Jeg har gluten-radar!
Tekst: Tjodunn Dyrnes Foto: Svein Finneide og privat
Vi får tak i Nils-Ingar Aadne (38) før han nå, i verste koronatiden, skal til Italia for å gå skirenn med proff-laget sitt «Team Kaffebryggeriet ».
– Eh - Italia-tur nå?
– Ja, koronaen gjør det jo litt vanskelig, men det blir mye testing og fokus på smittevern, så jeg tror det skal gå bra. Og så er det et løp for profflagene og ikke for mosjonister, så det blir ikke så veldig mange - for det hadde nok blitt vanskelig å gjennomføre nå, mener Nils-Ingar, eller Nilsi, som du kanskje kjenner ham som.
KOMIKER ELLER SKILØPER?
Det er som komiker Nils-Ingar først ble kjent, som fast innslag på «Senkveld» med Thomas og Harald og gjennom TV-serien «Komiker i arbeid» hvor han var med i to sesonger. Han har også hatt både soloshowog deltatt i forestilling sammen med andre.
Nå kan han avsløre at det til sommeren blir et nytt, landsdekkende soloshow med premiere i Tønsberg, «Da var det oss».
Vi krysser fingre for en sommer hvor vi igjen kan nyte sommershow sammen med andre.
– Men er du skiløper nå? Eller er du komiker?
– Jeg tenker at jeg er begge deler. Jeg har alltid trent, men da jeg var 33, startet jeg på et år hvor jeg i tolv måneder skulle trene som en proff – «Prosjekt toppidrett». Målet var å finne ut av hvor god man kan bli hvis man lever som en toppidrettsutøver i et helt år, forklarer Nils-Ingar.
Og han ble god, men ikke helt på toppnivå. Til det begynte han for sent, innrømmer han selv. Men god nok til at det kom en bok ut av prosjektet.
Men hvor god er han i dag?
– Jeg trener nok mer enn mange tror, selv om ikke det blir noen norgesmester av meg.
Koronapandemien har gjort livet vanskeligere for komikeren, men lettere for skiløperen. Når det ble vanskelig og umulig med show for komikeren, ble det mer tid til trening og konkurrering for skiløperen– så aldri så galt at det ikke er godtfor noe. Nils-Ingar tror nemlig at han er i sin livs skiform og det har også blitt tid til å utvikle en ski-app: «Ski-mentor» - en digital skitrener for skiglade på alle nivåer.
MANGLENDE VEKST
Nils-Ingar ble diagnostisert med cøliaki allerede da han var tenåring.
– Hvordan var din vei til diagnosen?
– Jeg hadde litt magetrøbbel, men ikke sånn at det påvirket meg i noen særlig grad. Kanskje hadde det ikke slått sånn ordentlig ut på meg da jeg var 14?
Den utløsende faktoren var at jeg som tenåring fant ut at jeg ikke vokste som jeg skulle, forklarer komikeren.
Det ble tatt en masse tester og prøver av Nils-Ingar, deriblant for cøliaki. Så vidt han vet, har han ikke cøliaki i familien.
– Hvordan reagerte du som tenåring på å få en livslang diagnose?
– Jeg kan ikke huske at jeg tok det så veldig tungt, sier han ettertenksomt.
MUTTERN BAKER
Komikeren vokste opp på gård med det han kaller en «ganske så driftig mor», også når det kom til matlaging. Dagen etter at han fikk diagnosen, hadde moren hans allerede organisert et privat bakekurs! Og etter det første bakekurset har hun vært hans faste baker og brødleverandør. 
– Det er litt artig. Jeg hentet brød nå sist for to dager siden – og nå er jeg 38 år, flirer han.
– Muttern er pensjonist nå og sier hun har tid til det, legger han til.
– Og så er hun opptatt, som så mange mødre, kanskje særlig overfor sønnene, at jeg skal få i meg nok mat. Hun vet jo at jeg trener mye og trenger bra påfyll, sier sønnen.
Mor Kari deler sjenerøst oppskriften med glutenFRIs lesere.
– Baker du selv?
Han sukker.
– Jeg håpet virkelig du ikke skulle spørre om det. Jeg har ikke interessen, så det gjør jeg lite. Men jeg lager jo glutenfri mat. Altså, det blir oftest enkel mat. Jeg spiser mye fisk og pasta, og glutenfri pasta er skikkelig godt. Og så spiser jeg ris, sier han.
GLUTENRADAR
– Jeg synes for øvrig det er ganske enkelt å leve glutenfritt i hverdagen nå, særlig når jeg er hjemme og ikke på reise. Det finnes masse gode produkter tilgjengelig. Og når du tenker over det – så finnes det jo bare gluten i tre ting: Bygg, rug og hvete. Lager du ren mat – er det jo ganske enkelt. En god, glutenfri middag er «a piece of cake», fastslår komikeren.
