Har jeg potensiell cøliaki, med forhøyede blodprøver og negativ biopsi?
Hei, Jeg fikk påvist følgende resultater på blodprøve: Anti-Vevstransglutaminase IgA: > 100.0*H (referanse: < 4) Kommentar: Sterk positiv. Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG: 57*H (referanse: < 20) Kommentar: Positiv. Etter dette reduserte jeg noe på gluten i kosten, før jeg tok gastroskopi to uker senere. Da var alt normalt i tarmen og biopsi av tarmtottene var normal. Slik jeg har forstått det har jeg derfor såkalt "potensiell cøliaki". Hva er farene ved å spise litt gluten av og til når man har det? Vil det kunne føre til mer alvorlige sykdommer i det lange løp? Har aldri hatt særlige plager med magen eller allmenntilstanden ellers, og har ikke merket noe spesielt i det jeg sluttet å spise gluten heller.
Cølli, 12. februar 2024 17:59
Trond svarer
Cøliakiforandringene i tynntarmen kan være flekkvise, så cøliakisyke områder kan finnes ved siden av "friske" områder (de er ikke normale, men ikke påfallende syke heller). Blodprøvene dine var klart positive for cøliaki, så den cøliakispesifikke immunreaksjonen din er der. Din immunologiske aktivitet kan variere utover i livet og cøliakiaktiviteten er et produkt av mengde gluten du spiser x immunologisk aktivitet. Når du ikke får symptomer når du spiser gluten, og tenker at du bare kan redusere glutenmengden litt så går det bra, løper du en risiko for at dette utvikler seg og blir en mer aktiv cøliaki. Symptomene kommer gjerne snikende og ikke nødvendigvis med mage-tarmplager. Utmattelse, "hjernetåke"/konsentrasjonsproblemer, og andre diffuse plager som man tradisjonelt ikke forbinder med cøliaki (eller med sykdom i mage-tarmkanalen) er like vanlig. Ingen har nøyaktige data på hvordan det går med de som har potensiell cøliaki om de fortsetter på glutenholdig kost. Det er en dose-respons sammenheng, så desto mer gluten man spiser desto høyere sansynlighet er det for å få en aktiv cøliaki med tarmforandringer. Når man ser på personer som har gitt blod til blodbanken, har man kunnet følge disse over mange år. Blant de som hadde positive cøliakiprøver (men som aldri ble forsøkt diagnostisert), døde flere "før tiden" sammenliknet med de som ikke hadde slike antistoffer. Særlig var dette tydelig blandt menn. Blant disse var det nok også en del med udiagnostisert cøliaki i tillegg. Husk at 3/4 av alle voksne med cøliaki fremdeles er udiagnostiserte ifølge store screeningstudier (som egentlig har en aktiv cøliaki). Jeg vil anbefale deg å enten spise så mye gluten du bare kan en 6-8 ukers tid for så å ta en ny blodprøve og ny tynntarmsbiopsi ( i håp om at biopsien blir konklusiv), eller, alternativt starte med glutenfri kost (helt glutenfri) i minimum 6 mnd før du avgjør om du vil fortsette med en glutenfri kost. Det tar tid å bli frisk fra en cøliaki, og hvilke cøliakiplager du egentlig har, oppdager du først etter å ha vært glutenfri lenge nok til at du begynner å bli frisk.
Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 18.21
- Kategorier:
- Cøliaki
- Diagnostisering