt over gjennomsnittlig aktiv jente med stort overskudd. Hun har trent kunstløp og dans, spilt håndball, vært med i kor og teater og musikaloppsetninger. Og fordi hun synes at alt er så morsomt, så har det gått lett å sjonglere de ulike aktivitetene. 

Men så på senhøsten 2020 var det noe som begynte å skurre. Henriette begynte å kjenne at kroppen ikke spilte helt på lag, og hun kjente seg mye sliten. Foreldrene tok henne med til legen, som kunne fastslå at hun hadde jernmangel. Og både foreldrene og Henriette pustet lettet ut, for det kunne jo fikses med litt jerntilskudd.

Likevel hanglet Henriette seg fram til sommeren, men hadde ingen utpregede magesymptomer før familien dro i et bursdagsselskap. Da fikk hun en akutt reaksjon på kakene, og de typiske cøliakiplagene begynte å bli mer framtredende. 

– Så da vi kom tilbake fra ferien, dro vi rett tilbake til legen, og da var veien til cøliakidiagnosen rask, forteller pappa Lasse Schei. 

1. september 2021 fikk hun diagnosen. Henriettes spontane reaksjon på å få diagnosen var: – Dette er den beste dagen i mitt liv! 

– Man kan bli litt redd og bekymret når ting ikke er som de skal med kroppen, sier Henriette. Derfor ble hun lettet over at det «bare» var cøliaki, og at legen sa at hun kom til å bli helt frisk etter tre måneder på glutenfri kost. Det skulle vise  seg å ikke stemme helt. 

Tung høst

– Vi trodde at det bare var å legge om kosten, og så skulle hun blir frisk. Magen ble fort bedre, men det var verre med formen, forteller mamma Kathrine Damhoff Schei.

Henriette slet med utmattelse, og hun hadde dager hvor hun ikke orket å gå på skolen, eller måtte få komme litt senere. Samtidig hadde hun et tett program den høsten, og skulle delta både i Billy Elliot og Putti plutti plott før jul

– Som foreldre er det tøft å se at barnet sitt sliter, skal man sette grenser eller ikke? Jeg kjente en del på det, og på usikkerheten om hvor lenge en slik utmattelse ville vare, sier mamma Kathrine. 

Foreldrene var veldig usikre på om det var riktig å la henne få fortsette, eller om hun burde ta en pause fra noe. Men så satte pandemien en stopper for Putti Plutti Pott, og hun sa fra seg rollen i Billy Elliot. 

Sangen fikk større plass

– Utmattelsen er det som har rammet meg mest, for jeg var så vant til å bruke kroppen min som et verktøy, sier Henriette. 

Hun trente fem, seks ganger i uka, men måtte slutte med både kunstløp, musikal og dans.

– Sangen var en periode det eneste som cøliakien lot meg holde på med da jeg var så utmattet. Det gjorde at sangen fikk enda større plass i livet mitt, forteller Henriette. 

Henriette sitter trygt mellom mamma og pappa i sofaen på hytta mens vi snakker sammen. Den samme sofaen som pappa Lasse sov på da Henriette muligens nevnte for ham at hun hadde meldt seg på The Voice – uten at han fikk det med seg. 

– Jeg meldte meg på The Voice fordi jeg hadde lyst til å gjøre noe som var veldig gøy. Det har vært en drøm siden jeg var liten. Jeg elsker å holde på med sang, så jeg tok en veldig spontan avgjørelse. Jeg gjorde det uten noen forventning om å få en tilbakemelding, det var bare for gøy. 

Men så, mens hun satt i bilen med foreldrene på sommerferie i fjor, fikk hun en mail fra TV2 om at hun kunne komme på audition. Og det var først da foreldrene fikk vite at hun hadde meldt seg på. 
 

– Utmattelsen er det som har rammet meg mest 

Scenevant

Å bli med i en produksjon som The Voice krever veldig mye mer jobbing enn det man ser på tv. Bare før deltagerne kommer til den første sendingen med «blind auditions» som vises på skjermen, så må deltagerne gjennom fire auditioner. 

– Det som var deilig å vite var at produksjonsteamet hadde 100 prosent troen på oss som var igjen etter alle rundene med auditions, forteller Henriette.

Konseptet med «Blind audition» er at dommerpanelet må velge deltagerne kun på stemmen – uten å se dem. 

– Jeg sang Hurt av Christina Aguilera, både fordi det er mye følelser i den sangen, og fordi jeg hadde sunget den mye mens jeg var syk. Sangen er gøy å synge og krever mye teknikk som jeg hadde lyst til å vise fram, forteller Henriette. 

Som yngste deltager imponerte hun dommerne stort, både med stemmen og at hun presterte på sitt beste da det gjaldt. Henriette er scenevant fra mange tidligere forestillinger, og kunstløp har vært en god skole. For hvis du faller, er det bare å reise seg igjen, forteller mamma og pappa.

God glutenfri mat

Både foreldrene og Henriette skryter veldig av den gode oppfølgingen fra The Voice, og å ha cøliaki på innspillingene var ikke noe problem. 

– Det var utrolig god mat der. Vi fikk bokser med mat, og på min stod det Henriette – cøliaki. Jeg fikk blant annet en burger der med glutenfritt brød, som er den beste glutenfrie burgeren jeg har smakt. 

– The Voice er jo en konkurranse. Har dette med utstemning vært vanskelig?