Det glutenfrie livet er altså stort sett uproblematisk for Nils-Ingar, men han kan røpe at han har utviklet noen spesielle ferdigheter gjennom sitt glutenfrie levesett.
– Jeg vil si at jeg har blitt ganske rå til å lese innholdsfortegnelser og så har jeg utviklet en skikkelig bra glutenradar!
– Glutenradar?
– Ja, en slags 6. sans for hva som kan inneholde gluten. Jeg skjønner det ut fra utseende på maten – gjerne på sausen – at her må det være gluten. Da sier jeg: «Hmmm, er du sikker på at denne er glutenfri? Denne tror jeg vi må sjekke». Og oftest har jeg rett – da er det gluten, selv om retten blir presentert som glutenfri, sier han fornøyd.
DET KJIPESTE MED Å HA CØLIAKI
Å ha cøliaki var litt mer utfordrende i ungdomsårene, innrømmer komikeren.
– Jeg syntes det var litt styrete at jeg ikke kunne spise det samme som de andre vennene mine da jeg vokste opp, og det synes jeg for så vidt fortsatt. Det kjipeste med å ha cøliaki, er å være til bry når man kommer på besøk. Det er så døllt å ikke kunne spise alt – og så blir folk så betutta og oppriktig lei seg når det viser seg at mat kan inneholde gluten, selv om de ikke hadde tenkt på det. Det hater jeg!
Heldigvis for komikeren hadde Peppes pizza glutenfri pizza allerede da han var ung. Sammen med vennene valfartet han til pizzakjeden, for at Nils-Ingar skulle kunne spise det samme som vennegjengen. Det ble en del pizza, for å si det sånn.
Han er fortsatt glad i pizza. Når vi snakker om gode glutenfrie spisesteder i Oslo, hvor han bor, kommer to pizzasteder han ofte har hentet take away pizza på nå i koronatiden opp, nemlig Lofthus samvirkelag og Grefsenkollen.
– Veldig, veldig god, glutenfri pizza, skryter han.
JÅLE-CØLIAKI
Samtalen dreier seg videre inn på det enkelte medier har kalt en motediett: De som spiser glutenfritt uten at de egentlig må gjøre det.
– Ohhh. Dette har jeg et ambivalent forhold til og det er noe jeg har brukt ganske mye som komiker. Her har du meg: Jeg har hard core cøliaki – og så har du de som har jåle-cøliaki. Det er sååå irriterende, stønner han.
– Ja, altså ambivalent forhold fordi det har jo også en fordel – at, fordi når mange etterspør glutenfritt, får man et større marked for glutenfri mat. Men det er ellers bare irriterende.
Hallo! Hvem ønsker seg cøliaki?
Og jeg leste om en kokk som var så sinna fordi folk sa de ikke tålte gluten. Så satte restauranten i gang med sine forberedelser til gjesten skulle komme for at de skulle få en god opplevelse og en glutenfri meny. Men når gjesten kom, sa de: Det går bra med litt gluten, altså... Greit med litt!!!
Han jobber seg opp i stemmeleie.
– Jeg har brukt cøliakien ganske mye på jobb. Gluten er jo et komisk ord. Og cøliaki høres litt stakkarslig og blodfattig ut. Kanskje det er derfor jeg har trent så mye og blitt i så god form, for å motbevise det… undrer han.
GLUTENJUKS
Mange foreldre opplever at barn og ungdom jukser med det glutenfrie kostholdet, spiser gluten, selv om de vet de ikke skal.
– Jukset du i oppveksten?
Han blir overrasket.
– Nei? Er det noen som gjør det? Jeg har aldri jukset, hvorfor skulle jeg det? Jeg blir jo dårlig av det. Det er det jo ikke verdt. Jeg har gått på en og annen smell, men det skjer sjelden, for jeg er nok veldig streng.
– Hvordan arter det seg om du er uheldig?
– Det er de vanlige greiene, tror jeg, som mageplager. Om jeg får i meg mye, får jeg feber og føler meg uvel, svarer Nils-Ingar.
Både som komiker og som skiløper er Nils-Ingar mye på farten, og han opplever at det å spise glutenfritt er vanskeligere på reise enn når han er hjemme.
– Ja, det tror jeg mange kan skrive under på. Det er ikke alltid lett å finne noe som er lettvint og glutenfritt på turné. Og flyplasser! Særlig i utlandet. De er ofte elendige. Jeg har spist mye poser med nøtteblanding! Men jeg har alltid med niste på turer – og mat til alle reiser, særlig utenlands – god müsli og tørrvarer.
Når han nå drar til Italia er det med kofferten full av glutenfri mat, selv om han mener Italia er et av de beste landene i Europa når det gjelder glutenfri kost – og mye bedre enn Frankrike.
