– Jeg takker cøliakien for den spennende karrieren
✎ Elin Reitan
📷 Ulrika Pousette (fra boken Smilla firar glutenfritt)
Allerede som femåring hadde svenske Smilla Luuk fremtidsplanene klare. Hun skulle åpne sin egen kafé fylt med den beste baksten hun kunne tenke seg. Men så fikk hun påvist cøliaki.
– Det var et stort nederlag for meg, men som femåring skjønte jeg heldigvis ikke mine egne grenser – og jeg bestemte meg for å lære meg å bake glutenfritt. Min mor bakte vanligvis ikke så mye, men vi prøvde oss frem med ulike oppskrifter.
Luuk ler.
– Men det var kjempevanskelig.
Støtten Luuk fikk fra sin mor har vært viktig, forteller hun.
– Mamma synes det var vanskelig når jeg fikk påvist cøliaki – rett og slett fordi hun som alle andre mødre ville at jeg skulle ha det bra, og ikke føle meg annerledes. Det var også derfor hun la inn så stor innsats på kjøkkenet.
Luuk mimrer tilbake.
– Åh, noen av tingene vi lagde smakte virkelig ikke godt. Men vi hadde det morsomt. Vi bakte sammen, og hun støttet meg.
Fra blogg til bok
Tross utfordringene med baksten fortsatte Luuk å eksperimentere på kjøkkenet.
– Etter hvert begynte jeg å bake på egenhånd, og jeg bakte mye.
Hun minnes hvordan hun mer eller mindre tilfeldig blandet ingredienser i en bolle. Noen av forsøkene mislyktes hun med. Andre var en stor suksess. Smått om senn ble hun ganske god på glutenfri bakst, forteller hun.
– Etter hvert skrev jeg ned oppskriftene jeg kom frem til. Men jeg ville samle dem i noe annet enn en notatbok, og derfor startet jeg en glutenfri blogg. Jeg var jo bare 13 år, så det var en veldig enkel blogg. Ikke noe fancy.
Dette til tross, hun fikk raskt mange lesere og god rangering på Google.
– Det var kjempegod timing, for på denne tiden var det ikke mange kokebøker eller andre oppskriftskilder for oss som ville bake glutenfritt. Folk kommenterte innleggene, og prøvde ut oppskriftene mine. Det var kjempegøy, sier Luuk.
Plutselig en dag, ble hun kontaktet av et svensk forlag.
– De lurte på om jeg ville skrive en kokebok. Da var jeg bare 14 år gammel. Men du vet, når man er i den alderen føler man seg litt voksen, og jeg tenkte at det å skrive en bok ikke ville bli et problem.
Luuk hoppet derfor i det, og ga ut sin aller første glutenfrie kokebok i en alder av 15 år.
– Da gikk jeg fortsatt på ungdomsskolen.
Boken solgte bra, og forlaget ba henne skrive en oppfølger.
– Etter hvert begynte jeg å bake på egenhånd, og jeg bakte mye.
– Ironisk
Siden den gang har Luuk publisert til sammen tre kokebøker. Hun driver fortsatt bloggen, har startet en YouTube-kanal, og har en podkast i samarbeid med den svenske cøliakiforeningen. Dessuten er hun oppskriftsutvikler for kôket.se, som er en del av TV 4.
Hun takker cøliakien for den spennende karrieren.
– Ja, det er litt ironisk, sier hun og ler.
– Jeg setter også stor pris på samholdet oss cøliakere imellom. Da jeg flyttet til USA for å studere, møtte jeg to andre jenter med cøliaki, og det var en umiddelbar match.
At hun fikk påvist cøliaki i svært ung alder, var på mange måter en tilfeldighet.
– Jeg hadde alltid vært en godtegris. Men en dag da jeg var rundt 5 år spurte mamma om jeg ville ha dessert, men jeg ville ikke ha. Jeg fortalte henne at jeg ofte fikk vondt i magen når jeg spiste dessert og godteri. Da skjønte mamma at noe var galt, og hun tok meg med til utredning.
– Følte du et savn etter hvetebakst da du var barn?
– Nei, egentlig ikke. Jeg fikk påvist cøliaki så tidlig, og jeg visste derfor ikke om noe annet.
Det var likevel enkelte situasjoner under oppveksten som var utfordrende, forteller 25-åringen.
– Jeg husker det var vanskelig når jeg skulle i bursdagsselskap, og det ble servert kaker som ikke var glutenfrie.
Luuks mamma gjorde sitt beste for at datteren ikke skulle føle et savn.
– Mamma ringte gjerne den jeg skulle i bursdag til for å høre hva som ble servert. Dersom det var noe jeg ikke kunne spise sendte hun med meg en pose med glutenfrie godsaker.
En annen episode hun minnes fra oppveksten er fra en heimkunnskapstime (Mat og helse) på ungdomsskolen.
– Jeg hadde en lærer som insisterte på at jeg skulle bake med hvetemel, fordi hun mente alle måtte lage det samme. Men jeg var så dårlig på det.
På dette tidspunktet hadde Luuk allerede sikret seg sin første kokebokkontrakt.
– Jeg visste ikke hvordan man bakte med gluten. For jeg hadde aldri gjort det før.
– Fikk litt sjokk
– Hva er den største utfordringen med å ha cøliaki i dag?
Og språkutfordringer, på begge sider, gjorde det vanskelig.
– Men jeg fikk litt sjokk, og det fikk meg til å tenke på hvordan det var i Sverige for noen år siden, forteller Luuk.
De siste årene har det nærmest blitt en trend å ikke spise gluten. Dette har både sine fordeler og ulemper, mener 25-åringen.
– Dette er en diskusjon jeg føler deler vårt community i to, sier hun, og refererer til cøliakere.
– På den ene siden er det veldig bra at glutenfritt har blitt en trenddiett fordi det har ført til bedre utvalg i butikker, og på restauranter og bakeri. Men på den andre side kan du bli møtt med holdninger, for eksempel når du går på restaurant, om at litt gluten er greit.
Dette bidrar til at Luuk føler et behov for å forklare at hun blir syk av gluten.
– De leste gangene sier jeg at jeg har cøliaki, for at folk skal forstå at jeg ikke kan få i meg litt gluten en gang. Jeg vil ikke bli sett på som en snobb som bare spiser glutenfritt fordi jeg er på en dum diett. Derfor påpeker jeg ofte at jeg blir syk av gluten. Jeg understreker at jeg ikke har valgt å leve glutenfritt.
– Du kan bli møtt med holdninger, for eksempel når du går på restaurant, om at litt gluten er greit.
– Det er litt frustrerende at folk tror jeg ikke spiser gluten fordi jeg vil være sunn og kul, legger hun til.
Vanskelig å mislykkes
Luuk deler gjerne sine beste tips til dem som ønsker å eksperimentere med glutenfri bakst.
– Start med å bake noe som krever en røre, fremfor en deig. Start med muffins, gjørmekake eller brownie. Dette er det vanskelig å mislykkes med.
Hun tipser samtidig om å investere i en silikonkjevle.
– Bruk bakepapir og en silikonkjevle når du ruller ut pizzaedeigen. Det verste med glutenfrie deiger er at de blir veldig klissete, men en silikonkjevle vil hjelpe deg, avslutter hun