– Det har ikke vært så stort fokus på det i mitt hode. Jeg var veldig fornøyd med å «bare» ha kommet på «Blind audition», så alt etter det har vært en bonus. Jeg har bare kost meg og nytt opplevelsen. Jeg har jo hatt lyst til å komme videre hele veien selvfølgelig, men mest fordi det er gøy å få stå på scenen igjen og igjen. 

– Henriette er så utrolig målbevisst, samtidig som at hun tar det veldig chill, sier pappa Lasse. 

– Hun har alltid hatt den innstillingen til livet, også når hun går på skøyter. Hun gjør det fordi hun synes det er gøy å stå på scenen. Og da hun gikk ut av konkurransen sa hun at «jeg har fått vist det jeg kan».

Hanglete høst igjen

Det viste seg imidlertid at utmattelsen ikke slapp taket så lett likevel, og Henriette hanglet til og fra med varierende form hele høsten 2022 også. Da det bare var to uker igjen til «Blind auditon», så foreldrene at Henriette fortsatt ikke hadde det helt bra, etter en litt bedre sommer. 

– Jeg visste inne i meg at jeg hadde lyst til dette, men jeg kjente ikke helt på gleden akkurat der og da. Men mamma og pappa har nok oppfattet meg mer alvorlig enn det jeg selv gjorde, sier Henriette

– Når utmattelsen var så drøy – så kan man begynne å få negative tanker – og bli nedstemt. Da er det viktig å prate om det før det får utvikle seg til noe mer, sier Lasse. 

– Jeg kan jo ofte se i ettertid hvordan cøliakien har preget meg, selv om jeg ikke tenkte på det der og da. Jeg vet ikke om jeg har vært nedstemt akkurat – men plagsomt og utfordrende har det vært, sier Henriette. 

Et nytt legebesøk viste at hun igjen hadde veldig lave nivåer av jern, D-vitamin og B-12, og hun fikk nye tilskudd i litt større doser, og sakte, men sikkert har formen blitt bedre. 

Snakker mye sammen

Henriette har både en storebror og en lillebror, og det er ingen tvil om at dette er en sammensveiset familie som støtter hverandre.

– Jeg prater mye med mamma og pappa om ting, det er veldig viktig, sier Henriette. 

– Det er viktig med åpenhet og få lov til å kjenne på de negative tankene. Men du har klart å stå i det som er ubehagelig og akseptere at formen ikke er som den var, så du har vært veldig tøff i hodet, sier pappa til Henriette. 

– Det er viktig å ta tiden til hjelp. Får man negative tanker – så er det noe med å tenke at motgang er den største kilden til læring, selv om det er tøft der og da, sier pappa Lasse. 

– Ja, det har vært en tøff runde. Men jeg tar det litt som en selvfølge nå at jeg har måttet jobbe meg gjennom det, svarer Henriette. 

Viktig å tenke positivt

Henriettes optimistiske livssyn har også hjulpet henne til å takle overgangen til et glutenfritt kosthold.

– Jeg har tatt imot tips fra andre, og har også spurt om tilrettelegging der det har vært mulig og naturlig, sier hun.

– Jeg ble ganske positivt overrasket over hvor godt ting kan smake selv om det er glutenfritt. Folk har spurt om det er kjipt å få cøliaki når jeg har smakt glutenmat – men jeg må si at jeg ikke synes det er så ille. 

– Jeg pleier å lage mat med en venninne flere ganger i uka, og fant nettopp en vaffeloppskrift som var kjempegod. Jeg er ikke så veldig kresen, og så har jeg hele livet på meg til å finne gode glutenfrie oppskrifter, sier Henriette, med sin typiske positive innstilling til livet. 

– Hvordan har du det i dag?

– Jeg er fortsatt preget av cøliakien, men jeg føler meg mye bedre. Jeg er mye mer meg selv nå, men jeg tåler ikke like mye som før. Jeg kan for eksempel ikke sitte oppe i ferien og spille kort til klokka tre, det går ikke. Jeg må ha mer struktur i hverdagen, sier Henriette.

– Hvordan har det gått med skolen?

– Skolen har vært flink til å tilrettelegge for meg når jeg har vært utmattet. Og så har jeg hatt veldig motivasjon til å holde på med skolen etter The Voice, sier Henriette. 

Hun er også MOT-ambassadør på skolen, det vil si å være et forbilde for barn og ungdommer på å ta egne valg og stå for egne verdier, bry seg om andre og ta ansvar for at alle skal føle seg inkludert og at ingen skal føle seg alene.

– Det er noe jeg brenner for, sier Henriette.

Mer takknemlig

– Er det noe positivt med å få cøliaki?

– Cøliakien har gjort meg mer takknemlig. Nå kan jeg være takknemlig over at jeg har en god dag, for det er ingen selvfølge. Og jeg har også fått mye mer forståelse for andre som kanskje sliter. De trenger ikke forklare seg – om noe er vanskelig – så skjønner jeg på generell basis hvordan de har det. 

– Og så er det jo den erfaringen jeg har fått, man blir sterkere av å gå igjennom noe som dette, sier Henriette.
 

– Cøliakien har gjort meg mer takknemlig.

Snart fyller Henriette 16 år, og da er hun klar for øvelseskjøring, ungdomsliv og videregående skole – og for å fortsette med musikk. Henriette har noen hemmelige planer på gang, og vi kan bare glede oss til å følge med på Henriettes musikalske reise. 

Artikkelen ble første gang publisert i medlemsbladet, glutenFRI, 2-2023.