– Når jeg er i Oslo er jeg mye på Baker Hansen, så det er et tips. De har mye gode og glutenfrie alternativer. Kjøper ofte med meg ting til reise her, som påsmurt og sånt. Jeg synes Oslo er en enkel by å leve glutenfritt i, sier han fornøyd.
MUGGENT OG HALVSTEKT
På turné i Norge er ikke glutenfri-livet alltid like enkelt. Komikeren forteller at mange ikke forstår at det å spise glutenfritt faktisk er et behov, og at man faktisk blir syk om man spiser gluten. Hans erfaring er at jo mindre steder han besøker er, jo dårligere er det glutenfrie tilbudet. Særlig på hotell.
– Jeg har fått mye rart til frokost, elendig glutenfri bakst. Muggent brød, for eksempel. Jeg mistenker at de bare bærer ut og inn samme brødet til en stakkar forsyner seg av det. Og supertørt brød som du kan bruke som svamp! Det suger til seg alt!
Og jeg har vært på hotell, dette tror jeg er en klassiker, som ikke forstår at halvstekt brød ikke er helstekt. Og serverer et ikke-stekt-brød på frokostbordet.
– Sier du i fra da?
– Eh… nei. Er vel litt konfliktsky og finner meg noe annet på frokostbordet. Men jeg burde kanskje si fra neste gang. Heldigvis er det jo også opplevelser helt i den andre enden av skalaen. Når du ber om glutenfritt brød, sier de: «Ja, selvfølgelig, vi skal bare varme det først.» Da vet du de har peiling, sier han fornøyd.
– Men nå kom jeg på et viktig tips! Det er en ting som er cøliakerens beste venn, noe som gjør livet minst to hakk bedre, kjøkkenmaskinen alle unge med cøliaki må kreve å få, den ultimate gaven til en med cøliaki, nemlig: brødristeren. Alle med cøliaki må få sin egen brødrister!
TO SLENGKYSS
Nils-Ingar høres både pigg og glad ut på telefonlinjen, men for rundt to og et halvt år siden mistet han kjæresten sin Ida Eide.
Det var ingen advarsler på forhånd. Den spreke langrennsjenta var i sitt livs form, men likevel: Under et mosjonsløp får hun hjertestans.
Den siste kommunikasjonen mellom de to er en tekstmelding Ida sendte Nils-Ingar rett før løpet med to slengkyss-emojis.
Ida føler seg dårlig et stykke uti løpet og går ut av løypa, så det tar tid før hun blir funnet, gjenopplivet og bragt til sykehus.
Nils-Ingar og familie på begge sider samler seg ved sykesengen. Ida er ikke ved bevissthet, men stabil. De får beskjed om å dra hjem om kvelden for å sove og samle krefter. Men om natten ringer de fra sykehuset.
De må komme, og det haster.
«Situasjonen er dramatisk forverret, så dere må komme med en gang, sa legen. Jeg vekket faren til Ida, som også sov i leiligheten, og så dro vi tilbake til sykehuset. Når vi kommer dit, får vi beskjed med en gang om at det ikke kommer til å gå bra, Det hadde gått for lang tid fra Idas hjerte stoppet til det begynte å slå igjen, og skadene var blitt for store», forteller Nils-Ingar i podcasten «Ida med hjertet i hånden».
Nils-Ingar har vært åpen om både dødsfallet og om sorgen – men også om livet med den herlige jenta, og tanker rundt fremtiden han må leve uten henne.
Han har i tillegg startet Ida Eides Minnefond, en stiftelse som har til formål å redde liv gjennom å øke kunnskapen om livreddende førstehjelp i norsk topp- og breddeidrett. Blant annet har stiftelsen delt ut utrolige 63 hjertestartere til idrettslag rundt om i Norge.
FINT, MEN KJEDELIGERE
– Så hvordan har du det egentlig i dag?
– I dag er livet fint. Jeg velger å se sånn på det. Nei, jeg ser sånn på det. Jeg bruker tiden på det jeg liker, men det er fortsatt et tomrom etter Ida.
Likevel merker jeg at det tar lenger tid mellom hver gang det kommer til overflaten. Sorgen går i perioder. Når jeg er veldig opptatt med ting, særlig kanskje med ting hun ikke var så tett involvert i, går det greiere. Mens savnet er sterkere i ferier og for eksempel i jula. Når vi var tett sammen.
Han blir stille.
– Men altså, hverdagen går fint og jeg trives. Den verste sorgen er jeg gjennom. Tror jeg, sier komikeren.
– Men livet er kjedeligere uten Ida. Det var så mye liv og trøkk i henne.
Bli medlem i en forening som jobber for dine rettigheter - meld deg inn her.
Artikkelen ble først publisert i medlemsmagasinet glutenFRI nr 1/2021.
